Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Nå har’n Per fått det slik som han vil
Per Fagerhøis Mercedes Vito er skreddersydd for å møte behovene til en aktiv idrettsmann og en bevisst bilentusiast. Er dette Norges lekreste handikapbil?
Tekst og foto: Ivar Kvistum
BILENTUSIAST: Når jeg først skal ha en bil i elleve år, vil jeg at den skal være litt spesiell, sier Per Fagerhøi.
”Ja, nå har’n Per fått det slik som han vil,” nynner vi i ”Hompetitten”, Alf Prøysens gamle vise om bildrømmen som har gått i oppfyllelse. Den aktive idrettsmannen Per Fagerhøi fra Krokstadelva i Buskerud har virkeliggjort sin bildrøm og skaffet seg et framkomstmiddel som ikke bare tilfredsstiller praktiske behov, men som også er en pryd for både gårdsplass og landevei.
– Denne bilen passer meg som hånd i hanske, sier Per med et smil.
Helt fram til Paralympics i Vancouver i 2010 konkurrerte Per i skisporet på toppnivå. Om sommeren holdt han et tilsvarende nivå på sykkel. Fortsatt trener han svært aktivt i begge disipliner, men utviklingen av muskelsykdommen Charcot-Marie-Tooth (CMT) har satt en stopper for konkurranser på elitenivå.
I stedet har han skiftet konkurranseidrett og valgt å satse seriøst på rullestolcurling, og han har like godt kvalifisert seg plass på det norske landslaget, som i februar deltar i VM i Sør-Korea.
– Også i en konsentrasjonsidrett som curling er det en stor fordel å være i god fysisk form. Jeg må komme meg ut i skisporet og på landeveien så ofte som mulig, sier Per.
INN SIDEVEIEN: Sidemontert rampe gjør det mye enklere for Per å fylle bilen med bagasje uten at passasjen til førersetet blir sperret.
Grundig hjemmelekse
Så da han ble nødt til å melde overgang til gruppe 2-bil, var det svært viktig for sportsmannen fra Nedre Eiker at kjøretøyet møter hans personlige behov som fysisk aktiv. Før det første møtet med Navs bilsenter hadde han lagt mye arbeid i hjemmeleksa.
– Jeg hadde forberedt meg som om jeg skulle opp til eksamen, sier han.
Per stilte på møtet med en skriftlig liste med spesifikasjoner til ombyggingen av den nye bilen, og han kunne argumentere for betydningen av hvert eneste punkt. Dermed fikk han også gjennomslag for alt.
– Jeg møtte Nav med sunne, fornuftige argumenter som tok utgangspunkt i at jeg skulle ha en bil som passer for meg.
FLEKSIBELT: Det skinntrukne baksetet kan felles ned slik at Per får en benk å skifte på før og etter en treningsøkt. Skinn gir bedre bevegelighet og større holdbarhet mot fukt, slitasje og svette.
Praktisk bagasjeløsning
Det snør tett når Per viser fram Vito’en til Handikapnytt. Vanskelige fotoforhold, men det passer i grunnen bra likevel. For denne bilen er tilpasset et aktivt vinterliv. For det første: Firehjulsdriften er et must for i det hele tatt å komme seg ut til skiterrenget.
– Det er grisebratt der jeg trener, forklarer Per.
Pers funksjonsnedsettelse tilsier at han normalt ville blitt tilbudt en bakmontert rampe, men Per ville ha sidemontert rampe, ut fra skyvedøra midt på bilen. Dette er viktig for at han skal få med seg mest mulig ski og utstyr. Han kan dytte skiene inn under baksetet og fortsatt ha fri bane inn til førersetet, nesten uansett hvor mye bagasje han skal ha med seg. Med en bakmontert rampe ville atkomsten blitt blokkert av bagasje, enten han skulle inn eller ut av bilen.
Selve skyvedøra drives med lufttrykk og ikke elektrisitet. Det gir større kraft og driftssikkerhet. Og bilen har et kraftig dieseldrevet varmeapparat som sikrer lun kupevarme også i sprengkulde.
Rullende garderobe
Mye av innredningen er valgt med tanke på at denne Vito’en er en rullende idrettsgarderobe. Bakseteryggen er motorstyrt og kan legges helt ned slik at setet blir en divan. Det bruker Per når han skal skifte til og fra treningstøy.
Alle setene i bilen har skinntrekk. Det gir bedre holdbarhet og lettere renhold når de skal brukes av en bilist som er gjennomsvett etter en treningsøkt. Stoffseter ville ikke tålt en slik påkjenning særlig lenge.
– Dessuten har jeg mye lettere for å bevege meg på et skinnsete, rett og slett fordi det er glattere.
Og som en siste, elegant garderobedetalj: Vinduene i bilen er sotet, slik at det ikke er mulig å se inn i bilen når sjåføren skifter.
Førersetet er svingbart slik at det er lett å ta seg over i det fra rullestolen. Det spesielle, imidlertid, er at passasjersetet ved siden av er utstyrt med samme funksjon; også dette setet kan snus 180 grader rundt. Hensikten er enkel: Da kan Per komme seg til passasjersetet de gangene kona hans overtar rattet.
DOBBEL SNURR: Begge framsetene kan snus rundt, slik at Per også får tilgang til passasjersetet. Dermed kan kona overta rattet.
Velutstyrt skyss
Det er ikke bare det rent funksjonelle som gjør at Pers Vito skiller seg ut fra mengden. Han har også forsynt seg med god appetitt fra leverandørens liste over ekstrautstyr: 18 tommers lettmetallfelger, svingbare bixenon hovedlys, grill med kromlameller, aluminiumsdekor på dashbordet, sort metallic-lakk, lakkerte støtfangere, sidelister og speil, skinntrukket multifunksjonsratt og girspak, forniklede takskinner og integrert hengerfeste.
Alt dette er selvsagt ikke noe som Nav har betalt. Men for Per har det vært viktig å få ”stæsjet” på plass.
– Som kona sa til meg: Denne bilen skal du ha de neste elleve årene. Da kan du like gjerne utstyre den sånn som du vil ha den.
Per har flere argumenter:
– Klart det teller mye for meg å ha en fin bil. Jeg ønsker at funksjonsnedsettelsen min skal prege hverdagen så lite som overhodet mulig. Det innebærer blant annet at jeg ikke vil at bilen min skal se ut som en handikapbil, men være så anonym som mulig. Og når jeg likevel må ha den i elleve år, gjør ekstrautstyret at den framstår som moderne og fin lenger, forklarer Per.
Han peker på lettmetallfelgene som et eksempel. Selv om standard stålfelger gjør nøyaktig samme nytta, gir de blanke aluminiumshjulene bilen et helt annet preg; den går fra å være kassebil til litt limousin.
Per irriterer seg litt over at festet til rullestolrampa under skyvedøra ikke er lakkert i bilens farge. Ennå. Det er en investering han har tenkt å koste på seg senere.
GROMT MED KROM: Forskjellen på kassebil og limousin ligger i detaljene.
Fungere for deg
Per Fagerhøi har bare gode erfaringer med Nav og Navs bilsenter. Han er overbevist om at det skyldes om hans egne forberedelser og saklighet når det gjelder å dokumentere egne behov. Dette er også hans råd til andre.
– Når du skal ha bil eller andre hjelpemidler, er det viktig å tenke nøye gjennom ditt eget behov på forhånd. Gjør dine undersøkelser og tenk over hva du trenger. Ikke heng deg opp i hva andre har, men ta utgangspunkt i din egen situasjon. Du skal ha en bil eller et hjelpemiddel som fungerer til deg. Min erfaring er at Nav er positiv så lenge du kan argumentere godt og saklig, sier Per Fagerhøi.
Før han laster opp bilen med ski, skiutstyr og stryker til skogs.
