Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Brått fall i sysselsettingen for funksjonshemmede
Koronapandemien kan se ut til å ha vært mer ødeleggende for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet enn for andre.
Fersk statistikk tyder på at det går feil vei for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.
Fra andre kvartal 2019 til andre kvartal 2020 falt andelen sysselsatte blant personer med funksjonsnedsettelse med 3,2 prosentpoeng, fra 43,8 til 40,6 prosent.
Dette er et større fall enn for befolkningen for helhet, der nedgangen i andel sysselsatte var på 0,7 prosentpoeng, fra 74,1 prosent til 73,4 prosent i den samme perioden.
Dette kommer fram i tall fra arbeidskraftundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå har publisert.
Her måles blant annet utviklingen i funksjonshemmedes tilknytning til arbeidsmarkedet en gang i året, hver gang i andre kvartal
Så skjer det noe
Det store bildet har vært stabilt lenge. Fra 2015 og helt fram til 2019 har andelen funksjonshemmede i alderen 15–66 år som er i arbeid, ligget på rundt 43–44 prosent.
Men så skjer det altså noe fra i fjor til år.
Mellom de to målepunktene er Norge og norsk arbeidsliv rammet av koronakrisen.
På gyngende grunn
Men Statistisk sentralbyrå kan ikke svare sikkert på Handikapnytts spørsmål om endringene er et utslag av krisen – og dermed en indikasjon på at funksjonshemmede er hardere rammet på arbeidsmarkedet enn andre.
– Er endringen så stor at den må skyldes mer enn en feilmargin?
– Det kan vi ikke slå fast, for vi er usikre på hvordan den veldig dramatiske endringen i arbeidsmarkedet har påvirket selve datafangsten. Det har vært en annerledes utfordring enn vanlig å samle informasjon i denne perioden, så vi er litt på gyngende grunn når det gjelder å fastslå hva endringene skyldes, svarer seniorrådgiver Ole Sandvik i Statistisk sentralbyrå.
At andelen sysselsatte funksjonshemmede falt mye mer enn for befolkningen som helhet, kan også skyldes at problemene med å samle inn data under pandemien har variert mellom ulike grupper på arbeidsmarkedet og slått mer ut for funksjonshemmede enn for andre.
– Men det kan også være at dette er en god beskrivelse av den faktiske situasjonen på arbeidsmarkedet, påpeker Ole Sandvik.
Svakere tilknytning
Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund er ikke overrasket over at det kommer et fall i sysselsettingen for funksjonshemmede samtidig som koronakrisen kaster landet ut i den største arbeidsledigheten siden den andre verdenskrig.
– Vi vet at mange funksjonshemmede har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn gjennomsnittsbefolkningen. Når det det kommer en krise, er det de som faller ut først, sier hun.
Vi vet at mange funksjonshemmede har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn gjennomsnittsbefolkningen. Når det det kommer en krise, er det de som faller ut først.
Samtidig hadde hun også forventet en effekt som peker i den andre retningen, nemlig at økt bruk av hjemmekontor gjør det enklere for dem som normalt opplever det belastende å reise på jobb.
– Det har vært en del tilbakemeldinger om at mange har opplevd dette som positivt, sier Brandvik.
NHF-sjefen mener de stabilt lave og nå fallende tallene for sysselsetting av funksjonshemmede kaller på politisk handling. Lovverket må tas i bruk for få på plass universell utforming av hele samfunnet, også digitale arbeidsverktøy.
– Det holder ikke med gode intensjoner, sier Brandvik.
Opplevelsen av funksjonshemning
I hele tall var 258 000 personer med nedsatt funksjonsevne i alderen 15-66 år i arbeid i andre kvartal 2020. Dette er 16 000 færre enn året før.
Men SSB peker på en usikkerhetsfaktor, siden det var 9000 flere som oppga å ha nedsatt funksjonsevne i 2020-undersøkelsen enn året før.
Undersøkelsen bygger nemlig på at deltakerne selv svarer på om de har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Verken diagnoser, ytelser eller andre former for registrering ligger til grunn.
At flere kan oppleve seg som funksjonshemmet under en pandemi, overrasker ikke Tove Linnea Brandvik. Plutselig kan en såkalt «underliggende tilstand» være mye mer begrensende for livsutfoldelsen enn den ellers er.
– Hvis du for eksempel har en hjertelidelse som gjør at du ikke klarer å gå hele veien til jobben, blir opplevelsen av å være funksjonshemmet sterkere når du ikke lenger kan ta bussen, eksemplifiserer hun.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
