Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Guro Helene Sørdalen.
UTELATT: Guro Helene Sørdalen i Unge funksjonshemmede lette etter spørsmål om funksjonshemmede i medienes valgomater. Forgjeves. (Foto: Privat)

Valgomater helt uten funksjonshemmede

Ikke et eneste spørsmål om funksjonshemmedes likestilling og rettigheter har fått plass i de store medienes valgomater. Norges største minoritet blir politisk usynlig, mener Guro Helene Sørdalen i Unge funksjonshemmede.

Av Ivar Kvistum
Publisert 07.09.2021 09:37

Du får spørsmål om alt fra hva du mener om avvikling av pelsdyrnæringen til fergefritt E39 og forbud mot konverteringsterapi.

Men ikke om du mener det bør være en tidsfrist for universell utforming av skoler eller samfunnet for øvrig.

 Ikke om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) bør inn i norsk menneskerettslov.

Og heller ikke om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) bør ut av helse- og omsorgslovgivningen.

– Tiet i hjel

Ikke en eneste av valgomatene til de største mediene i Norge stiller ett eneste spørsmål som handler direkte om funksjonshemmede.

– Vi blir tiet i hjel. Når funksjonshemmede ikke snakkes om, blir vi heller ikke sett eller husket i politikken, sier Guro Helene Sørdalen.

Vi blir tiet i hjel. Når funksjonshemmede ikke snakkes om, blir vi heller ikke sett eller husket i politikken

Hun er styremedlem i Unge funksjonshemmede fra Norges Blindeforbunds Ungdom og er provosert av at valgomatene ikke inkluderer funksjonshemmede.

Lenger ned i saken kan du lese hvordan politisk journalist Solveig Ruud i Aftenposten forklarer utvalget av spørsmål i valgomater.

Andre minoriterer er med

Guro Helene Sørdalen prøvde først NRKs valgomat og fant ingenting om.

– Da ble jeg så irritert at jeg prøvde alle fra de største mediene. Og det var ingenting om funksjonshemmede der heller, sier hun.

Hun fant derimot flere spørsmål som handler om andre minoriteter, men ikke den hun selv representerer – som er Norges største.

– Det var spørsmål om konverteringsterapi og et tredje juridisk kjønn. Men ikke noen av sakene som funksjonshemmedes organisasjoner er opptatt av.

Også Handikapnytt svarte seg gjennom de største medienes valgomater, med samme resultat som Sørdalen fikk: Ingenting.

Hva med CRPD, BPA og universell utforming?

Hun mener det er flere politiske problemstillinger som både er viktige nok og aktuelle nok til å kunne være med i valgomatene. Årets kamp om å få CRPD inn i menneskerettsloven er en av dem. En forpliktende tidsfrist for universell utforming av skoler og retten til brukerstyrt personlig assistanse er andre eksempler.

– Dette er spørsmål som handler om retten og muligheten til å leve et verdig liv eller ikke. Jeg mistenker at om det hadde handlet om diskriminering av en annen gruppe, ville det hatt høyere nyhetsverdi, sier hun.

Sørdalen tror det kan handle om uvitenhet når politiske saker om funksjonshemmede ikke er med i valgomatene. Eller at redaksjonene ikke synes de er viktige nok.

Leter etter skillelinjer

Men dette blir avvist av Solveig Ruud. Hun er politisk reporter i Aftenposten og har lagd valgomater siden 2009. Det er helt andre hensyn som bestemmer hvilke problemstillinger som kommer med, forklarer hun.

Det aller viktigste er at spørsmålene er egnet til å skille partiene tydelig fra hverandre, og at de er enkle å forstå av alle så langt det lar seg gjøre.

– Inkorporering av CRPD blir et litt for komplisert spørsmål i denne sammenhengen, sier hun.

Ulv og universell utforming

Universell utforming av hele samfunnet eller av grunnskoler er heller ikke godt egnet i valgomater, av en annen årsak:

– Det er fordi svaret ditt sier mer om din egen situasjon enn om hvilket parti du sokner til. Det blir litt som spørsmål om ulv; svarene varierer mer etter hvor du bor i landet enn om hvilket parti du skal stemme på, forklarer Ruud.

I årets utgave av Aftenpostens valgomat er det rett nok spurt om ulvepolitikk. Solveig Ruud synes egentlig at det «forkludrer» litt.

– En valgomat er ikke en meningsmåling. Målet er å finne spørsmål som skiller klar mellom partiene, sier hun.

En valgomat er ikke en meningsmåling. Målet er å finne spørsmål som skiller klar mellom partiene.

Det er også et poeng å sette sammen og vekte spørsmålene slik at de tegner et bilde av leserens politiske syn som henger sammen; får du SV som førstevalg, skal du helst ikke få Frp som andrevalg, men heller Arbeiderpartiet eller Rødt, for eksempel.

Flere klager

Handikapnytt er ikke den første som kontakter Solveig Ruud for å etterlyse bestemte temaer i Aftenpostens valgomat. Hun forteller at flere har kontaktet avisen for å klare over at spørsmål om alt fra vindkraft til arbeidsliv og økende sosiale forskjeller ikke er med.

Avisen Vårt Land spør i dag hvorfor valgomater ikke spør mer om kulturpolitikk. Svaret fra nyhetssjef Kyrre Nakkim i NRK minner om Solveig Ruuds:

– Skillet mellom privat og offentlig er det viktigste skillelinjen. Når vi skal hjelpe velgerne, er ikke kulturpolitikk det som skiller mest, sier Nakkim til Vårt Land.

Avisen skriver at valgomatene blir stadig viktigere. Over halvparten av velgerne tok slike partitester før stortingsvalget i 2013.

Kjære leser 🙂
Vil du hjelpe Handikapnytt med å lage flere saker som den du leser nå? Da kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt.
Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen

Samfunnsoppdrag

Guro Helene Sørdalen reagerte sterkt nok til at hun skrev et debattinnlegg der hun klagde på valgomatene. Innlegget var særlig rettet mot NRK, som hun mener ikke oppfyller sitt samfunnsoppdrag når de overser funksjonshemmede i valgomatene.

Innlegget ble publisert i Dagsavisen, etter at det ble avvist av NRK. Hun fikk både positive og negative reaksjoner.

– Mange i miljøet av engasjerte funksjonshemmede var enige med meg, men det var også noen som sa at vi ikke kan henge oss opp i alt.

Her er alternativene

Hvis det er viktig for ditt partivalg hva partiene mener i de viktigste spørsmålene for funksjonshemmedes likestilling, trenger du likevel ikke pløye gjennom alle partiprogrammene, selv om temaet glimrer med sitt fravær i valgomatene.

Norges Handikapforbund har vurdert hvor gode partiprogrammene er nettopp på disse spørsmålene.

Les mer her: RØDGRØNNE GJØR RENT BORD I HANDIKAPFORBUNDETS PROGRAM-ANALYSE

Uloba – Independent Living Norge har også laget en valgomat som tar utgangspunkt i åtte påstander om brukerstyrt personlig assistanse og funksjonshemmedes menneskerettigheter. Du finner Ulobas valgomat her (ekstern lenke).


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.