Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Et handikap kan gjøre deg snillere
Professor Per Fugelli tror sykdom og funksjonsnedsettelser kan gjøre deg både snillere og modigere.
– Jeg tror mennesker som blir alvorlig syke eller får et handikap, blir mer opptatt av rettferdighet og barmhjertighet, og av sin egen samvittighet, sier Per Fugelli (69).
KLIKK HER FOR Å DELTA I DEBATTEN OM FUGELLIS PÅSTAND PÅ HANDIKAPNYTTS FACEBOOK-SIDE.
Den kjente professoren i sosialmedisin snakker av erfaring når han hevder at kronisk sykdom kan gjøre deg snillere. Han tror han selv er blitt litt snillere etter at han fikk kreftdiagnosen.
Rydde opp etter seg
I boken «Døden, skal vi danse» gjør han et tankeeksperiment med hvordan Norge ville sett ut om vi ble styrt av et Storting av døende.
– Jeg tror ikke det første de ville gjort var å øke gravferdsstøtten. Nei, jeg tror et Storting av døende ville jobbet for at det de etterlot seg var et mer rettferdig samfunn. De ville jobbet for å avskaffe fattigdommen. De ville gjort mer for å løse klima- og forurensningsproblemene.
– De ville ryddet opp etter seg?
– Ja, jeg tror det!
Et friminutt i livet
For noen måneder siden trodde alle at Per Fugelli kunne forlate oss når som helst. Den kjente legen, professoren i sosialmedisin og samfunnsdebattanten har hatt kreft som har kommet og gått i fire år.
Da det ble konstatert at tykktarmskreften hadde spredd seg til lungene, så det mørkt ut. Han skrev en bok om det – Døden, skal vi danse – og var ganske forberedt på at det snart kunne være slutt.
Men så, plutselig, var kreften borte. Den siste behandlingsrunden hadde vært vellykket, og legene konstaterte at det ikke lenger var kreft i Fugellis kropp.
– Det er et friminutt som jeg setter veldig stor pris på. Det gir meg tid og rom til å tenke på noe annet en stund. Men jeg vet jo at det ikke er så svart-hvitt. Når jeg har hatt kreft i fire år, så er det jo der fortsatt. Men jeg er glad for all tid jeg får.
Friske fasader
Tiden med kreftsykdommen har vært tøff. Det har vært inn og ut av sykehus, smerter, behandlinger, sykemelding. Han har lært å kjenne det norske helsevesenet fra innsiden, og alt har ikke vært like vakkert. Men det er også mye lærdom i sykdom, mener Fugelli.
– Er det noe friske mennesker er flinke til, så er det å lage fasader, holde masken. «Jada, alt går fint.» Ingen forteller om det som ikke går bra. Samlivsbrudd, kriser, selvtvil, det holder vi for oss selv. Vi har alle godt av å se livet mer som et blandet regnskap, med både gode og vonde sider. Det er ingen som bare har det bra. Det er pluss og minus for alle.
For noen kan også sykdom være en kilde til selvstendiggjøring. Mens de før var opptatt av hva andre syntes, kan de med sykdommen bli modigere i det å være seg selv, fullt og helt.
Irriterende mildhet
Det som derimot er litt irriterende med å være syk, mener Fugelli, er at folk plutselig begynner å snakke annerledes til deg. Ingen vil krangle eller kjefte på deg, alle blir så milde.
– De snakker til deg med en mild og fløyelsaktig stemme, litt presteaktig. Det er ganske irriterende.
Han tror ikke det er vondt ment, men sier også at han tror det alle syke lengter etter, er å bli møtt akkurat som før, som seg selv. Det oppleves ikke som noe privilegium å bli snakket etter munnen, selv om det gjøres i beste mening. Vi kan gjerne være mer ærlige mot de som er syke, mener Fugelli.
Det hjelper ikke om kroppen er frisk, hvis ikke sjelen har det bra, mener Fugelli:
– Det er et godt ord for dette fenomenet som brer om seg i vårt samfunn: Helsisme. Noen er så opptatt av å spise sunt, holde seg i form og unngå alle mulige farer at det blir hele meningen med livet.
Arbeidsliv for supermenn
– Hvordan kan vi få flere kronisk syke eller funksjonshemmede ut i jobb?
– Konkurranseøkonomien er det største hinderet for å få til det. En bedrift som drives i konkurranseøkonomien, må skape mer og mer lønnsomhet og overskudd. Og for å få det til, må de som jobber i bedriftene være kloner av supermann, og superkvinner. Dermed blir det vanskelig å finne plass til de som kanskje ikke kan bidra 110 prosent til lønnsomheten, hver eneste dag.
LES OGSÅ: TELENOR VIL HA FLERE BEDRIFTER PÅ BANEN
Fugelli synes vi også skulle hatt mer fokus på arbeid som den viktigste kilden til helse for hver enkelt. Mange ville blitt friskere om de fikk anledning til å jobbe.
Dermed blir det også helsemyndighetenes ansvar å tilrettelegge ordninger som gjør det mulig at også de som har en kronisk sykdom, eller sitter i rullestol, eller har en annen funksjonsnedsettelse, kan komme i jobb. Det kan ikke forventes at bedriftene skal ta dette ansvaret av seg selv. Særlig siden offentlige arbeidsplasser på ingen måte går først med den form for inkludering.
– Jeg ønsker meg et raust, inkluderende «bruk for alle»-arbeidsliv. Da må det lages robuste ordninger som gjør at det er mulig også for de som ikke er supermann å være i jobb. Da må staten eller Nav gå inn og kompensere, slik at syke og funksjonshemmede arbeidstakere ikke blir sett på som en utgiftspost, men heller som en ressurs.
Nei til arbeidsmas-linja
69-åringen er opptatt av at arbeidslinja ikke skal bli arbeidsmas-linja. Det er ikke alle som kan være i jobb, det må vi respektere. Noen kan av ulike årsaker ikke delta i det vanlige arbeidslivet, men de kan bidra med mye bra for det!
– Vi må gi folk sykdomsfred. Det skal ikke være et mas om at folk skal komme på jobb når de har mer enn nok med å forsøke å bli friske. Av og til er det ting som er viktigere enn jobb, det må vi ha respekt for, mener han.
LES OGSÅ: NAV FÅR KRITIKK FOR BORTGJEMT JOBB-TILTAK
Og så må det være større takhøyde for å prøve, selv om du skulle mislykkes i å komme i jobb ved første forsøk.
– Mange har lyst til å prøve å komme i jobb, men frykter samtidig hva som skjer hvis de ikke lykkes. «Kommer jeg til å miste trygden min da?» Det må bli enklere å prøve seg i arbeidslivet.
