Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Kjølstad står i en døråpning. Over døren står det skrevet på veggen: Vi gir mennesker muligheter
BRUKEREN I SENTRUM: Avdelingsleder Eva S. Kjølstad sier Nav Hjelpemiddelsentral Øst-Viken ønsker å være en sentral som har mye direkte kontakt med menneskene som bruker hjelpemidler.
Kjølstad står i en døråpning. Over døren står det skrevet på veggen: Vi gir mennesker muligheter

Slik virker en hjelpemiddelsentral

Slik virker en hjelpemiddelsentral

Erfaring og kunnskap er det viktigste produktet til en hjelpemiddelsentral – kjernen i det norske formidlingssystemet. Bli med på innsiden.

Ivar Kvistum (tekst og foto)
Publisert 18.05.2022 09:02

– Det første jeg vil si, er at vi er noe langt mer enn et lager. Det vi driver med, handler først og fremst om kompetanse.

Eva S. Kjølstad er avdelingsdirektør ved Nav Hjelpemiddelsentral Øst-Viken, og hun vil ha slått fast hovedbudskapet sitt med én gang når Handikapnytt er på besøk.

Innenfor det svært nøkterne industribyggets betongvegger er det utviklet og samlet store mengder kunnskap om hvordan tekniske hjelpemidler og riktig tilrettelegging kan gi mennesker med funksjonsnedsettelser et liv med størst mulig grad av frihet, deltakelse og selvhjulpenhet.

Dette er målet enten du trenger hjelpemidler for å komme deg rundt, for å kunne fungere i den egen bolig, teknologi for å kommunisere eller bistand med å legge til rette på arbeidsplassen din.

– Brukeren er i sentrum for alt vi gjør, understreker Kjølstad.

Brukeren er i sentrum for alt vi gjør.

Bilde av bygningen der hjelpemiddelsentralen holder til.

BAK FASADEN: Nav Hjelpemiddelsentral Øst-Viken vinner kanskje ingen arkitekturpris, men på innsiden foregår mye spennende.

Tett på brukerne

Nav Hjelpemiddelsentral spiller en nøkkelrolle i formidlingen av hjelpemidler i Norge, i tett samspill med kommunene.

I utgangspunktet er det en slik sentral i hvert fylke, men sentralen på Greåker i Sarpsborg skiftet navn til Øst-Viken da Østfold for noen korte år i historien ble fusjonert inn i storfylket Viken.

Dette er en mellomstor hjelpemiddelsentral med 52 ansatte. Den betjener 12 kommuner i det gamle Østfold med et samlet innbyggertall på rundt 300.000 mennesker.

30.000 av disse har på ett eller annet tidspunkt mottatt et hjelpemiddel fra sentralen, og 10.000 av dem mottok et hjelpemiddel i fjor. For 3000 av dem igjen var det for første gang.

– Vi her i Østfold har jo geografien på vår side og er velsignet med korte reiseveier, sier Eva S. Kjølstad.

Dahle sitter på en stol i verkstedet sitt og viser fram et nettbrettmed ASK-programvare.

KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI: Ingeniør Sven Dahle arbeider med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og andre IT-løsninger. App-løsninger på nettbrett har overtatt mange funksjoner som tidligere krevde dyre og tunge spesialløsninger.

For det skal være kort vei både til og fra hjelpemiddelsentralen. Statistikken viser at Nav Hjelpemiddelsentral Øst-Viken gjennomførte totalt 975 brukerkonsultasjoner i fjor, altså fysiske møter med hjelpemiddelbrukere enten på sentralen eller hjemme hos brukerne.

Det utgjør altså fire konsultasjoner i gjennomsnitt hver virkedag året gjennom, i tillegg til den løpende kontakten på telefon og e-post.

– Vi ønsker å være en sentral som er tett på brukerne. Men de siste årene har vi satset mer på å hjelpe kommunene til å bli i stand til å gjøre mer av jobben ved å løfte deres kompetanse, forklarer Kjølstad.

Ordentlig god på et felt

Kommunene er nemlig hjelpemiddelsentralens viktigste samarbeidspartner.

– Kommunen er både hode og hale i hjelpemiddelformidlingen. Det er de som har den tetteste kontakten med den enkelte innbygger, og som avdekker og utreder behov. Vi er andrelinjetjenesten som kommer inn med vår kompetanse og løsninger. Deretter overtar kommunene igjen med oppfølging og opplæring, forklarer Kjølstad.

Ikke alle kommuner har de samme ressursene til å ta sin del av ansvaret for formidling av hjelpemidler. Det er ikke engang alle småkommuner som har egen ergoterapitjeneste. Det må sentralen ta hensyn til i samarbeidet med kommunene; noen trenger tettere oppfølging og mer drahjelp enn andre for å sikre at hjelpemiddeltilbudet er fullgodt overalt.

Harlem jobber med en manuell rulllestol.

REPARASJON: Tekniker Kay Harlem fikser en røket vaier i ståfunksjonen på en manuell rullestol, slik at den virker som den skal igjen.

– Vår samlede erfaring gir oss naturlig nok en annen kompetanse enn en enkelt ergoterapeut ute i en kommune som skal innom alle typer problemstillinger. Du kan sammenlikne det med forholdet mellom et lokalsykehus og et spesialsykehus; du må opp i en viss mengde med saker for å bli ordentlig god på et felt. På sentralen har vi noen som bare jobber med syn, mens andre bare jobber med sittesystemer, og så videre. Samtidig vil jeg si at jeg har stor respekt for ergoterapeutene ute i kommunene og jobben de gjør, sier Eva S. Kjølstad.

Skreddersøm

Nav Hjelpemiddelsentral Øst-Viken formidlet hjelpemidler til østfoldingene til en samlet verdi av nesten 273 millioner kroner i fjor. 

Det aller meste av volumet er enkle standardvarer som rullatorer, dusjstoler og så videre. Da er det ikke nødvendig at den enkelte bruker har direkte kontakt med sentralen; kommunens egen veiledning er tilstrekkelig.

De brukerne som kommer hit, er de som trenger skreddersøm og tilpasninger, og som skal prøve ut ulike alternativer for å finne den beste løsningen.

– De brukerne som kommer hit, er de som trenger skreddersøm og tilpasninger, og som skal prøve ut ulike alternativer for å finne den beste løsningen. Ofte er flere fagpersoner involvert samtidig, sier Kjølstad.

Også leverandørene av hjelpemidlene er noen ganger med på slike utprøvinger, dersom det er hensiktsmessig.

– Men det er viktig for oss å ha kompetanse selv. De gode løsningene handler om så mye mer enn bare produktet, som posisjonering, trykksårproblematikk, kognisjon og så videre. Vi skal ha en fri rolle overfor leverandørene, og vi skal også følge prioriteringene i Navs rammeavtaler, understreker hun.

Sørensen rengjør en flyttbar personløfter.

GJENBRUK: Tekniker Johan Sørensen på lageret sørger for å pusse opp en personløfter som skal ut til en ny bruker. – Den blir så god som ny, forsikrer han.

Utlån og gjenbruk

Avdelingsdirektøren tar Handikapnytt med på en omvisning i hjelpemiddelsentralens indre.

Vi passerer noen elektriske rullestoler som står parkert i gangen. De skulle egentlig ikke vært der, men denne våren strømmer det på med returnerte hjelpemidler som skal gjennomgås og klargjøres for gjenbruk. I pandemitiden har mye hopet seg opp ute i kommunene, og nå kommer alt inn på én gang.

Retur og gjenbruk er nemlig en viktig del av hjelpemiddelformidlingen, forklarer Kjølstad. Mens 68 757 hjelpemidler ble levert ut av sentralen på Greåker i fjor, kom 32 535 tilbake fra kommunene.

Hjelpemidlene gis på utlån; de er ikke brukernes eiendom. Dermed skal de også tilbake til sentralen etter bruk, og helst ut igjen.

– Når noen trenger et hjelpemiddel, er førstevalget alltid gjenbruk, sier Kjølstad.

Tidsånden spiller på lag med denne delen av hjelpemiddelsentralens samfunnsoppdrag. Stadig flere hjelpemiddelbrukere har sansen for at ressursene utnyttes og brukes flere ganger, i hvert fall så lenge hjelpemidlene fungerer som de skal og ser presentable ut.

Kroppsnære deler som sitteputer og liknende blir uansett byttet, og produsentene legger stadig bedre til rette for at slike slitedeler enkelt lar seg skifte ut. På den måten blir også hjelpemidlene lettere å tilpasse til den enkelte.

Kjølstad og Værnesbranden i samtale i hjelpemiddelsentralens kontorer.

TOLKETJENESTE: Ikke alt handler om gjenstander. Hjelpemiddelsentralen har også ansvar for tolketjenesten for døve og hørselshemmede. Ida Værnesbranden (til høyre) forteller om en svært variert arbeidshverdag.

– Ta vare på hjelpemidlene

Om du opplever at det er ting du ikke lenger mestrer i hverdagen, bør du kontakte kommunen og be om en kartlegging av ergoterapeut. Ikke vent for lenge, råder avdelingsdirektøren.

– Fagpersonene kan finne løsninger når du beskriver hvilke utfordringer du har, sier hun.
Kjølstad oppfordrer deg til å ta godt vare på hjelpemiddelet du får fra sentralen. Sett deg inn i hvordan hjelpemiddelet fungerer, hvordan det skal vedlikeholdes, rengjøres, lades og så videre.

– Vær litt føre var og ikke vent til noe ramler av før du tenker på vedlikeholdet. Be gjerne om å få skiftet slitedeler før det er helt krise, råder hun.

Romberg viser maskinen som freser ut seteputene.

SPESIALITET: Løsningen med å 3D-scanne et avtrykk av sittestillingen og frese ut en eksakt kopi i skumplast, er utviklet lokalt på Greåker. Tekniker Tore Romberg viser hvordan det virker.

Kreativ kompetanse

Den frie kompetansen på hjelpemiddelsentralen får noen ganger kreative utløp som fører til helt nye løsninger. Nav Hjelpemiddelsentral Øst-Viken lager individuelt tilpassede sitteløsninger for dem som trenger mer støtte enn en standard sittepute, men uten at det er nødvendig med et støpt sete.

Man bruker en vakuumpute for å ta et eksakt mål av sittestillingen. Avtrykket blir så scannet i 3D, og dataene brukes til å frese ut en eksakt form i skumplast. Dermed har man en pute som er fullstendig individuelt tilpasset den som skal bruke den.

– Dette er en løsning som er utviklet av våre teknikere og terapeuter lokalt her hos oss, sier Kjølstad med stolthet.

Det er ikke utenkelig at denne selvutviklede løsningen kan bli en eksportartikkel til andre deler av formidlingssystemet.

Men det handler ikke bare om fysiske produkter og mekaniske løsninger. Hjelpemiddelsentralen har også ansvaret for tolketjenesten for døve og hørselshemmede. Også tilrettelegging for arbeid og utdanning er et viktig ansvarsområde.

Eva S. Kjølstad er utilslørt stolt av virksomheten hun leder og viser fram.

– Selv etter 26 år her kan jeg fortsatt bli litt satt ut når jeg tenker over hvor mangfoldig og spennende virksomhet dette er, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under.)

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Kommunen: – Sentralen er en viktig samarbeidspartner

– For oss i kommunen er samarbeidet med Nav Hjelpemiddelsentral helt nødvendig. Det er ikke bare fordi de fatter vedtakene om hjelpemidler, men fordi de har en viktig funksjon som rådgiver for oss, særlig i de kompliserte sakene.

Det forklarer Kjærsti Skjøren Lassen, avdelingsleder for ergoterapitjenesten i Sarpsborg kommune.

Hun mener det er svært viktig at hjelpemiddelformidlingen framstår som en enhetlig tjeneste for den enkelte bruker, selv om det er mange ulike instanser som er inne i bildet samtidig.

Hjelpemiddelformidlingen handler ikke bare om fysiske gjenstander, men om ulike løsninger som skal virke sammen for at den enkelte skal kunne leve aktivt og selvstendig, både innenfor og utenfor eget hjem.

– Dette er et veldig komplisert og komplekst system. Det er ikke lett å vite hva som er kommunens ansvar og hva som er Navs ansvar, med mindre du er spesielt interessert. Derfor er det så viktig at den enkelte bruker får god informasjon og ikke opplever at ansvaret blir skjøvet fra den ene til den andre. Vi er opptatt av å få fram at det er Nav som gjør vedtakene, mens vi kartlegger behovene og begrunner søknadene. God informasjon skaper også riktige forventninger til hva som er mulig å få til. Her spiller Nav Hjelpemiddelsentral en viktig rolle, sier Kjærsti Skjøren Lassen.

Portrett av Anders Hauge Olsen.

INFORMASJON: Brukerutvalgsleder Anders Hauge Olsen frykter at behov ikke fanges opp av hjelpemiddelformidlingen.

Brukerne: – Må fange opp behovene

For folk som er i systemet og allerede går hjelpemiddelformidlingen stort sett greit, både på kommunalt nivå og i Nav. Utfordringen og bekymringen er dem ikke får behovene sine oppdaget og ikke blir fanget opp.

Det mener Anders Hauge Olsen, som de siste fire årene har ledet brukerutvalget ved Nav Hjelpemiddelsentral Øst-Viken.

– Brukerutvalget er en kanal for å gi tilbakemeldinger til sentralen. Dialogen med ledelsen ved sentralen er viktig for stadig å forbedre systemet, sier han.

Samtidig peker brukerutvalgslederen på et udekket behov.

– Det er antakelig mange der ute som kan trenge hjelpemidler uten å vite hva som finnes eller hvordan man kan skaffe dem, sier han.

Brukerutvalgslederen mener derfor det er nødvendig å spre mer kunnskap om hjelpemidler og hjelpemiddelformidlingen til flere.

***

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 02/22.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.