Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ny rapport: Retten til brukerstyrt personlig assistanse har spilt fallitt
13 prosent av Ulobas medlemmer har fått færre timer med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) etter at rettigheten ble innført. I en ny rapport feller organisasjonen en hard dom over hvordan kommunene forvalter BPA-ordningen.
Vitneutsagn fra 704 medlemmer i Uloba – Independent Living Norge etterlater i sum et nedslående bilde av hvordan det står til med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) etter at den individuelle rettigheten kom på plass fra 1. januar 2015.
Utsagnene er samlet i Ulobas rapport «Mitt liv – mitt ansvar!», som ble presentert på et debattmøte i Oslo konserthus tirsdag 30. januar.
Og hovedkonklusjonen som trekkes i rapporten, er denne:
Utviklingen går feil vei. BPA er blitt en dårligere ordning etter at brukere under 67 år med høyt timetall fikk en individuell, lovfestet rett til å få BPA i sine hjemkommuner.
Færre timer, mer kontroll
Uloba-rapporten oppsummerer de mange fortellingene fra BPA-brukerne i disse punktene:
- 13 prosent av Ulobas medlemmer rapporterer at de har fått redusert timetall.
- Det innvilges færre timer til samfunnsdeltakelse og aktivitet, mens fokuset ligger på basale behov – ikke på retten til et likeverdig liv.
- Mange får mindre selvbestemmelse og styring med sin egen BPA-ordning. Det blir mer bruk av standarder og færre individuelle vurderinger.
- Bruken av kontroll, krav og rapportering øker. Ansvaret for funksjonshemmedes liv overtas av kommunen.
- Mange nektes å reise ut av kommunen med assistenter.
- Funksjonshemmede henvises til å bo på institusjon mot eget ønske.
Ingen vekst
I tillegg til å være en samling av erfaringer, viser rapporten også til tall som viser at det i løpet av de to første årene med BPA-rettighet bare er blitt 223 flere brukere totalt.
Dette til tross for at regjeringen på forhånd anslo at rettigheten vil omfatte 14 500 personer.
Og fortsatt er det nesten 80 norske kommuner som ikke har en eneste innbygger med BPA.
Rettigheten, med sine gode intensjoner, er i ferd med å spille fallitt.
- Prinsippet i brukerstyrt personlig assistanse – forkortet BPA – er at den enkelte funksjonshemmede selv organiserer den praktiske bistanden han eller hun trenger og er arbeidsleder for sine assistenter.
- På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
- BPA ble rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven fra 1. januar 2015. Det betyr at funksjonshemmede som oppfyller kriteriene, har en rett til å få sine tjenester organisert som BPA.
– Rettigheten, med sine gode intensjoner, er i ferd med å spille fallitt.
Det sa Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm ved innledningen til seminaret, før hun overrakte rapporten til statssekretær Line Miriam Sandberg (Frp) fra Helse- og omsorgsdepartementet.
«Feil lovverk»
Uloba er selv landets største organisator av tjenester innenfor BPA, men det er kommunene som fatter timevedtak og finansierer ordningene for den enkelte.
Og det er i kommunene problemene ligger, ifølge rapporten.
Problemene med å få BPA-rettigheten til å virke etter hensikten, skyldes at kommunene forvalter ordningen som en forlenget del av sine egne hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester, i stedet for å se BPA som et likestillingsverktøy.
– Det er en kollisjon mellom BPA-regelverket med sitt likestillingsperspektiv og helse- og omsorgslovgivningen der ordningen er forankret, sa Ulobas politiske leder Ann Kristin Krokan.
Sammen med politisk rådgiver Laila Bakke har hun hatt ansvaret for å utarbeide rapporten.
– Vi mener man bør vurderer å flytte BPA ut av kommunene. Og i hvert fall ut av helse- og omsorgstjenesteloven, konkluderte Krokan.
SAMMENFALLENDE FUNN: I panelet var virkelighetsbeskrivelsen rundt BPA den samme. Fra venstre: Politisk leder Ann Kristin Krokan, BPA-rådgier Hilde Sofie Nilsson, NHF-leder Arne Lein og pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen. (Foto: Ivar Kvistum)
Sammenfallende funn
I en paneldebatt under presentasjonen viste Handikapforbundets forbundsleder Arne Lein til at hans organisasjon også har lagd en undersøkelse om BPA-rettigheten, med mange av de samme funnene og konklusjonene.
Også regjeringens egen, bestilte evalueringsrapport peker i samme retning.
– Det er ikke tvil om hva som er problemet. Men jeg er usikker på hva som er svaret, sa Lein.
Han er altså ikke like sikker som Uloba på at BPA bør skifte lovgrunnlag. Og heller ikke statssekretær Line Miriam Sandberg var klar for å konkludere på det punktet.
