Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Nærbilde av en kvinne sokm får montert et cochleaimplantat.
DISKRIMINERT PÅ GRUNN AV DENNE: Kvinnen som søkte vaktmesterjobben, er hørselshemmet og bruker et cochleaimplantat. Diskrimineringsnemnda mener dette er grunnen til at hun ikke fikk jobben. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB)

Sykehjem felt for å diskriminere hørselshemmet jobbsøker

Kvinnen ble først ansatt i stillingen som vaktmester. Men så trakk arbeidsgiveren jobbtilbudet tilbake – fordi hørselshemningen gjør at hun ikke kan snakke i telefonen.

Av Ivar Kvistum
Publisert 08.11.2021 12:03

«Er du glad, sosial og ikke minst handy?»

Slik søkte sykehjemmet etter en ny vaktmester i mars i fjor.

Den 44 år gamle kvinnen mente hun var kvalifisert og søkte jobben.

Og det mente arbeidsgiveren at hun kunne være også og kalte henne inn til et intervju.

To intervjuer og jobbtilbud

I dette førstegangsintervjuet stilte daværende vaktmester og sykehjemsbestyreren spørsmål om kvinnens nedsatte hørsel og om cochleaimplantatet som hun bruker.

Cochleaimplantat er et hjelpemiddel som gjennom elektrisk stimulering av hørselsnerven kan gi døve og sterkt hørselshemmede mulighet til å oppfatte lyd og tale. Det er et alternativ for personer som ikke har tilstrekkelig hjelp av høreapparat, ifølge Oslo universitetssykehus.

Kvinnen kommuniserer godt muntlig, behersker elektroniske hjelpemidler og kommuniserer skriftlig uten problemer. Cochleaimplantatet gjør imidlertid telefonsamtaler vanskelig.

Tredjegangsintervju og avslag

Senere våren 2020 ble hun innkalt til andregangsintervju. Der var hørselshemningen ikke tema i det hele tatt, og kort tid etter fikk hun en e-post med tilbud om jobben. Hun takket ja samme dag.

Men noen få dager etter kom en ny e-post fra sykehjemsbestyreren. Der fikk kvinnen beskjed om at ansettelsen var trukket tilbake. Begrunnelsen var at også HR-lederen og eiendomssjefen ville være med og intervjue henne.

Hun ble innkalt til et tredje intervju, der også de to var til stede.

Og da var det 44-åringens nedsatte hørsel det handlet om. Hun ble blant annet spurt om når hun ble døv, hvordan hun kunne kommunisere med andre, og om hun kunne snakke i telefonen.

Fem dager etter fikk hun beskjed om at hun ikke hadde fått jobben likevel.

Og to måneder senere ble stillingen utlyst på nytt, med samme tittel som sist. En annen person ble ansatt i jobben.

Tok saken til nemnda

Kvinnen mener hun ikke fikk jobben på grunn av hørselshemningen og tok saken til Diskrimineringsnemnda. Og at det kokte ned til at det er vanskelig for henne å kommunisere med telefon.

Men arbeidsgiveren gir en annen forklaring. Via advokaten som representerte dem i nemnda, tar man selvkritikk for ansettelsesprosessen, men hevder den skyldes feilvurderinger av kvinnens kompetanse.

En korrekt gjennomført prosess ville medført at hun aldri ville blitt tilbudt jobben basert på en vurdering av kandidatenes kompetanse, hevder arbeidsgiveren.

Og at forskjellsbehandlingen uansett er lovlig fordi det å kunne snakke i telefon er helt nødvendig i stillingen for å kommunisere med beboerne.

Nemnda: Det finnes løsninger

Nemnda kom i sin behandling til at kvinnen ble diskriminert på grunn av funksjonsnedsettelse i ansettelsesprosessen og mener det er overveiende sannsynlig at det er hennes hørselshemning som er den egentlige årsaken til at hun likevel ikke fikk jobben.

Nemnda mener også at det finnes mange nok alternativer til kommunikasjon som ikke gjør det nødvendig å forskjellsbehandle kvinnen på grunn av funksjonsnedsettelsen.

Kvinnen krevde erstatning. Det mener nemnda at det ikke er grunnlag for å gi. Men hun ble likevel tilkjent 40 000 kroner i oppreisning.

«Ved vurderingen har nemnda sett hen til at saken gjelder direkte forskjellsbehandling, og at det er inngripende å først bli tilbudt fast ansettelse i en stilling man innledningsvis blir ansett som kvalifisert for, for så oppleve at tilbudet blir trukket på grunn av funksjonsnedsettelse. Dette skaper stor usikkerhet for en jobbsøker, blant annet med hensyn til forventet, fast inntekt», skriver Diskrimineringsnemnda i sin vurdering.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.