Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Regjeringen som gir deg trangere boliger og slankere lommebok
KOMMENTAR: Vi har en regjering som sier den er opptatt av å fremme funksjonshemmedes frihet. Men hva slags frihet får du når både boligen din og lommeboka di blir krympet? spør Handikapnytts redaktør Ivar Kvistum.
Så var vi i gang igjen. Ny runde i snusirkelen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gir seg ikke, men gjør et siste forsøk på å få «forenklet» norske byggeregler før hans tid som statsråd kanskje er ute.
Byggekostnadene skal ned – på tilgjengelighetens bekostning og boligbransjens premisser. Det er ikke mer enn et par år siden siste stormangrep mot tilgjengelighetskravene i byggforskriften.
Sanner og bransjen han så gjerne vil tilfredsstille, argumenterer med at prisen for tilgjengelighet er for høy.
LES OGSÅ: VIL ENDRE RULLESTOLENE FOR Å KUNNE KRYMPE LEILIGHETENE
Men da gjelder det å huske at utilgjengelighet også har en pris.
Den betales ikke bare av folk som regnes som funksjonshemmede i streng forstand. Eldre, gravide og småbarnsforeldre kjenner alle igjen dårlig tilgjengelighet når de møter den – ofte hver eneste dag.
Det samme gjelder alle som i kortere eller lengre perioder er satt tilbake på grunn av forbigående sykdom eller skade.
Med andre ord: det gjelder oss alle, i bunn og grunn. Det handler om hvor vi legger lista for kvaliteten på det samfunnet vi skal bygge.
Det er selvsagt delte meninger om Sanners foreslåtte regler og hva de vil bety for å få fart på norsk boligbygging.
Men én ting er udiskutabelt: Et tilgjengelig Norge kommer ikke nærmere ved å åpne for trangere rom, færre tilgjengelige uteplasser og brattere ramper.
Når kanskje så mye som 90 prosent av den norske boligmassen per i dag er utilgjengelig, vil en svekkelse av kravene til nybygg skyte målet om universell utforming så langt inn i fremtiden at det blir ren science fiction.
«Heldigvis» har den sittende regjeringen på snedig vis løst det problemet for seg selv, ved å fjerne enhver forpliktende tidsfrist for når Norge skal være universelt utformet.
Som SVs Karin Andersen syrlig slår fast i et intervju med Handikapnytt: Ingen når et mål de ikke har satt seg.
Se videointervju med Karin Andersen: SV KREVER EN KLAR TIDSFRIST FOR ET TILGJENGELIG SAMFUNN
Jan Tore Sanner tilhører en regjering som gjerne snakker varmt og vakkert om funksjonshemmedes likeverd, hver gang den får sjansen.
Statsminister Erna Solberg har i løpet av de siste par årene satt av tid til å delta både på Handikapforbundets landsmøte og på Ulobas jubileumskonferanse. Ved slike anledninger bejubles funksjonshemmedes rett til å leve frie og selvstendige liv.
Det skulle nesten bare mangle; en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet er selvsagt opptatt av enkeltmenneskets frihet, det ligger i sakens natur.
Og det var tross alt Ernas mannskap som fikk på plass brukerstyrt personlig assistanse som en personlig rettighet; det kan ingen ta fra dem.
LES OGSÅ: ERNA HYLLET FRIHETSKAMPEN
Men hva slags frihetsbegrep er det egentlig regjeringen opererer med på funksjonshemmedes vegne?
Handikapnytt forsøkte å spørre statsminister Erna Solberg om det på den nevnte Uloba-konferansen i fjor, som tilfeldigvis fant sted samtidig som tusenvis av funksjonshemmede fortvilte over å bli påført nye egenandeler for helt nødvendig fysikalsk behandling.
Et vedtak av flere som trinn for trinn undergraver levekårene til mange borgere med nedsatt funksjonsevne – og av den grunn ofte svært anstrengt privatøkonomi.
Vi spurte: Hva med den økonomiske friheten – altså frihet fra fattigdom og handlefrihet til å delta i et samfunn der alt har en pris?
Vi fikk egentlig ikke noe svar.
Vi har heller aldri fått noe konkret svar fra statsråd Solveig Horne på hvorfor tidsfristene forsvant fra regjeringens handlingsplan for universell utforming, og hvordan hun ser for seg at et slikt grep bidrar til å nå målet om et samfunn som ikke stenger noen ute.
LES OGSÅ: TILGJENGELIGHETSPLAN UTEN DEADLINE
I stedet avspises vi med rene besvergelser, som når Jan Tore Sanner erklærer at «prinsippet om universell utforming ligger fast». Samtidig som det ikke ligger fast.
Rett og slett fordi rampene blir brattere og rommene blir mørkere.
Og trangere.
DENNE KOMMENTAREN BLE FØRST PUBLISERT PÅ LEDERPLASS I HANDIKPANYTT 01/17
Klikk her for å kjøpe digital tilgang til bladet. Du kan både kjøpe enkeltutgaver, enkeltsider og tegne digitalt abonnement.
Klikk her for å tegne et abonnement på Handikapnytt. Fyll inn informajonen i e-posten. Abonnementet koster 300 kroner for seks utgaver.
Klikk her for å melde deg inn i Norges Handikapforbund. Da mottar du Handikapnytt som et gode inkludert i medlemskontingenten.
