Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Tove Linnea Brandvik på en talerstol, med rullestol. På veggen bak henne står teksten: Jeg tør å si ifra. Gjør du?
SKUFFET: Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i Norges Handikapforbund, mener regjeringen forspiller muligheter til å sikre et mer likestilt samfunn. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Skuffet over manglende satsing på likestilling i budsjettet

Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund finner skuffende lite i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som sikrer funksjonshemmedes likestilling når Norges skal gjenoppbygges.

Av Ivar Kvistum
Publisert 12.05.2020 15:05

Store krise- og tiltakspakker for å motvirke ødeleggende virkninger av koronapandemien preger det reviderte nasjonalbudsjettet som regjeringen la fram tirsdag.

Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund finner svært lite i forslagene som bidrar til økt likestilling i samfunnet, også for personer med nedsatt funksjonsevne.

– Min første reaksjon er at jeg er skuffet, sier Brandvik til Handikapnytt.

Likestilling i revers

På forhånd hadde Handikapforbundet gitt regjeringen innspill om hvor viktig det er at funksjonshemmedes menneskerettigheter ikke settes til side i krisetider. Men hun finner få spor av innspillene i budsjettdokumentene som er lagt fram nå.

NHF viser til flere eksempler på at funksjonshemmede er særlig hardt rammet. Brandvik frykter at krisen kan ha bidratt til å sette likestillingen i revers.

– Jeg tar det forbeholdet at jeg ennå ikke har rukket å gå gjennom alt i detalj, men jeg finner ingenting som gir føringer for hvordan vi bygger opp igjen et samfunn slik at det er for alle og ikke bare for noen, sier hun.

Jeg finner ingenting som gir føringer for hvordan vi bygger opp igjen et samfunn slik at det er for alle og ikke bare for noen.

Det viktigste krafttaket

Det viktigste grepet regjeringen nå kunne tatt for å sikre et mer likestilt samfunn etter koronakrisen enn før, er å få kommunene til å ta et krafttak for å sikre at skolene blir universelt utformet.

– Veikart skole er det aller viktigste forbedringspunktet i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, sier Tove Linnea Brandvik.

Veikartet er en plan som viser hvordan norsk skole kan være universelt utformet innen 2030.

Les mer: KREVER KORONA-TILTAKSPAKKE FOR UNIVERSELL UTFORMING AV SKOLER

– Regjeringen skal ut med mange pakker for å redde samfunnet. Men da må vi ikke gjøre det på en slik måte at samfunnet blir dårligere, sier Brandvik.

Nå er ikke siste ord sagt om revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har ikke flertall i Stortinget. Brandvik håper det fortsatt er mulig å få flertall for en satsing på universell utforming av skoler.

Utilstrekkelig dobling

At regjeringen legger opp til bortimot en dobling av bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år (AKT26), er i realiteten mye mindre imponerende enn det høres ut som, mener Brandvik.

– Det ser ut som et massivt løft. Men vi vet jo at budsjettposten i utgangspunktet er massivt underdimensjonert, og trolig holder varer ekstrabevilgningen bare til juni. Det vil i hvert fall ikke dekke resten av året, sier Brandvik og minner om NHFs primærstandpunkt: at ordningen blir en del av den ordinære formidlingsordningen.

– Dette er viktig i et folkehelseperspektiv. Aktivitetshjelpemidler er et verktøy for at folk skal kunne ha likestilt mulighet til å leve et aktivt liv, sier hun.

Les mer: 48 MILLIONER KRONER EKSTRA TIL AKTIVITETSHJELPEMIDLER

Barn og unge

En av krisepakkene som faktisk inneholder uttalte grep for funksjonshemmede, er de 400 millioner kronene som skal gå til barn og unge i en sårbar situasjon.

– Jeg er glad for en pakke som treffer barn og unge og som sørger for å gi dem et løft etter en vanskelig tid. Men vi må sette oss bedre inn i hva de enkelte tiltakene faktisk går ut på før vi konkluderer, sier hun.

Kravlista

Her er lista over NHFs forventninger til revidert nasjonalbudsjett som ble oversendt regjeringen 20. april:

  • Øk bevilgingene til implementeringen av CRPD, i tråd med anbefalingene fra FN.
  • Øk støtten til funksjonshemmedes organisasjoner, jf. FNs anbefaling økonomisk bærekraft
  • Sikre mulighetene til å leve et selvstendig liv og delta. Ingen kutt i rettigheter og stønader.
  • Styrk mulighetene til utdanning og arbeid. Gjeninnfør fire år som generell ramme for AAP (arbeidsavklaringspenger). Øk minstesatsen i AAP for unge under 25 år til kr. 250 000,-.
  • Sikre at kommunene har økonomi og retningslinjer til å ivareta barnets beste. Tjenestene må styrkes, slik at det offentlige tar sitt ansvar.
  • Sikre at alle barn kan gå på nærskolen. Realiser Veikartet for universell utforming, Bufdir.
  • Sørg for midler slik at BPA blir det likestillingsverktøyet regjeringen sier det skal være.
  • Sikre tilgangen til tekniske hjelpemidler og et aktivt liv. Tilgangen til hjelpemidler er viktigere enn noen gang. Vi forventer tilleggsbevilgning på minst kr 100 mill. til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Ortopediske hjelpemidler må fortsatt være i folketrygden.
Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.