Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Innkjøpsmakt truer hjelpemiddel-tilbudet
Statens innkjøpsmakt kan gi brukerne av hjelpemidler et dårligere tilbud, advarer konkurransedirektør Christine B. Meyer.
Før hadde 18 ulike kontorer ansvaret for Navs innkjøp av hjelpemidler. Innkjøpene ble stadig dyrere, og i 2011 lød hjelpemiddelregningen på omtrent fem milliarder kroner. For å få kontroll over utgiftene, er innkjøpene blitt sentralisert.
– For å spare utgifter, kan de være fristende å samle offentlige innkjøp. Men fra et konkurransemessig synspunkt er det gode grunner til å tenke seg om, sier direktør i Konkurransetilsynet, Christine B. Meyer, til Handikapnytt.
Må tilpasses individuelt
Meyer var tidligere finansbyråd i Bergen kommune. Ønsket om å samle innkjøpene for dermed å få kontroll over kostnadene, forstår hun godt. Men Meyer har også vært helsebyråd i Bergen:
– Da så jeg hvor viktig hjelpemidler er for at brukeren skal fungere i hverdagen. Samtidig så jeg hvor stort behovet for individuell tilpasning er, sier hun.Landsomfattende innkjøpsavtaler kan bety høy grad av standardisering. Årsaken er at standardisering åpner for store kvanta, noe som kan gi lavere pris.
– Men når behovet for individuelle tilpasninger er stort, vil standardisering kunne være svært uheldig. Hjelpemidler krever betydelig individuell tilpassing. Da er det viktig med relativ kort avstand mellom brukere og de som bestiller. I tillegg er det viktig at produktene ikke gjøres så standardiserte at de ender opp med ikke å passe noen, understreker konkurransedirektør Christine B. Meyer.
Kroken på døra
For ikke lenge siden holdt konkurransedirektøren et foredrag. Etterpå spurte en bedriftsleder henne om hva Konkurransetilsynet synes om at staten samler alle landets hjelpemiddelinnkjøp til ett sentralt innkjøpspunkt. Bedriftslederen fortalte at hennes bedrift nå opplevde at den ikke slapp til med produktene sine.Konkurransedirektøren endte med å gjenta svaret i en kronikk som sto på trykk i Dagens Næringsliv tidligere i år. Der advarer Meyer mot misbruk av statlig innkjøpsmakt.
– Navs innkjøpsmakt kan åpne for innkjøp til «røverpriser». Men over tid kan resultat derimot bli dyre og dårligere leveranser, sier Meyer.Høy risiko og dårlige fortjenestemarginer kan i tillegg bety at flere leverandører kaster inn håndkledet.
Til slutt kan Nav sitte igjen med så få leverandører at man i realiteten står overfor et monopol på selgersiden også.
Unngå kjøpermonopol
Et like viktig poeng er at få nye bedrifter får lyst til å etablere seg i bransjen.
– I et marked med gode fremtidsutsikter kan bedrifter være villige til å operere med lave priser for å etablere seg. Men med dårlige fortjenestemuligheter og liten sjanse for å vinne, blir det langt mindre attraktivt å etablere seg i bransjen, sier Meyer.
Dermed kan marked trekke til seg de useriøse eller de med lav kvalitet på produktene.
Ifølge Meyer er desentraliserte innkjøpsbeslutninger den enkle måten å unngå kjøpermonopolmakt og de problemene dette kan medføre.
For eksempel har Sverige valgt å operere med seks til åtte innkjøpssentraler for hjelpemidler. Det er langt færre enn de 18 Norge opprinnelig hadde, men likevel langt flere enn den ene vi har i dag.
Hodet kaldt
Flere andre statlige etater vurderer nå å sentralisere sine innkjøp. Hensikten er å oppnå kontroll over utgiftene.
– Det spesielle med Norge er at vi har mange markeder der det offentlige er eneste innkjøper. Særlig gjelder dette innkjøp av tjenester innen barnevern, hjemmesykepleie og tjenester til utviklingshemmede, sier Meyer.
Hun påpeker at det riktignok ikke er offentlige institusjoners ansvar å holde liv i små og mellomstore bedrifter.
– Men ved systematisk å utestenge dem, risikerer man å svekke konkurransen. I slike situasjoner er det viktig for både stat og kommune å holde hodet kaldt og ikke falle for fristelsen å utnytte sin kjøpermakt til å oppnå kortsiktige gevinster, sier konkurransedirektør Meyer
Politikerne avgjør
Rundt årsskiftet sendte Konkurransetilsynet brev til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og redegjorde for tilsynets tanker rundt statens sentralisering av innkjøp.
Flere aktører i hjelpemiddelmarkedet har allerede signalisert at de ønsker å snakke nærmere med konkurransetilsynet.
– Vi har pekt på problemene og formidlet vår oppfatning. Nå er det opp til aktørene å fortsette og politikerne å beslutte, sier Christine B. Meyer.
– Utilbørlig prispress
Nav utsetter hjelpemiddelbransjen for et «utilbørlig prispress» som i ytterste konsekvens kan føre til at brukerne ikke får de hjelpemidlene de har rett til, hevder bransjeorganisasjonen Leverandører for helse-Norge (LFH) i et brev til Konkurransetilsynet.
Brevet ble sendt etter at konkurransedirektør Christine B. Meyer hadde advart mot konsekvensene av Navs innkjøpspraksis i en kronikk i Dagens Næringsliv. LFH deler Meyers bekymring over at pris betyr mye mer enn kvalitet når Nav kjøper inn hjelpemidler:
«Dersom dagens prioriteringsprinsipper mellom pris og kvalitet opprettholdes vil dette føre til økt forringelse av kvaliteten på produktene NAV leverer til sluttbrukerne», heter det i brevet.
LFH viser til at prisene på for eksempel elektriske rullestoler har sunket med 30 prosent de siste par årene, samtidig som teknologien er i rivende utvikling.
