Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Digitalt ledsagerbevis ble bare «papir med strøm»
For to år siden ga regjeringen fem millioner kroner til å utvikle et digitalt ledsagerbevis. Funksjonshemmedes organisasjoner er svært skuffet over resultatet.
– Dette er som å sette strøm på papir. Det holder ikke.
Slik karakteriserer Håvard Ravn Ottesen Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets lsøning for digitalt ledsagerbevis
Ottesen er styremedlem i Handikappede Barns Foreldreforening og har representert Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo) i kontakten med Bufdir om prosjektet.
Senke terskelen
I 2019 bevilget regjeringen fem millioner kroner til et pilotprosjekt for å utvikle et digitalt ledsagerbevis, altså et elektronisk alternativ som kommunene kan benytte i stedet for det tilbyr i dag. Målet var å «senke terskelen for deltakelse på kultur- og fritidsarrangementer for mennesker med funksjonsnedsettelse».
«Ledsagerbevis er en frivillig kommunal ordning og utstedes ofte i form av et laminert kort med bilde. Dette oppleves som gammeldags. Mens både studentbevis og førerkort digitaliseres, blir personer med funksjonsnedsettelser hengende etter i den teknologiske utviklingen», skrev Kulturdepartementet i en pressemelding da prosjektet ble satt i gang.
Pilotprosjektet skulle undersøke hvordan man kan sørge for at ledsagerbilletter kan kjøpes på nett, på lik linje med andre billetter. Dette er vanligvis ikke mulig i dag.
- Et ledsagerbevis skal gjøre det mulig for personer med funksjonsnedsettelse å ha med seg en ledsager på arrangementer eller offentlig transport uten ekstra kostnad, dersom de har behov for det. Uten ordningen må personer med behov for ledsager, i praksis betale dobbelt.
- Det er frivillig for kommunene å tilby en slik ordning, og det gjøres på litt ulike måter rundt om i landet.
- Ledsagerbevis har bred oppslutning og er anerkjent ved svært mange kultur- og fritidsaktiviteter. Det er også ulike rabattordninger ved transport, men det er opp til hver enkelt transportør å fastsette dette.
- En rapport fra 2008 anslår at det er mellom 21 000 og 27 500 personer i Norge med ledsagerbevis. Men fordi det ikke finnes noe nasjonalt register, finnes det heller ikke noe eksakt tall.
Dokument med Digipost
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har hatt hånd om prosjektet, og Bufdir har inviter de tre paraplyorganisasjonene Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Unge funksjonshemmede om å komme med innspill.
Før sommeren ble organisasjonene presentert for resultatene av arbeidet: et digitalt dokument som sendes ut på Digipost og som kan lastes ned oppbevares på brukerens mobiltelefon. En slik løsning kan være ferdig i løpet av året.
Avdelingsdirektør Anna Bjørshol i Bufdir skriver til Handikapnytt at dette har flere fordeler i forhold til dagens løsning. Prosessen blir mindre manuell, og det blir lettere for mottakeren å oppbevare beviset på telefonen som et digitalt bilde. Det blir også lettere å erstatte beviset dersom man mister det.
– Ikke framtidsrettet
Men funksjonshemmedes organisasjoner reagerer med skuffelse. Det var ikke dette de hadde sett for seg da regjeringen ga grønt lys til digitalisering av ledsagerbeviset.
I et notat til Bufdir skriver de:
«I det regjeringen bevilget et betydelig beløp for å gjennomføre pilot om digitalt ledsagerbevis, var gleden stor blant brukergruppen. Dessverre er produktet som direktoratet har foreslått av en slik art at det ikke kan kalles digitalisering i 2021, det er i praksis å sette strøm på papir ved å sende ut digitale bevis gjennom Digipost. Brukerorganisasjonene samlet ser at denne løsningen ikke er fremtidsrettet og vil i liten grad kunne videreutvikles.»
Håvard Ravn Ottesen utdyper:
– Jeg hadde forventet et framtidsrettet produkt hvor man som kulturarrangør, transportør eller likende har muligheten til å verifisere ektheten av et ledsagerbevis og legge det inn i sine systemer.
FORENKLER: Avdelingsdirektør Anna Bjørshol i Bufdir mener den foreslåtte løsningen med ledsagerbevis gjør det enklere for brukeren. (Foto: Bufdir)
Mangler sentralt register
Fra funksjonshemmedes organisasjoner hadde man forventet at det digitale ledsagerbeviset skulle kunne brukes til for eksempel å bestille billetter på nett. Men fordi det ikke finnes et sentralt register for ledsagerbevis, har ikke dette latt seg gjøre.
– Årsaken til at en mer omfattende løsning ikke anbefales, som for eksempel en digital løsning som er koblet opp imot nettbaserte kjøp av billetter eller som er koblet opp imot andre sektorers applikasjoner, er at slike løsninger fordrer et bredere tverrsektorielt samarbeid. Det fordrer at det er muligheter for å etablere og vedlikeholde et nasjonalt register og det vil medføre langt større kostnader enn det som er avsatt til dette prosjektet, skriver Anna Bjørshol til Handikapnytt.
Mangler digital ID
Organisasjonene påpeker også at mange personer med utviklingshemning ikke har digital ID, og dermed har de heller ikke tilgang til Digipost. Dette jobber Bufdir med å løse, ifølge Bjørshol.
– Når det gjelder personer som ikke har digital ID, er Bufdir i dialog med KS og andre relevante aktører for å finne en god løsning på dette. Dette vil være helt sentralt for å sikre et universelt utformet tilbud av den digitale løsningen.
Hadde jeg vært sensor i digitalisering som undervisningsfag, ville dette vært «ikke bestått».
DIGITALISERING TIL STRYK: Håvard Ravn Ottesen mener Bufdirs løsning verken oppfyller behovet eller møter forventningene. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
– «Ikke bestått»
Bjørshol bekrefter at den foreslåtte løsningen koster langt mindre enn de fem millionene fra Kulturdepartementet. Men en mer omfattende løsning vil koste langt mer.
Håvard Ravn Ottesen i Safo er ikke veldig imponert over hva Bufdir har fått ut av pengene fra Kulturdepartementet.
– Hadde jeg vært sensor i digitalisering som undervisningsfag, ville dette vært «ikke bestått». Bufdir klarer ikke gjennomføre dette. Da må staten ta ansvar og sørge for en løsning uavhengig av direktoratet. Det kan være lurt at en ekstern aktør gjør jobben, sier Ottesen.
Han viser til at han har drøftet oppgaven med aktører i IT-bransjen som mener oppgaven fint lar seg løse.
Avdelingsdirektør Anna Bjørshol i Bufdir påpeker at utfordringene knyttet til et nasjonalt register vil være til stede også om en annen aktør enn Bufdir skulle lage løsningen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
