Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Ung mann med beinprotese og skateboard sitter avslappet på bakken.
FORTSATT FOLKETRYGD: Sintef konkluderer med at proteser og andre ortopediske hjelpemidler fortsatt bør være finansiert av folketrygden, som i dag. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Sintef: Høreapparater og proteser bør fortsatt være betalt av folketrygden

Dagens formidlingsordning fungerer stort sett bra, og bør fortsette, konkluderer Sintef i en ny utredning.

Av Ivar Kvistum
Publisert 28.01.2020 12:42

 

På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet har forskningsinstituttet Sintef utredet alternative modeller for å finansiere og formidle høreapparater og ortopediske hjelpemidler, blant annet proteser og ortopedisk tilpassede sko.

«Et hovedinntrykk er at den nåværende todelte ansvarsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten (formidlingsansvar) og arbeids- og velferdsetaten (vedtaks- og finansieringsansvar) fungerer bra, og at saksbehandlingstiden i arbeids- og velferdsetaten utgjør en svært liten andel av det totale formidlingsforløpet», konkluderer Sintef i rapporten.

Den todelte modellen innebærer altså at det er spesialisthelsetjenesten som formidler disse hjelpemidlene, mens finansieringen skjer gjennom folketrygden, som for andre hjelpemidler.

Dermed sier Sintef nei til en foreslått modell der også finansieringen ligger i spesialisthelsetjenesten, altså helseforetakene.

Sikre likebehandling

Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund er tilfreds med at Sintefs mener også disse hjelpemidlene bør være finansiert i folketrygden.

– Vårt utgangspunkt har hele tiden vært at formidling av hjelpemidler skal ligge i folketrygden. Dette er et system som har vist seg å fungere godt, og det sikrer størst mulig grad av likebehandling, sier hun til Handikapnytt.

Detaljbilde av kvinne som setter på seg et høreapparat

TILFREDS: Hørselshemmedes Landsforbund er glad for at det slås fast at høreapparater er hjelpemidler som hører hjemme i folketrygden. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

En seier for hørselshemmede

Generalsekretær Henrik Peersen i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) mener Sintef-konklusjonen er en viktig seier.

– Vi er glade for at det nok en gang slås fast at finansieringen av høreapparater hører hjemme i folketrygden. Dette er helt i tråd med hva HLF har kjempet for i mange år, og en seier for alle landets hørselshemmede, sier Peersen til nettutgaven av magasinet Din Hørsel.

Fire modeller

Sintef utredet fire ulike modeller for formidlingen av høreapparater og ortopediske hjelpemidler i fremtiden:

  • Modell I: Videreføring av dagens todelte system, med forbedringspunkter.
  • Modell II: Overføring av forvaltningsoppgaver fra Nav til spesialisthelsetjenesten, med fortsatt finansiering gjennom folketrygden.
  • Modell III: Overføring av forvaltningsoppgaver fra Nav til Helfo, med fortsatt finansiering gjennom folketrygden.
  • Modell IV: Ansvar for formidling, forvaltning og finansiering lagt til spesialisthelsetjenesten (de regionale helseforetakene).

Dagens modell er at formidlingen av både høreapparater og ortopediske hjelpemidler ligger hos spesialisthelsetjenesten, men finansiert som en rettighet i folketrygden. Mens spesialisthelsetjenesten har ansvar for å utrede behov og begrunne søknader, har Nav ansvar for rammeavtalene med leverandører, behandle søknader og så videre.

Forskjellen fra annen hjelpemiddelformidling, for eksempel rullestoler, er at her der det kommunen ved ergoterapeut som utreder behov og begrunner søknader, mens Nav står for formidlingen og sørger for finansiering gjennom folketrygden.

Sintef ser flere muligheter til å forbedre dagens modell, blant annet bedre datasystemer og mer bruk av rådgivende spesialister.

Raskt og forutsigbart

Ekspertutvalget som utredet hjelpemiddelformidlingen i 2017, mente at lange formidlings- og saksbehandlingskjeder vil kunne medføre lang ventetid for den enkelte. Men dette har ikke Sintef funnet noen tegn til.

«Tvert imot viser kildene våre i spesialisthelsetjenesten, interesseorganisasjoner og blant brukerne til at saksbehandlingen i Nav er rask og forutsigbar. Ventetiden i formidlingsløpet er i større grad relatert til venting på utredning, og tilpasning av hjelpemidlene», heter det i Sintef-rapporten.

Klikk her for å gå til Sintefs rapport (ekstern lenke).


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.