Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Diskrimineringsnemnda: Skolevegring er funksjonsnedsettelse
Utdanningsdirektoratet er felt i Diskrimineringsnemnda for å ha avslått en søknad fra en elev om å slippe vurdering i andre fremmedspråk på grunn av alvorlig skolevegring.
Kan langvarig og alvorlig skolevegring anses som en funksjonsnedsettelse?
Ja, mener Diskrimineringsnemnda, som nylig har felt Utdanningsdirektoratet for å ha avslått en søknad om å få slippe vurdering i andre fremmedspråk på videregående skole, nettopp på dette grunnlaget.
Nemnda mener eleven er rammet av det loven beskriver som indirekte diskriminering ved at hun er stilt dårligere enn andre elever ved ikke å få fritak fra denne vurderingen.
Alvorlig skolevegring
Eleven som klaget saken inn for nemnda, har slitt med alvorlig skolevegring i flere år. Problemene begynte allerede i sjette klasse på barneskolen og ble verre gjennom ungdomsskolen.
Både skolebytte og hjemmeskole ble forsøkt for å løse problemene.
Takket være tilrettelegging klarte hun til slutt å fullføre 10. trinn på ungdomsskolen.
Trigget angsten
Jenta opplever særlig fremmedspråk som en stor belastning. På ungdomsskolen valgte hun derfor fordypning i engelsk i stedet for tysk eller spansk.
Men selv om hun og familien har opplevd at den videregående skolen har lagt godt til rette, har hun likevel måttet ha andre fremmedspråk nivå 1 og 2 som følge av valget hun gjorde på ungdomsskolen.
Ifølge saksframstillingen fra Diskrimineringsnemnda opplever hun språkfaget som svært ubehagelig. Det trigger angsten hennes og gjør henne stresset og utmattet.
Moren til eleven har i en periode fått innvilget pleiepenger fra Nav fordi hun er blitt vurdert som alvorlig syk og dårlig fungerende.
Forskjellsbehandling
I fjor vår sendte derfor foreldrene hennes en søknad til Utdanningsdirektoratet om fritak fra vurdering i andre fremmedspråk.
Direktoratet kom til at jentas situasjon ikke utgjorde et slikt «særskilt tilfelle» som kan gi grunnlag for dispensasjon fra vitnemålskravet. Dermed ble søknaden avslått.
Dermed tok elven saken til Diskrimineringsnemnda. Hun mener det er diskriminerende at bare elever med dysleksi eller spesifikke språkvansker får en reell vurdering av behovet for fritak fra vurdering med karakter i andre fremmedspråk.
Elever med uttalt skolevegring og angst har på lik linje med andre elevgrupper rett til å få sitt behov for dispensasjon vurdert individuelt og grundig, mener hun.
Som for elver med dysleksi eler spesifikke språkvansker vil språkfag kunne framstå som en særlig utfordring for elever med uttalt skolevegring/angst. I verste fall vil man ikke klare å gjennomføre videregående skole.
Rammer hardt
Utdanningsdirektoratet har overfor nemnda avvist beskyldningene om diskriminering og viser til at «det skal svært mye til» for at direktoratet innvilger slike søknader, siden utgangspunktet er at alle fagene som skal stå på vitnemålet, skal være bestått.
Men Diskrimineringsnemnda ser det annerledes, og har felt direktoratet for indirekte diskriminering.
«Utdanningsdirektoratet har en streng praksis med behandling av søknader om dispensasjon, og det skal svært mye til for at de innvilger en søknad. Praksisen med behandling av søknader kan tilsynelatende virke nøytral, men den rammer hardt de som har store problemer med å gjennomføre videregående opplæring sammen med kravet om vurdering i andre fremmedspråk», skriver nemnda i sin uttalelse.
Nemnda mener hun blir klart dårligere stilt enn andre elever ved ikke å få fritak fra vurdering. En karakter i andre fremmedspråk vil trekke ned karaktersnittet hennes, noe som vil påvirke mulighetene for jobb og utdanning i framtiden.
«Det er også klart at hun er stilt dårligere på grunn av funksjonsnedsettelsen. Hvis en tenker bort skolevegringen og angsten ville hun stilt på lik linje som andre elever», skriver nemnda i sin enstemmige uttalelse.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
