Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
En stol å stå i
Sitte eller stå? Ja takk, begge deler. Rullestoler med ståfunksjon byr på helsegevinst og praktiske fordeler. Og noen ulemper.
Tekst og foto: Ivar Kvistum
PÅ HØYDEN: Rullestoler med ståfunksjon, som E890 fra Etac, gir Anne-Berit Hallbeck mulighet til å strekke seg ut, til å se folk ansikt til ansikt og til å rekke opp til en bardisk ute på byen. Hun liker funksjonaliteten, men misliker utseendet på E890.
Bedre fordøyelse. Bedre pust. Forebygging av spastisitet. Forebygging av trykksår. Bedre blodsirkulasjon. Sterkere benstruktur.
Dette er noen av helseeffektene som knyttes til at man som rullestolbruker regelmessig kommer seg opp i stående stilling. Dessuten kan det være praktisk, behagelig og psykisk tilfredsstillende å kunne reise seg.
– Når jeg står, får jeg mindre vondt og føler meg bedre. Det er godt å få rettet ut kroppen. Dessuten er det praktisk når man skal henge opp bilder hjemme, sier Anne-Berit Hallbeck fra Kongsberg.
Hun ble med Handikapnytt til Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus for å prøve forskjellige stoler med ståfunksjon.
Se over bardisken
Anne-Berit bruker sin elektriske Permobil C500 med ståfunksjon i første rekke på jobben, for å kunne stå oppreist ved skrivebordet. Men den har også andre bruksområder.
– Jeg har holdt foredrag i stående stilling. Det gir en helt annen autoritet og følelse. Og så er det en fordel på byen å kunne se over bardisken, sier hun.
I Navs prisforhandlede sortiment finnes det et utvalg prisforhandlede rullestoler som byr på muligheten til å få brukeren opp i stående, én manuell og fem elektriske. De sistnevnte finner du under post 15: «Avansert elektrisk rullestol med motorisert styring for begrenset utendørs bruk for voksne.» Ingen av dem er blant de mest etterspurte i katalogen.
– Vi fører ikke detaljert statistikk på dette, men kanskje er det bare ståfunksjon på én til to prosent av rullestolene vi behandler søknader om, sier Mona Wilhelmsen Thy, koordinator for utprøvingssenteret hos Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus.
Grundig utprøving
Det kan være mange årsaker til at stoler med ståfunksjon blir valgt bort. Ifølge Mona Wilhelmsen Thy opplever mange brukere at de er for kompliserte i daglig bruk, for eksempel fordi man må sette på knestoppere og brystbelte når man skal opp og stå. Tiden man bruker fra sittende til stående stilling oppleves som begrensende av mange.
– Det er viktig bruken av dem knyttes til konkrete aktiviteter, sier hun.
Grundig utprøving er også viktig, ikke minst fordi stolene oppleves ulikt i bruk. Det som passer for den ene, er ikke nødvendigvis riktig for den andre.
Ergoterapeut og rådgiver hos hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus, Catarina Rosenberg, har tidligere jobbet ved Sunnaas sykehus. Der er det vanlig med ståstoler blant brukere med ryggmargsskader som har vært til rehabilitering.
– Men vi ser at mange slutter å bruke dem etter hvert, enten fordi de ikke får tid til det i hverdagen eller fordi de ikke merker noen effekt av å stå, sier hun.
Høydeskrekk
Anne-Berit Hallbeck synes det er trist at mange går glipp av mange fordeler ved å reise seg opp. Men hun forstår at ståstolene kan skremme noen bort ved første møte. Er man vant til å sitte, kan det rett og slett oppleves skremmende å bli løftet opp i stående høyde og kanskje få følelsen av å falle forover. Det er også lett å bli svimmel på grunn av blodtrykksfall.
– Det er viktig at man får hånd om kontrollen selv når man prøver stolen og ikke blir heist opp av noen andre, sier Hallbeck.
De avanserte seteløsningene på ståstolene bidrar til å gjøre dem tyngre og større. Kompromissene gjør at de for mange er stol nummer to eller tre.
– Drømmestolen for meg er jo en Panthera X aktivstol med ståfunksjon, men fortsatt uten at den veier mer enn 4,6 kilo, ler Anne-Berit.
Vi ba Anne-Berit Hallbeck prøve alle de prisforhandlede produktene og dele sitt inntrykk av dem. Det er viktig å understreke at dette ikke er noen reell utprøving, og at stolene vil kunne oppleves annerledes av andre brukere, og at de kan gi et annet inntrykk når de er skikkelig individuelt tilpasset brukeren. Alle vurderinger av produktene er gjort av Anne-Berit Hallbeck og Handikapnytt, og ikke av medarbeidere ved Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus:
Lifestand (Permobil):
KONTORSTOL: Permobils Lifestand er en utmerket kontorstol, mener Anne-Berit Hallbeck. Fraværet av armlener er praktisk. Men hun tror seteløsningen gjør stolen for tung og vanskelig å manøvrere til alminnelig bruk.
- Fin kontorstol
- Prisforhandlet alternativ for de som vil ha en manuell stol med ståfunksjon
- Lifestand er den eneste prisforhandlede manuelle rullestolen med ståfunksjon. Mekanismen gjør det mulig å heise seg opp og ned med armene. Bevegelsen tilsvarer den du bruker for å komme deg framover. Når stolen er riktig innstilt til brukeren, skal belastningen for å reise seg opp, tilsvare 3 kg.
- Lifestand leveres også med elektrisk oppreisningsfunksjon.
- Den åpenbare ulempen med stolen, i motsetning til de elektriske, er at du ikke kan forflytte deg i stående stilling. Som alminnelig rullestol er Lifestand noe bredere og tyngre enn en vanlig manuellstol.
Anne-Berit: – Dette er en fin stol til kontorbruk. Fraværet av armlener gjør at den er fin å bruke når jeg skal jobbe stående ved skrivebordet; jeg kommer godt inntil bordet og pc-tastaturet. Men jeg tror den blir for tungvint å forflytte seg med inne på arbeidsplassen, særlig fordi det er store avstander i bedriften hvor jeg jobber.
Levo Combi (Handicare):
UTPRØVING OG OPPLÆRING: Det er viktig å prøve seg fram når man skal velge en slik stol. Catarina Rosenberg og Mona Wilhelmsen Thy (t.h.) hjelper Anne-Berit Hallbeck til rette i en Levo Combi med senterdrift.
- Alternativ med senterdrift
- Rangert som nummer 6
- Sveitsiske Levo Combi er det eneste prisforhandlede alternativet med senterdrift, altså at du sitter rett over drivhjulene. Dette skal i prinsippet gi bedre mobilitet på små flater; stolen skal kunne vende rundt sin egen akse etter samme prinsipp som en manuell stol.
- På grunn av denne løsningen trenger heller ikke stolen ekstra støttehjul foran som senkes ned når setet brukes i stående posisjon.
Anne-Berit: – Det føles trygt å bli reist opp i denne, men det går sakte. Først og fremst et alternativ for dem som ønsker senterdrift.
Balder F380 (Etac):
- Trofast traver
- Rangert som nummer 5
- Forhjulsdrevet, norskprodusert stol.
- Med eller uten ståfunksjon er norske Balder fortsatt et populært valg, ikke minst fordi den lave høyden gjør den velegnet til bilbruk. Også i sittende stilling kan du heves høyt i denne.
- Teknologien er ikke av nyeste dato.
- Motorene som styrer setejusteringene, er ikke like smarte og avanserte som de du finner på noen av de mer moderne modellene.
Anne-Berit: – Jeg har dårlige erfaringer med Balder. Det skyldes at en selger heiste meg opp uten forvarsel i en slik første gang jeg skulle prøve en ståstol. Når jeg nå får styre den selv, er den ikke så ille, selv om jeg under oppreisningen blir jeg hengende forover inntil jeg er i stående stilling. Dette er et bra valg for alle som skal bruke stolen når de kjører bil.
Nettopp derfor: Skulle jeg hatt bare én stol, ville det blitt denne.
Permobil C400 VS og C500 VS (Permobil):
TRYGGHETSFØLELSE: Anne-Berit liker bøylen i Permobils VS-sete bedre enn brystreimene på de andre modellene. Det gir en større trygghetsfølelse.
- Avansert seteteknologi
- Rangert som nummer henholdsvis nummer 3 og 4
- Svenske Permobil er også en populær stol i Norge, kjent for mange tilpasningsmuligheter.
- Forskjellen på disse to modellene, er selve understellet. C500 er noe kraftigere og mer orientert mot utendørs bruk, der C400 er nettere og mer kompakt.
- Felles for begge når de opptrer i denne posten i Nav-sortimentet, er VS-setet. Det kjennetegnes med avansert ergonomi og elektronisk styrte og forvalgte oppreisningssekvenser, som også kan programmeres etter brukerens ønske.
- «Smartmotorene» som styrer setet, arbeider sammen på en måte som skal sikre ergonomisk riktige bevegelser. Ryggen skal kunne justeres fritt.
Anne-Berit: – Jeg liker bøylen foran brystet. Den gir en bedre trygghetsfølelse enn reimene på de andre stolene. Selv bruker jeg en eldre versjon av dette setet, på en C500. Jeg opplever at den nye utgaven med forhåndsprogrammerte innstillinger, har færre muligheter til å gjøre individuelle og spontane småjusteringer.
Etac E890/E895 (Etac):
TILPASNING OG OPPLÆRING: Tekniker Torbjørn Nygård hjelper Anne-Berit Hallbeck i å finne ut av oppreisningssekvensen fra liggende på en Etac E890.
- Nyutviklet og fleksibel
- Rangert som henholdsvis nummer 1 og 2
- Forskjellen på E890 og E895 er bare at de er beregnet på brukere med vekt inntil henholdsvis 120 og 150 kg. Modellene er fysisk like; forskjellen ligger i programmeringen av innstillingsmulighetene, slik at stabilitet og sikkerhet ivaretas med forskjellig brukervekt.
- Stolen er nyutviklet ved Etacs «Balder»-fabrikk i Hønefoss og har bare vært på markedet i to–tre år. Den har en karakteristisk design med linjerene kåper som skjuler og beskytter det meste av teknologien under.
- E890 beskrives som et høyteknologisk industriprodukt der eldre Balder er et mer konvensjonelt håndverksprodukt. Den er støpt i ett stykke aluminium der Balder består av et utall sammensveisede stålkomponenter. Stolen er stappfull av elektronisk datastyring. I fjor høst kom stolen med et forenklet brukergrensesnitt slik at den elektroniske styringen skal være mer intuitiv, men mulighetene er svært mange.
- I likhet med VS-setet ti Permobil, skal oppreisningsfunksjonen i Etac-stolen kunne programmeres nøyaktig til brukernes ønsker og behov. Ryggen skal i tillegg kunne justeres fritt.
- Den er oppgitt med 10 km/t i toppfart, noe som bare tangeres av Levo Combi. De øvrige stolene er begrenset til 7 og 8 km/t. Felles for alle er at kjørehastigheten er vesentlig lavere i stående stilling.
Anne-Berit: – Jeg liker ikke det firkantede utseendet på stolen, men setet oppleves godt og fleksibelt, med mange av de gode egenskapene og manuelle innstillingsmulighetene som jeg liker ved min gamle C500. Det er likevel et problem at jeg ikke kan se beina mine når jeg står. Det er jeg avhengig av for å sikre at jeg ikke blir sående i feilstillinger.
Opp til terapeutene
Kunnskap og holdninger hos både ergoterapeutene og hjelpemiddelsentralene er avgjørende for om brukerne ser hvor mye de får igjen for en rullestol med ståfunksjon.
Det mener både skandinavisk produktsjef Arnfinn Ness i Permobil og avdelingsdirektør Jan Braseth i Etac. Begge merker seg at det er store lokale variasjoner i etterspørselen etter slike stoler.
– Det er viktig at den enkelte sentral og terapeut innser hvor bra det er for brukeren å kunne stå, sier Ness.
– Samtidig er det avgjørende at brukeren får god nok opplæring i å bruke et så komplisert produkt for å kunne nyttiggjøre seg det fullt ut, sier Braseth.
