Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Tegning av et tog som har sporet av på en fjellovergang. På toget står bokstavene BPA utformet som NSBs logo. En rullestolbruker ser spørrende på. Toget har nettopp passert en stasjon med følgende skilt: Rettigheten - 32 t. pr. uke.
AVSPORING ETTER RETTIGHETEN: Hvordan skal BPA-toget komme tilbake på skinnene? (Illustrasjon: Tora Marie Norberg)

BPA-toget må tilbake på skinnene

KOMMENTAR: Brukerstyrt personlig assistanse skulle bli et lokomotiv for funksjonshemmedes frigjøring. Men BPA-toget sporet av etter at rettigheten ble innført, skriver Handikapnytts ansvarlige redaktør, Ivar Kvistum.

Ivar Kvistum
Publisert 21.09.2018 10:40

Med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skulle funksjonshemmede endelig få ta styringen over eget liv.

Vekk med det undertrykkende omsorgsåket; BPA handler om å leve uavhengig av den kommunale hjemmetjenestens skiftplaner.

Det handler om å delta i arbeidsliv, utdanning, samfunns- og familieliv på lik linje med alle andre.

Ikke rart forventningene var høye da to tiårs kamp munnet ut i at folk med de høyeste timebehovene fikk en rett til BPA, gjeldende fra og med 2015.

Siden har mye gått galt. Flere rapporter og en lang rekke enkeltpersoner vitner om at BPA slett ikke er blitt det frigjøringsverktøyet mange så for seg.

Folk får vedtak med for få timer.

Mange opplever at kommunene har innført strenge restriksjoner og rapporteringskrav.

På forhånd anslo staten at den nye rettigheten ville omfatte rundt 14 500 personer. Fasiten etter snart tre år med rettighet er at antallet brukere av BPA-ordningen bare har økt med cirka 300.

I 2016 var det totalt 3206 brukere av BPA i Norge, ifølge en rap­port som regjeringen selv har bestilt.

Det er tre mulige forklaringer på dette: Enten feilberegnet staten grovt i sine anslag. Eller så er det slik at mange rett og slett ikke ønsker BPA, selv om de har rett til å få det. Eller så er det svært mange som ikke får tilgang på BPA, selv om de har retten på sin side.

Les også: VANSKELIGERE Å FÅ BPA ETTER AT RETTIGHETEN BLE INNFØRT

Uansett årsak vitner gapet mellom forventning og virkelighet om at BPA-toget har sporet av etter at det passerte Rettigheten stasjon.

Uansett årsak vitner gapet mellom forventning og virkelighet om at BPA-toget har sporet av etter at det passerte Rettigheten stasjon.

Forventingen om BPA som det store frigjøringsverktøyet står langt sterkere blant vedtakseiere og i funksjonshemmedes organisasjoner enn den gjør i kommunene.

Den er i stor grad skapt av retorikken og ideologien som ble brukt for å kjempe fram ordningen.

Kommunene bruker derimot et helt annet språk. For dem er BPA først og fremst «en alternativ måte å organisere tjenester på».

Med så ulike suksesskriterier, er det ikke rart at det blir friksjon.

Portrettfoto

Ivar Kvistum er ansvarlig redaktør i Handikapnytt.

Fra flere hold kommer kravet om å rive BPA løs enten fra kommunen og/eller fra helse- og omsorgslovgivningen.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm tenker i de baner. Både SV og Venstre ønsker en statlig overtakelse av BPA, for eksempel i regi av Nav.

Uloba – Independent Living Norge kjører en kampanje for å få BPA ut av helse- og omsorgslovgivningen.

Det er ikke vanskelig å forstå frustrasjonen som ligger bak kravene om et helt nytt BPA-regime. Men om de ulike aktørene virkelig mener alvor, må vi også kunne forvente at de besvarer innvendingene på en betryggende måte.

Det er ikke vanskelig å forstå frustrasjonen som ligger bak kravene om et helt nytt BPA-regime. Men om de ulike aktørene virkelig mener alvor, må vi også kunne forvente at de besvarer innvendingene på en betryggende måte.

BPA
  • Brukerstyrt personlig assistanse – forkortet BPA – er en måte å organisere den praktiske assistansen som funksjonshemmede trenger i hverdagen. Prinsippet er at den enkelte funksjonshemmede selv organiserer bistanden og er arbeidsleder for sine assistenter.
  • På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
  • BPA ble rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven fra 1. januar 2015. Det betyr at funksjonshemmede som oppfyller kriteriene, har en rett til å få sine tjenester organisert som BPA.

For eksempel: De som hevder at en statlig BPA-ordning i Nav-regi vil sikre likebehandling over hele landet, må forholde seg til at mange har blandede erfaringer med de tjenestene som allerede i dag forvaltes av Nav, for eksempel hjelpemidler.

Og er det sikkert at Nav – som bruker store ressurser på å redusere den direkte, personlige kontakten med sine brukere til et minimum – vil klare å se den enkeltes assistanse- og timebehov bedre enn det kommunen gjør?

Og hva skjer med klagebehandlingen ved et skifte av forvaltningsnivå? Kommer den enkelte borger nødvendigvis bedre ut om den flyttes fra Fylkesmannen til Trygderetten?

De som vil ha BPA ut av helse- og omsorgslovgivningen, må svare konkret på hva som er alternativet. En ordning som er så viktig for det enkelte menneskes liv, må være tungt juridisk forpliktende – både for det offentlige, for leverandørene og for ansatte i ordningen.

I praksis: å skulke en vakt som BPA-assistent kan ikke være mindre alvorlig enn å skulke en vakt som sykepleier – selv om BPA ikke er en helsetjeneste.

Hvis BPA skal komme tilbake på skinnene som et lokomotiv for frigjøring, er det ikke nok med ideologisk retorikk. Vi trenger gjennomtenkte løsninger for fremtiden.

Hvis BPA skal komme tilbake på skinnene som et lokomotiv for frigjøring, er det ikke nok med ideologisk retorikk. Vi trenger gjennomtenkte løsninger for fremtiden.

Denne kommentaren sto er opprinnelig publisert på lederplass i magasinet Handikapnytts utgave 04/18.

Vil du også motta magasinet Handikapnytt hjem i postkassa seks ganger i året?

Meld deg inn i Norges Handikapforbund ved å klikke her.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.