Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

De tre fotografert på terrassen på Sunnaas sykehus med utsikten over Oslofjorden i bakgrunnen.
EKSPERTISE PÅ TRYKK: Fagteamet på Sunnaas Sykehus, fra venstre: Lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Ingebjørg Irgens, Ergoterapi-spesialist Unn Svarverud og sårsykepleier Hanne Haugland oppfordrer trykksårutsatte til å passe på egen helse. (Foto: Bjørn Kollerud)

Dette gjør du for å unngå trykksår

Trykksår rammer trolig hver femte person som lever med ryggmargsskade. Følg rådene fra fagteamet på Sunnaas sykehus for å unngå å bli en av dem.

Av Bjørn Kollerud
Publisert 27.11.2018 20:03

Rullestolbrukere med ryggmargsskade er spesielt utsatt, fordi det blir mye sitting gjennom dagen.

Med redusert evne til forflytning, nedsatt eller manglende sensibilitet i huden, og redusert muskelmasse og blodsirkulasjon, må man passe på.

– Trykksår kan utvikler seg raskere enn det mange tror, fastslår ergoterapi-spesialist Unn Svarverud.

Hun har bred erfaring med dette temaet, som fagperson og foredragsholder gjennom mange år.

På Sunnaas sykehus er hun en del av et fagteam som arbeider særlig med trykkskader.

2 av 10 pådrar seg trykksår

– Er trykksår noe mange opplever, eller et marginalt fenomen?

– Vi har et livslangt ansvar for å følge opp våre pasienter med ryggmargsskade, og vi holder endags kurs i forebygging for rundt 600 pasienter hvert år. Likevel opplever vi årlig at 50–80 personer som vi kommer i kontakt med, har pådratt seg en eller annen form for trykksår over tid. Så det er absolutt et tema man må ta på største alvor, poengterer Unn Svarverud.

Hun blir supplert med informasjon fra en pågående doktorgradsavhandling gjennomført Ingebjørg Irgens. Hun er lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering:

– I gruppen jeg har undersøkt, de som pådro seg ryggmargsskade i perioden fra 2004 til 2014, ligger forekomsten av trykksår på cirka 20 prosent. Jeg er ikke ferdig med all analyse ennå, men tallene gir allikevel en god pekepinn på hvor stort problemet er for gruppen personer med ryggmargsskade, sier Ingebjørg Irgens.

Faresignaler

Rødhet som ikke går over, særlig ved benfremspring, er et faresignal, påpeker fagteamets sårsykepleier Hanne Haugland. Hun påpeker at man på være nøye med å sjekke seg.

Hvis du oppdager at et om et område er vedvarende rødt, og ikke blekner ved trykk, må du ta affære.

– Hvis du oppdager at et om et område er vedvarende rødt, og ikke blekner ved trykk, må du ta affære. Da kan det være at du har pådratt deg trykksår kategori 1, sier Haugland.

Hun råder å bruke et speil for å sjekke deler av kroppen. Kommer du ikke til med speilet, be om hjelp fra for eksempel hjemmesykepleien, de har kompetanse.

Trykksår i fire faser
  • Kategori 1: Et overfladisk sår som ikke blekner når man trykker på det.
  • Kategori 2: Et overfladisk, åpent sår, blemmer eller avskrapet hud.
  • Kategori 3: Skade gjennom alle hudlag, ser ut som et hulrom, kan blø og være væskende. Dødt vev kan forekomme og ser ut som en gul, eller svart skorpe. Såret kan være større enn det som vises på overflaten.
  • Kategori 4: Skade gjennom alle hudlag og videre ned til muskler og sener. Kan gå helt ned til beinet. Dødt vev kan forekomme og ser ut som en gul, eller svart skorpe. Såret kan være større enn det ser ut.
  • Ikke kategoriserbare trykksår: Sår som er dekket av nekrose, altså dødt vev.
  • Mistenkt dyp vevskade: Sår som starter innenifra. Huden kan se upåvirket ut, men vevet kan være smertefullt, hardt, mykt, varmere, eller kaldere sammenlignet med omkringliggende vev.
  • Kilde: ABC om trykksår for deg med ryggmargsskade utgitt av Landsforeningen For Ryggmargsskadde, LARS.

Er du usikker, kan mobiltelefonen også være et nyttig hjelpemiddel. Får du hjelp til å ta bilde av hudområdet hver dag, kan du se om ting endrer seg.

Bruk din egen telefon, da har du kontroll, hvis bemanningen av hjemmesykepleiere rullerer. En selfiestang kan også gjøre det lettere å ta bilder.

– Husk, du må ta regi. Det er ikke alltid hjemmesykepleien har tid til å observere huden grundig. Husk også at et trykksår kan starte med et rødt merke, eller en kvise, så se etter alle typer endringer på huden. Det er for øvrig veldig viktig at de som skriver rapporter bruker samme språk og beskrivelser av sår, sårkanter, vev og fargen på huden rundt, legger hun til.

Vær obs på dusjstolene

Temperatur og fuktighet mellom hud og underlag kan bidra til sårutvikling. Men det er ikke bare stillesittende situasjoner i en rullestol, eller vanlig stol som kan skape grobunn for utviklingen av trykksår.

Man skulle kanskje tro at det å bruke en dusjstol når man tar seg en dusj, er harmløst. Men her skal man være spesielt aktsom, forklarer lege Ingebjørg Irgens.

– En overflytting fra rullestol til et dusjsete vil kunne skape både strekk i huden og trykk. Sammen med fuktighet, gjør dette huden særlig utsatt for trykksår, sier hun.

Ellers gjelder anbefalingen om at man må være påpasselig med hyppig skifte av sittetilling når man har redusert muskelmasse og nedsatt sensibilitet.

Trykksår kan utvikles hvis man sitter i en og samme posisjon over en periode på bare 2 timer. Bruk av korrekte trykkfordelingsputer er et viktig forebyggende tiltak.

– Ta vare på egen helse

Leder i Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS), Anders Nupen Hansen, roser kompetansen på landets tre spinalenheter.

– Jeg har aldri hatt trykksår selv, men tilbakemeldingene fra våre medlemmer, er at ekspertisen på spinalenhetene Sunnaas Sykehus, Haukeland Universitetssykehus og St. Olavs Hospital har kvalifiserte team som gir god støtte og informasjon. Det finnes også mye kompetanse på flere av helsesportsentrene, sier han.

– Men det viktige er at du tar være på egen helse og følger rådene du får, legger LARS-lederen til.

Her skaffer du deg oppdatert kunnskap:

  • Forebygging av trykkskader og trykksår er et populært webinar fra desember 2017 med Unn Sververud og Hanne Haugland. Det varer i 35 minutter, og du finner det på nettsidene til Sunnaas sykehus.
  • Heftet «ABC om forebygging av trykkskader og trykksår for deg med ryggmargsskade» er utgitt av LARS i samarbeid med de tre spinalenhetene. Kan leses på nett, gå inn på lars.no.
  • Det finnes nettbasert kurs for læring for pårørende og dem som har medansvar for brukere og pasienter. Kurset er utviklet av Sørlandet Sykehus og Sunnaas Sykehus for Helse Sør-Øst  og tar for seg forebygging av trykksår gjennom syv tiltak for seg fire case. 

Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.