Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Rina Wesenberg sitter ved et restaurantbord med mange mennesker i bakgrunnen.
HELLIG KU: Hipt, godt, rimelig og rullestolvennlig, sier Aftenposten, som har anmeldt den indiske streetfood-restauranten Holy Cow. Rina Wesenberg kunne godt tenkt seg enda bedre plass, men er fornøyd med både tilgjengeligheten og at avisen faktisk gjør den til et poeng i restaurantanmeldelsen. (Foto: Georg Mathisen)

Du får vite om maten og servicen er god – men ikke om du kommer inn

Matjournalistene i avisene må også vurdere tilgjengeligheten når de anmelder restauranter, mener Rina Wesenberg.

Av Georg Mathisen
Publisert 21.06.2018 10:07

Rina Wesenberg åpner døren med trykknappen som er montert passe høyt.

Manøvrerer rullestolen inn døren.

Får akkurat plass mellom de andre gjestene for å komme bort til det innerste bordet.

Wesenberg er blant dem som leser restaurantanmeldelser iblant.

I dagsaviser, på nettaviser og på blogger har stadig flere skribenter – både anonyme og navngitte – meninger og råd om spisesteder.

Det de fleste ikke forteller, er om du i det hele tatt kommer inn. Universell utforming og tilgjengelighet er sjelden en del av anmeldelsen.

– Jeg er jo interessert i at det skal stå noe om hvor tilgjengelig en restaurant er. Om det er trappefri inngang, for eksempel. Det gjør det jo i boligannonsene, blant annet, sier Rina Wesenberg.

Jeg er jo interessert i at det skal stå noe om hvor tilgjengelig en restaurant er. Om det er trappefri inngang, for eksempel.

Hun har kontaktet aviser og foreslått tilgjengelighet som en del av restaurantanmeldelsene.

Uten respons.

Langt bak i bevisstheten

Noen ganger er det unødvendig å fortelle om tilgjengelighet fordi nye restauranter har regler om universell utforming som de må følge, mener anmelderne selv.

Andre ganger er tilgjengeligheten en del av vurderingen uten å bli nevnt spesielt.

Men det kan også være så enkelt som at de ikke har tenkt på at det er et poeng.

– Jeg tror rett og slett det handler om at det ligger litt langt bak i bevisstheten, sier Amanda Bahl.

Jeg tror rett og slett det handler om at det ligger litt langt bak i bevisstheten.

Hun anmelder restauranter for Bergens Tidende, skrev masteroppgave om norsk restaurantkritikk og sitter i styret i Norsk Restaurantkritikerlag.

Les også: SÅ OFTE LENKER AVISENE DEG TIL RULLESTOLEN DIN

– Noe å vurdere

Bahl er enig i at anmelderne burde tenke mer på tilgjengeligheten.

– På grunn av spalteplass er det alltid elementer man vurderer som ikke kommer med i teksten, som for eksempel om lokalet er praktisk og behagelig og har en god atmosfære. Men hvordan lokalet fungerer for bevegelseshemmede, er nok underrepresentert, sier hun.

– Men det faller absolutt inn under hensikten med anmeldelsene, som er å veilede leserne våre. Jeg synes helt klart at dette er noe å vurdere for fremtiden, sier Amanda Bahl.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

En del av miljøet

Kulturredaktør Mode Steinkjer i Dagsavisen mener at anmelderne er oppmerksomme på om restauranten er tilgjengelig, uten at det alltid står i anmeldelsen.

– I våre anmeldelser, som det er ulike matanmeldere som skriver, skal de blant annet bedømme miljø. Det går blant annet på hvordan stedet ser ut – alt fra design til tilgjengelighet, sier Steinkjer.

– Jeg tenker at her er det naturlig at det står i anmeldelsen hvis man ser at det er ekstra vanskelig eller noe å påpeke. Ut over det har vi ikke noen retningslinje på at vi skal tenke spesielt på tilretteleggelse for handikappede, fortsetter han.

«Rullestolvennlig?»

Aftenposten skiller seg ut med å ta med «Rullestolvennlig» som et av punktene i anmeldelsene sine. Svaret er ja eller nei, og mange ganger en mer detaljert forklaring.

Skjermbilde av restaurantanmeldelse i Aftenposten.

DÅRLIG MAT – GOD TILGJENGELIGHET: Aftenposten er trolig alene blant norske aviser om å opplyse om rullestoltilgjengelighet i restaurantanmeldelser. I dette tilfellet er tilgjengeligheten noe av det beste som er å si om stedet, ifølge anmelderen. (Faksimile av Aftenposten.no)

– Opprinnelig kontaktet jeg Handikapforbundet og spurte om de var interessert i et samarbeid. Heldigvis er stort sett alle nye steder som åpner, tilrettelagt, selv om det er litt ymse med handikaptoalett, sier restaurantansvarlig Erik Gulbrandsen.

– Dette er en helt selvfølgelig del av anmeldelsen. Folk synes det er kjempebra at vi har det med, og det går også an å søke på restaurantene etter om de er rullestolvennlige, sier Gulbrandsen.

Dette er en helt selvfølgelig del av anmeldelsen. Folk synes det er kjempebra at vi har det med, og det går også an å søke på restaurantene etter om de er rullestolvennlige.

«Ja!»

Rina Wesenberg kommer seg greit ut av restauranten igjen. Stedet er Holy Cow på Grønland i Oslo, valgt som møtested nettopp fordi Aftenposten har svart «ja» på om stedet er rullestolvennlig.

– Det går bra, men det kunne kanskje vært enda litt bedre plass, mener Wesenberg.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.