Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Gladys Sanchez holder innlegg mens deltakere følger konferansen på storskjerm.
VANSKELIGERE ENN FØR: Rettigheten har ikke ført til at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er blitt det frigjøringsverktøyet som var meningen. Det konstaterte interessepolitisk rådgiver Gladys Sanchez da hun presenterte en ny undersøkelse mandag. (Foto: Ivar Kvistum)

Vanskeligere å få BPA etter at rettigheten ble innført

30 prosent av de spurte i en ny undersøkelse sier de må nedprioritere personlig hygiene, dusj og tannpuss fordi de har for få timer brukerstyrt personlig assistanse. Flere enn før må klage fordi de får avslag på BPA.

Ivar Kvistum
Publisert 11.12.2017 20:27

Fra 1. januar 2015 fikk personer med høyt assistansebehov en individuell rettighet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Dette ble feiret som et viktig gjennomslag for funksjonshemmedes organisasjoner.

Men en ny undersøkelse fra Norges Handikapforbund tyder på at mange jublet for tidlig.

– Det virker som om det er blitt vanskeligere å få BPA etter at rettigheten kom på plass. Og det er blitt vanskeligere å få nok assistansetimer til å kunne leve et aktivt liv.

Det sa interessepolitisk rådgiver Gladys Sanchez da hun presenterte rapporten for tillitsvalgte og ansatte i Handikapforbundet mandag 11. desember.

Flere må klage på avslag

245 BPA-brukere under 67 år har besvart Handikapforbundets undersøkelse. Av dem sier 31 prosent at de måtte klage på søknaden om å få BPA.

Andelen er betydelig større blant dem som søkte om BPA etter at rettigheten ble innført, enn blant dem som hadde den fra før – henholdsvis 27 prosent og 39 prosent.

Det virker som om det er blitt vanskeligere å få BPA etter at rettigheten kom på plass. Og det er blitt vanskeligere å få nok assistansetimer til å kunne leve et aktivt liv.

En stor andel av klagene handlet om at søknaden om BPA var blitt avslått i kommunen. Blant dem som søkte før rettigheten, var det 47 prosent som krysset av for dette, mens andelen var hele 70 prosent blant dem som søkte etter rettighetsfestingen.

Mange må også klage på antallet assistansetimer de har fått tildelt.

Vanskeligst ser det ut til å være for barnefamilier. For gruppen barn og unge under 18 år, sier 57 prosent at de måtte klage.

Av dem måtte 71 prosent klage fordi de fikk avslag på søknaden, mens 47 prosent klagde på timetallet.

Funn i samme retning

Disse funnene peker i samme retning som evalueringsrapporten om BPA-rettigheten som regjeringen selv har bestilt.

Også her kommer det fram at flere enn før klager til Fylkesmannen på kommunenes BPA-vedtak.

Les mer om BPA-evalueringsrapporten her: FLERE KLAGESAKER ETTER AT ASSISTANSERETTIGHETEN BLE INNFØRT

Mindre selvbestemmelse

Grunnideen med BPA er at den enkelte funksjonshemmede selv skal være arbeidsleder for assistentene og selv bestemme hvordan timene skal disponeres.

Men ifølge spørreundersøkelsen fungerer det i stadig mindre grad slik.

Blant dem som var BPA-brukere også før rettigheten trådte i kraft, sier 83 prosent at de kan velge sine egne assistenter og bestemme hva de skal gjøre, når og hvordan.

Blant dem som fikk BPA etter at rettigheten ble innført, er det bare 49 prosent som sier det samme.

– Når det gjelder brukerstyring, svikter kommunene mer nå enn før rettighetsfestingen, konkluderer Gladys Sanchez.

Rammer barnas fritid

36 prosent av alle som har svart på undersøkelsen, sier at de ikke har nok assistansetimer til å dekke behovet sitt. Derfor må mange nedprioritere viktige sider av livet.

70 prosent sier manglende assistansetimer går ut over sosialt liv og fritidsaktiviteter. Blant unge under 18 år, gjelder dette alle: 100 prosent av dem som har svart.

30 prosent sier også at de må nedprioritere basale behov som personlig hygiene, dusj og tannpuss fordi de har for få timer.

– Det kan handle om at timene i utgangspunktet bare dekker det mest grunnleggende. Om man ønsker å være aktiv, er man tvunget til å nedprioritere for eksempel å dusje, sier Sanchez.

I aldersgruppen 18 til 30 år sier 70 prosent at de må nedprioritere organisasjonsliv og politisk arbeid. 36 prosent må ofre utdanning, og 43 prosent må nedprioritere eller kutte ut arbeid.

Mitt inntrykk er at folk slett ikke er kravstore når de søker om timer til BPA, selv om det finnes politikere som vil gi et slikt inntrykk. Tvert om er mange funksjonshemmede altfor beskjedne når de skal forklare egne behov.

– Mitt inntrykk er at folk slett ikke er kravstore når de søker om timer til BPA, selv om det finnes politikere som vil gi et slikt inntrykk. Tvert om er mange funksjonshemmede altfor beskjedne når de skal forklare egne behov, sier Gladys Sanchez.

13 prosent færre timer

Hovedtendensene i undersøkelsen som NHF har lagd, stemmer godt overens med en karlegging som BPA-samvirket Uloba nylig har gjennomført blant 700 av sine egne medlemmer, og som vil bli presentert i sin helhet på nyåret.

Undersøkelsen viser at 13 prosent av Ulobas medlemmer har opplevd å få redusert sine timevedtak etter at rettigheten ble innført.

(Rettelse, 15. desember 2017: I denne saken skrev vi opprinnelig at Ulobas medlemmer i gjennomsnitt hadde opplevd 13 prosent timenedgang etter rettighetsfestingen. Det stemmer ikke. Det er altså 13 prosent av medlemmene som har opplevd en reduksjon. Handikapnytt beklager feilen.)

Det bekrefter Ulobas spesialrådgiver Sunniva Ørstavik, som var til stede under presentasjonen på Handikapforbundets hovedkontor mandag.

Det er alvorlig at rettighetsfestingen av BPA faktisk har ført til mindre samfunnsdeltakelse enn før.

– Det er alvorlig at rettighetsfestingen av BPA faktisk har ført til mindre samfunnsdeltakelse enn før. Vi har ikke fått det likestillingsverktøyet som var meningen, men derimot en sammenrasking av tradisjonelle hjemmetjenester i en utvannet BPA-ordning.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Gladys Sanchez foran een vegg med NHFs ordsky.

OMSORGSFELLA: Handikapforbundets Gladys Sanchez mener omsorgstankegangen står så sterkt i kommunene at de har problemer med å forstå hva BPA er. (Foto: Ivar Kvistum)

Mener kommunene frykter BPA

Interessepolitisk rådgiver Gladys Sanchez mener at mange av funnene i Handikapforbundets undersøkelse kan forklares med kommunenes motstand og skepsis mot BPA som sådan.

– Kommunene er redde for en rettighet som fratar dem selvstyre og kontroll over tjenestetilbudet, samtidig som de frykter økte kostnader, sier hun.

Det er også ideologiske årsaker til at kommunene ikke har oppfylt intensjonene i BPA-rettigheten, mener Sanchez:

– Det er en lang tradisjon for omsorgstenkning i kommunene. Det gjør at de har vanskelig for å forstå BPA, som er et likestillingsverktøy.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.