Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Skreddersøm på samlebånd
Permobil har tatt spranget fra svensk håndverk til global industri. Men fortsatt er målet å skape skreddersydde løsninger for hver enkelt bruker. Bli med bak kulissene og se hvordan en elektrisk rullestol blir til.
Tekst og foto: Ivar Kvistum
UTVIKLINGSSJEF: Åke Melander leder arbeidet med å skape nye løsninger hos Permobil.
– Hur man utvikler en ny rullestol? Nei, altså, det er slik at … man bare …
Åke Melander vrir seg litt i stolen, vet ikke helt hvor han skal begynne for å forklare. Lederen for de omtrent 50 ansatte i Permobils utviklingsavdeling har ikke brukt mange av sine 30 år i bedriften på polert powerpointpreik. Blikket flakker bak brilleglassene før han bestemmer seg.
– Hvis du legger igjen kameraet her ute, skal du heller få være med og se selv.
Som første journalist noensinne får Handikapnytts redaktør bli med inn i Permobils aller helligste.
Hockey og rullestoler
Vi befinner oss i Timrå, en udramatisk forstadskommune til Sundsvall i Norrland, omtrent 40 mil nord for Stockholm. Timrå er kjent for bare to ting. Den ene er ishockeylaget Timrå Red Eagles som har ligget stabilt i Elitserien det siste tiåret. Den andre er Permobil, som gjennom fire tiår har bygd opp virksomheten sin nettopp her.
I dag er Permobil et globalisert selskap med 700 ansatte i 30 land, men hovedkontoret får fortsatt plass i en bygning som oser nøktern næringspark i Per Uddéns vei. Det eneste som vitner om at Permobil er noe litt utenom det vanlige, er at gateadressen bærer gründerens navn.
KJENNER DU DEN IGJEN? Chassiser til Permobil X850 på rekke og rad, klare til å bli ferdige stoler.
Det hemmelige rommet
Åke Melander tar oss med inn i et middelstort møterom uten noen form for dagslys. Tre klokker på veggen viser tiden i Kunshan i Kina, Nashville i USA og selvsagt Timrå i Sverige. I rommet er det ingen stoler, bare noen bord i ståhøyde. Hensikten med den ukomfortable møbleringen er å vaksinere mot lange møter. Her er heller ingen dataskjermer, bare en stor tv som brukes til videokonferanser.
Veggene er dekket av store, hvite tavler som er fulle av tekniske tegninger, utskrifter av diagrammer og skjemaer, gule lapper og tusjnotater. Vi kjenner igjen seter og chassiser på elektriske rullestoler. Noen tegninger beskriver oppgraderinger av produkter som allerede finnes. Andre ting er helt nye, og selvsagt hemmelige. Tavlene holder detaljert orden på framdriften i hvert enkelt prosjekt.
– LEAN prosessfilosofi. Vi har lært mye av Toyota som bruker denne metoden for å styre prosjekter i utviklingsarbeidet sitt. Svenske Scania også, men Toyota er veldig dyktige på dette, forklarer Åke Melander med en stolthet som selv ikke norrlandsk beskjedenhet klarer å skjule.
Bygger på brukererfaringer
Det er i dette rommet produktutviklingen drives fram. Og det er ikke gjort i en håndvending. Melander forklarer at et nytt sete av den avanserte Corpus-typen krever mellom 25 000 og 30 000 timers utviklingsarbeid. Et chassis, altså rullestolens understell med motor, drivverk, batterier og hjul, krever halvparten så mye.
– Et sete er mye mer komplekst enn et chassis, bemerker Melander.
Utviklingsprosessen sysselsetter ikke bare teknologer og ingeniører. Hele det globale selgerkorpset på 150 personer – de fleste av dem har teknisk bakgrunn – sørger for å legge brukererfaringer og –behov i potten. Innspillene er mange, og utfordringen med å sortere vokser i takt med selskapet. I tillegg samarbeider Permobil i økende grad med universiteter og høyskolemiljøer for å hente inn kunnskap om brukere og brukeres behov.
Men de viktigste framskrittene bygger ikke nødvendigvis på brukererfaringer. Utviklernes jobb er ikke bare å forbedre dagens teknologi, men å se etter helt nye løsninger på nye behov. Ingen brukere etterspurte seteelektronikk før det faktisk fantes.
MANNSDOMINERT: Tina Englund har seks år bak seg i Permobils produksjon. Det er et mannsdominert miljø, men det plager henne ikke. Ledelsen skulle derimot ønske at balansen var bedre.
Mer intelligente stoler
Men selv om Permobil bruker store ressurser på utviklingsarbeid, innser Åke Melander at det er krevende å henge med i den teknologiske utviklingen.
– Vi er et lite selskap i en liten bransje. Store selskaper som Apple henvender seg til massemarkedet og har dermed muskler til å utvikle ting mye raskere enn oss, konstaterer han.
Så når for eksempel smartphone-teknologi skal integreres i rullestoler, er en av utfordringene at operativsystemer for telefonene kommer og går raskere enn Permobil rekker å få en ny modell på gata. Og dessuten: Mye av forbrukerteknologien lages for å betjenes av raske skjermfingre, ikke med joysticks.
Melander er likevel ikke i tvil om at vi vil se mer elektronikk og «intelligens» i fremtidens elektriske rullestoler. Han snakker om stoler som kan kjenne igjen underlaget de kjører på og tilpasse seg det automatisk. Men det viktigste er seter som kjenner og hjelper brukeren sin. For eksempel er det mulig å utstyre seter med fuktsensorer som gir diskrete beskjeder til displayet ved inkontines. Det er også mulig at fremtidens seter vil måle trykk og gi beskjed når det er på tide å bytte stilling. På den måten kan elektronikken være med på å forebygge sittesår.
Åke Melander ser ikke ut til å finne noen glede i fabulere om science fiction-løsninger. Selvsagt kan man lage stoler som forserer trapper, men ikke uten å ofre mange andre egenskaper som i praksis er enda viktigere.
– Folk fokuserer på feil ting. Det er lett å få penger til å forske på utvendige skjeletter som skal få folk til å stå. Men vi kunne kommet mye lengre dersom de samme pengene hadde blitt brukt til å løse flere av problemene folk opplever som sittende.
Testes i filler
Når Åke Melander og hans utviklerteam har tegnet og bygget et nytt produkt, skal det gjennom en grundig testprosedyre før det kan settes i produksjon og salg. Elektriske rullestoler skal godkjennes som medisinsk teknisk utstyr. Dermed er kravene mye strengere enn om det hadde dreid seg om alminnelige produkter til forbrukermarkedet. I tillegg til at Permobil tester seg selv, blir produktene også testet eksternt.
– Standardene er minstekrav for å kunne sende et produkt ut på markedet. I tillegg har vi våre egne krav, som er enda strengere, forklarer testingeniør Marita Brundin.
I alt testes stolene etter 15 ulike hovedkriterier, som igjen er inndelt i mange ulike underpunkter. Det handler blant annet om stabilitet, om slitestyrke, driftssikkerhet, kulde, kjørelengde og framkommelighet. Oppgaven med kollisjonstesting er betrodd til Volvo. Til og med innholdet av allergifremkallende og giftige stoffer i sete og armlener blir undersøkt. En elektrisk rullestol skal heller ikke påvirke andre elektriske innretninger, eller motsatt. For tenk om en stol hadde begynt å kjøre ukontrollert dersom det ringte i en mobiltelefon i nærheten. Slikt er viktig å ha kontrollert på forhånd.
Blant de mer nådeløse testprosedyrene foregår på avanserte tredemøller hvor stolene blir utsatt for 160 mil med i alt 200 000 humper av det nyreløsnende slaget. Deretter skal de gjennomføre 6666 frie fall fra ti centimeters høyde, tilsvarende støtet en stol utsettes for ved å forsere en ugjestmild fortauskant. Beregningene viser at dersom stolene tåler dette, skal de også tåle minst fem års bruk. De mest avanserte stolene fra Permobil er ment å brukes inntil 16 timer om dagen, hver eneste dag.
– Min jobb er å ødelegge det andre har laget, smiler Marita Brundin.
Bilfabrikk i miniatyr
Det er først når testprosedyrene er bestått at en stolmodell kan gjøres klar for produksjon. Og da forlater vi Timrå for denne gangen. Vi kunne enten reist til Nashville, Tennessee i USA hvor Permobil har bygd opp sin største fabrikk for ferdigstilling av elektriske rullestoler. Vi kunne dratt til Kunshan i nærheten av Shanghai i Kina hvor Permobil lager chassisene til de fleste stolmodellene sine.
Men det enkleste er å ta turen over kommunegrensa til Sundsvall og over broa til Alnön rett utenfor sentrum. Der ligger «Production Unit Sweden» som forsyner Skandinavia og de europeiske markedene, samt eksport til land hvor Permobil selv ikke er representert. Når Handikapnytt er på besøk, er for eksempel 54 stoler nettopp sendt av gårde til Japan.
I løpet av de siste tre årene har det skjedd store endringer i fabrikken på Alnön, forteller produksjonssjef Christer Ek.
– Vi kom til et punkt hvor vi måtte velge. Skulle vi drive med håndverk eller industri. Siden 2009 har vi drevet dette som om det var en liten bilfabrikk.
Mens hver medarbeider tidligere monterte én stol fra bestilling til pakking, er nå produksjonen delt inn i 16 ulike monteringsstasjoner. På den måten blir det mye enklere å utnytte ressursene og ikke minst sikre jevn kvalitet.
Med ny produksjonsmetodikk går det unna. Hvert 17. eller 18. minutt kommer en ny Permobil ut av produksjonsanlegget, i gjennomsnitt 20 stoler om dagen og 5000 stoler i året.
Og hver eneste av dem lages på bestilling, montert for å passe til brukeren som skal ha den. Individuelle spesifikasjoner følger monteringen gjennom hele linja. Christer Ek forklarer at også produksjonsmiljøet arbeider for å ha fokus på dem som skal bruke stolene de bygger.
– Vi sørger for å få hit brukere til fabrikken så ofte vi kan, sier Ek.
Han forsikrer at norske Permobil-brukere er hjertelig velkommen til å besøke fabrikken. Men avtal på forhånd så man rekker å forberede seg på å ta imot gjester.
Tenke tredimensjonalt
Bare setet på en Permobil har mer enn 5000 ulike innstillingsmuligheter. Fra fabrikken er det derfor mulig å gjøre store, individuelle tilpasninger. Likevel blir mer enn hver fjerde stol sendt til Permobils custom-avdeling for spesialombygging, for å møte spesielle behov hos krevende brukere. Avdelingen sysselsetter 12 medarbeidere. Ti av dem driver med mekanikk, to med elektronikk.
– Det vanskelige er å gjøre spesialtilpasninger uten å ødelegge funksjonene i stolen. En annen utfordring er at stolen fortsatt skal se bra ut etterpå. Den skal i størst mulig grad se ut som et standardprodukt og ikke noe som er spesialtilpasset, forklarer Willy Andersen.
Nordmannen er ansvarlig for Permobils ombyggingsvirksomhet på globalt nivå. Han viser fram en stol hvor ryggen på et Corpus-sete skal kuttes slik at det blir lavere enn den laveste standardinnstillingen. En annen C500 skal få et helt nytt sete som ikke finnes i Permobils sortiment, før den sendes til en bruker i Abu Dhabi.
GI NOE TILBAKE: Sune Backlund opplever jobben på Permobils custom-avdleing som dypt meningsfull og teknisk utfordrende.
Tekniker Sune Backlund er i gang med en utfordrende oppgave: Han skal blant annet finne plass til en kasse som skal romme en stor respirator bak på en stol til et barn, uten at det går ut over setefunksjonen. På den samme stolen skal all styring flyttes bak, utenfor brukerens rekkevidde. Stolen skal også ha plass til et bord med sansestimulering foran.
– Du må tenke tredimensjonalt for å løse en slik oppgave, sier Backlund
Han har bare vært ansatt i Permobil noen dager når Handikapnytt er på besøk. 61-åringen har lagt noen tunge år med arbeidsledighet bak seg. Før jobbet han i verkstedindustri, og han har en glødende interesse for gamle motorsykler. Backlund forteller at jobben på Permobil er en drøm som har gått i oppfyllelse.
– Da kona mi levde, var vi avlastningsforeldre for en funksjonshemmet gutt. Han var hos oss hver eneste måned i hele oppveksten. Nå er han blitt stor og har tatt studenteksamen. Gjennom alle disse årene har han gitt meg så mye glede. Så nå tenker jeg at jeg vil gi litt tilbake, på denne måten.
Stolen med den spesialbygde respiratorkassen er en av 15 000 stoler som forlater Permobils produksjonsanlegg i Sverige og andre deler i verden i år.
– Arven er levende
IDEALER: Permobil har en arv å ta vare på, mener skandinaviasjef Richard Rönn.
Under nye eiere er Permobil profesjonalisert, men arven etter den energiske gründeren Per Uddén lever fortsatt i beste velgående, sier skandinaviasjef Richard Rönn til Handikapnytt.
Permobils historie begynner med den lett eksentriske legen Per Uddén (1925–2002) som sørget for å få fraktet til Sverige en nyvinning han hadde lest om: Rullestoler drevet av elektrisitet. Dette var på 1960-tallet, og det fantes ikke noe slikt i Sverige på den tiden.
Da Uddén åpnet kassen fra USA, ble han skuffet. Rett nok virket stolen, men den var etter hans mening altfor vanskelig og upraktisk å bruke. Ikke fungerte den på annet enn jevne underlag heller. Sammen med vaktmesteren på sykehuset der han arbeidet, installerte han seg i kjelleren og gikk i gang med å forbedre oppfinnelsen.
– Per Uddén skapte et behov, og fylte det. Samtidig var han etter datidens standard en fantastisk lobbyist. Han fikk politikerne til å forstå hvor viktig tekniske hjelpemidler er for å gi folk frihet, forteller Richard Rönn.
Resten er historie, som det heter. Ikke minst ved hjelp av sønnenes innsats ble det skapt en bedrift rundt Per Uddéns ideer. Den første stolen ble lansert i 1966, og helt fram til 2006 var virksomheten drevet som en stiftelse. Da ble eierskapet overtatt av investeringsselskapet Nordic Capital. Richard Rönn opplever ikke at et kommersielt eierskap truer de de grunnleggende verdiene i Permobil, hvor brukerfokus alltid har vært hovedfokuset.
– Tvert imot. Vi opplever våre nåværende eiere som støttende til Permobils ideer. Nye eiere har hjulpet oss til å bli bedre organisert og mer profesjonelle, sier Rönn.
GRÜNDER: Per Uddén var en framsynt tusenkunstner. (Arkivfoto: Permobil)
