Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Dropper hjelpemidler med egenandel
For få søker om aktivitetshjelpemidler i forhold til pengene som er satt av til den nye ordningen. Kravet om egenbetaling har fått enkelte til å droppe søknaden, bekrefter Nav.
Fra 1. juli i fjor kom endelig regelendringen på plass som gjør aktivitetshjelpemidler tilgjengelige for personer over 26 år. Men Nav mottar altfor få søknader i forhold til årets bevilgning på 55 millioner kroner.
LES OGSÅ: NÅ FÅR FLERE VOKSNE RÅD TIL Å TRENE
Etter første halvår i år hadde Nav bare brukt 13 millioner av potten i form av innvilgede søknader. Fra året før var det også ubrukte midler.
Dette bekymrer Nav, som derfor oppfordrer flere til å benytte seg av muligheten og søke om hjelpemidler til aktivisering gjennom hjelpemiddelsentralen.
– Vi ønsker at denne ordningen skal bli brukt, understreker seniorrådgiver Mona Wilhelmsen Thy i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Har trukket søknaden
Hun utelukker ikke at egenbetalingen på 10 prosent av hjelpemiddelets kostnad, inntil en øvre ramme på 4000 kroner per hjelpemiddel, kan være en del av forklaringen på at ordningen ikke blir brukt så mye som det er rom for i budsjettet. En liten spørrerunde som Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjort blant fagfolk ved hjelpemiddelsentralene, viser at dette er avgjørende i hvert fall for enkelte:
– Vi har hørt om noen få tilfeller der brukere har fått innvilget aktivitetshjelpemidler, for så å trekke søknaden når de blir klar over den økonomiske biten, sier Thy.
Sentralene melder likevel at mange brukere sier de er glade for at ordningen endelig er på plass, og at det er helt rimelig med en egenandel. Og selv om enkelte har gitt uttrykk for at egenandelen er en økonomisk byrde for dem, har ingen hjelpemiddelsentraler inntrykk av at dette er en avgjørende hindring for mange.
– På den annen side vet man jo ikke om noen lar være å søke når de ser at de må betale egenandel, bemerker Thy.
Terskel for aktivitet
Hun ser også for seg andre mulige årsaker til at det kommer færre søknader enn man har sett for seg:
– Kanskje blir ikke disse sakene prioritert i førstelinjen av terapeutene. Og kanskje er det en terskel for godt voksne mennesker å skulle komme seg i aktivitet, spør Mona Wilhelmsen Thy.
I så fall kan man se for seg at det blir flere søkere etter hvert som aktive unge blir eldre og passerer den tidligere «sperrelinjen» på 26 år.
Fra Navs side er man opptatt av å spre informasjon om at den nye ordningen finnes og hvilke muligheter den åpner for. Blant annet arrangerer hjelpemiddelsentralene kurs for ergoterapeuter og aktivitetsdager hvor brukere kan prøve ut ulike sommer- og vinteraktivitetshjelpemidler.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
OPPFORDRER: Seniorrådgiver Mona Wilhelmsen Thy i Arbeids- og velferdsdirektorat håper flere oppdager og benytter den nye ordningen som gjør aktivitetshjelpemidler tilgjengelige på utlån også for personer over 26 år.
Enklere uten egenbetaling
Heller ikke Guri Henriksen, seniorrådgiver i Norges Handikapforbund med hjelpemidler som spesialfelt, kan si noe sikkert om hvor mye egenbetalingen har å si for oppslutningen om den nye ordningen. Men hun viser til at organisasjonene foreslo å begrense den til 2000 kroner, altså halvparten av dagens nivå, nettopp for å unngå at aktivitetshjelpemidler bare blir tilgjengelig for de mest ressurssterke.
– Det hadde vært enklere og mer ryddig om man simpelthen hadde opphevet 26-årsregelen uten å innføre en ny ordning som den vi har fått, sier Henriksen.
Da hadde voksne brukere hatt rett på disse hjelpemidlene på samme måte som de yngre, og på samme vilkår som alle andre hjelpemidler man trenger for å delta.
Henriksen viser også til at det har vært gråsoner og uklarhet når det gjelder hvilke hjelpemidler som er omfattet av den nye ordningen og hvilke som ikke er det. Dette kan ha påvirket hvor mange som faktisk har søkt. Og hun spør seg om det er gjort nok for å sørge for at informasjonen når ut, ikke minst via rehabiliteringsinstitusjoner.
– Selv om ordningen har hatt en trang fødsel, er det veldig positivt at den er på plass. Vi vil oppfordre folk til å søke, sier Guri Henriksen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
UTYDELIG ORDNING: Ideelt burde det ikke vært noen egen ordning for aktivitetshjelpemidler for voksne. De burde vært formidlet på lik linje med andre hjelpemidler man trenger, mener seniorrådgiver i Norges Handikapforbund, Guri Henriksen. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Aktivitetshjelpemidler for voksne
Tidligere har aktivitetshjelpemidler bare vært tilgjengelige på utlån fra hjelpemiddelsentralen for barn og unge under 26 år. Voksne har vært henvist til å kjøpe og betale slike hjelpemidler selv.
Funksjonshemmedes organisasjoner har i mange år krevd å få den såkalte 26-årsregelen fjernet. Og fra 1. juli 2014 ble det innført en ny ordning som gir voksne mulighet til å søke om slike hjelpemidler, på utlån fra hjelpemiddelsentralen, men mot en egenandel på ti prosent av hjelpemiddelets kostnad, begrenset oppad til 4000 kroner.
LES OGSÅ: RETTER SKJEVHET I NY 26-ÅRSREGEL
Til forskjell fra andre hjelpemidler er den nye ordningen finansiert med et fast beløp i statsbudsjettet. Det betyr at søkere vil få avslag dersom pengene for budsjettåret skulle være brukt opp.
Nav definerer aktivitetshjelpemidler som å være «spesielt utviklet for direkte å avhjelpe funksjonsnedsettelse som hindrer brukeren i å delta i fysisk aktivitet».
Sit-ski og håndsykler er eksempler på aktivitetshjelpemidler.
