Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Thor Kleppen Sættem fotografert i kontorlandskap.
IKKE FOR Å SPARE PENGER: Statssekretær Thor Kleppen Sættem hevder at CRPD er for ny og for uklar til at den kan tas inn i menneskerettsloven. – Inkorporasjon av konvensjoner i menneskerettsloven bør reserveres for helt spesielle tilfeller, uttaler han til Handikapnytt. (Foto: Olav Heggø, Fotovisjon)

– Fordel for funksjonshemmede at CRPD ikke er i menneskerettsloven

Når den enkelte funksjonshemmede skal få sine rettigheter oppfylt, kan det være en fordel at de følger av nasjonale, tilpassede regler og ikke en global, inkorporert konvensjon. Det hevder Høyres statssekretær Thor Kleppen Sættem.

Ivar Kvistum
Publisert 05.03.2021 14:53

Tirsdag 9. mars skal Stortinget stemme over et forslag fra SV om å ta FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i menneskerettsloven, såkalt inkorporasjon.

Saken ble behandlet i Stortingets justiskomite 23. februar, og det ble klart at Høyre og Fremskrittspartiet går imot.

To dager senere kunne Handikapnytt melde at Venstre har bøyd av internt i regjeringen og kommer til å stemme imot, til tross for at partiet har inkorporering av CRPD i menneskerettsloven som et punkt i sitt eget prinsipprogram.

Mæland advarte i oktober

Men allerede 22. oktober i fjor sendte justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) et brev til justiskomiteen der hun advarer mot å inkorporere CRPD. Hun argumenterer blant annet med at Norge uansett er forpliktet til å følge konvensjonen, at «regjeringen arbeider kontinuerlig for å sikre en effektiv gjennomføring av konvensjonen».

Og hun viser til at den den internasjonale CRPD-komiteen i FN «legger fortsatt til grunn en vidtgående tolkning av CRPD på enkelte punkter», noe som etter hennes syn kan bidra til å skape usikkerhet om konvensjonens innhold.

«Dette gjør konvensjonen mindre egnet for gjennomføring i norsk rett ved inkorporasjon i menneskerettsloven», er Mælands konklusjon i brevet til justiskomiteen på Stortinget.

Handikapnytt har forsøkt hele denne uken å få Monica Mæland til å kommentere og utdype regjeringens argumentasjon mot å ta funksjonshemmedes rettigheter inn i menneskerettsloven.

Lov for helt spesielle tilfeller

Via Justis- og beredskapsdepartementets kommunikasjonsenhet svarer statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) skriftlig på våre spørsmål.

I svarene kommer det blant fram at regjeringen ikke stiller seg bak stortingsrepresentant Michael Tetzschners uttalelser på Dagsnytt 18 der han skilte mellom CRPD og de «egentlige menneskerettighetene». Og Thor Kleppen Sættem avviser at det er frykt for kostnader som er den egentlige grunnen til at man sier nei.

Handikapnytt: Regjeringen viser til at CRPD er ratifisert, og at forplikter Norge til å følge konvensjonen. Men hva er den prinsipielle forskjellen på funksjonshemmedekonvensjonen og barne- og kvinnekonvensjonene som tilsier at førstnevnte ikke tas inn i menneskerettskonvensjonen, mens de to sistnevnte er der?

Thor Kleppen Sættem: Norge har ratifisert konvensjonen og er forpliktet til å etterleve den, uavhengig av hvordan den er gjennomført i norsk rett. Inkorporasjon av konvensjoner i menneskerettsloven bør reserveres for helt spesielle tilfeller, og det har aldri vært meningen at alle menneskerettighetskonvensjoner skal tas inn i menneskerettsloven med forrang foran annen lovgivning. Det er mange menneskerettighetskonvensjoner som vi ikke har inkorporert i menneskesrettsloven, som FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Det har aldri vært meningen at alle menneskerettighetskonvensjoner skal tas inn i menneskerettsloven med forrang foran annen lovgivning.

Portrettfoto av Thor Kleppen Sættem.

MENNESKERETTIGHETER PÅ ORDENTLIG: Statssekretær Thor Kleppen Sættem stiller seg ikke bak påstanden om at CRPD ikke er «egentlige menneskerettigheter. (Foto: Olav Heggø, Fotovisjon)

Uklart og uoversiktlig

Handikapnytt: Hvis Norge uansett er forpliktet til å oppfylle CRPD, hvilken forskjell spiller det da i praksis om konvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven eller ikke?

Thor Kleppen Sættem: Konvensjoner som er inkorporert i menneskerettsloven, gjelder direkte som norsk lov og går ved motstrid foran annen lovgivning. CRPD er en relativt ny konvensjon, og innholdet i enkelte av forpliktelsene er fortsatt uklart, blant annet på bakgrunn av CRPD-komiteens tolkning av enkelte konvensjonsbestemmelser. Å gi denne konvensjonen direkte anvendelse som norsk lov, som i tillegg vil gå foran annen lov ved motstrid, vil kunne bidra til å skape en uklar og uoversiktlig rettslig situasjon.

Gjennomføring av konvensjonen i gjennomføringslovgivning, som vi har valgt for CRPD, inviterer staten til stadig å bearbeide regelverk og utvikle praksis for å sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne på en bedre måte. Når den enkelte personen med nedsatt funksjonsevne skal få sine rettigheter oppfylt i kommunen, regionen eller i boligen, kan det være en fordel at disse følger av nasjonale, tilpassede regler – heller enn av en global, inkorporert konvensjon.

Forpliktende menneskerettigheter

Handikapnytt: I en debatt på Dagsnytt 18 i forrige uke skilte Høyres stortingsrepresentant Michal Tetzschner mellom CRPD og de «egentlige menneskerettighetene». Er det også regjeringens syn at CRPD ikke er et uttrykk for «egentlige menneskerettigheter»?

Thor Kleppen Sættem: Nei, Norge er forpliktet til å oppfylle menneskerettighetene som følger av CRPD, på samme måte som vi er forpliktet til å oppfylle andre menneskerettighetskonvensjoner. Det er kun fire menneskerettighetskonvensjoner som er inkorporert i menneskerettsloven: FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs barnekonvensjon.

Ingen kostnadsfrykt

Handikapnytt: Blant forkjemperne for inkorporering i funksjonshemmedes organisasjoner er det en utbredt oppfatning at regjeringens motstand i realiteten handler om bekymring for at dette vil påtvinge stat og kommuner økte kostnader i form av store tiltak for å fjerne utestengende barrierer og å sikre deltakelse. Stemmer det, eller kan statsråden avkrefte at en inkorporering vil utløse større kostnader for stat og kommune enn ved en allerede forpliktende ratifisering?

Thor Kleppen Sættem: Nei, det stemmer ikke. Som nevnt handler dette blant annet om at CRPD er en ny konvensjon med uklart innhold. Norge er forpliktet til å følge CRPD, uavhengig av gjennomføringsmåte.

Bidrar til usikkerhet

Handikapnytt: I brevet som ble sendt justiskomiteen 22. oktober i fjor skriver statsråden at  «CRPD-komiteen legger fortsatt til grunn en vidtgående tolkning av CRPD på enkelte punkter, noe som kan bidra til å skape usikkerhet om konvensjonens innhold». Det vises til komiteens avvisning av å frata noen rettslig handleevne. Hvorfor er dette så viktig for Norge å holde fast på, og finnes det flere eksempler på komiteens «vidtgående tolkninger» og hva man er usikker på?

Thor Kleppen Sættem: Regjeringen mener at det helt unntaksvis bør være adgang til å frata personer deres rettslige handleevne, når det er nødvendig som en siste utvei og det foreligger kontrollmekanismer. Et annet eksempel er komiteens avvisning av at nedsatt funksjonsevne kan gi grunnlag for tvungen helsehjelp. Når komiteens tolkning skiller seg fra Norges og mange andre staters tolkning av konvensjonen på disse punktene, bidrar det til usikkerhet om konvensjonens innhold også på andre punkter.

Når komiteens tolkning skiller seg fra Norges og mange andre staters tolkning av konvensjonen på disse punktene, bidrar det til usikkerhet om konvensjonens innhold også på andre punkter.

Ny konvensjon

Handikapnytt: Hele opposisjonen støtter nå en inkorporering. I tillegg er det nedfelt i Venstres prinsipprogram og foreslått i KrFs partiprogram for neste periode. Det er med andre ord et reelt flertall for dette blant partiene på Stortinget allerede i dag. Hvilke uheldige konsekvenser for Norge vil statsråden advare mot dersom det nå eller ved neste korsvei blir flertall for å inkorporere CRPD?

Thor Kleppen Sættem: Jeg viser til svarene over. CRPD er en relativt ny konvensjon, og innholdet i enkelte av forpliktelsene er fortsatt uklart, blant annet på bakgrunn av CRPD-komiteens tolkning av enkelte konvensjonsbestemmelser. Å gi denne konvensjonen direkte anvendelse som norsk lov, som i tillegg vil gå foran annen lov ved motstrid, vil kunne bidra til å skape en uklar og uoversiktlig rettslig situasjon.

Ikke rukket å ta stilling

I går skrev Handikapnytt at Norges institusjon for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet har sendt et brev til regjeringen der de anbefaler å inkorporere CRPD i menneskerettsloven. I brevet avviser de påstanden om at Norge er forpliktet til å underlegge seg CRPD-komiteens tolkninger.

Les mer: – REGJERINGEN OVERDRIVER FRYKTEN FOR Å BLI STYRT AV CRPD-KOMITEEN

Brevet ble sendt Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja, som henviser til justis- og beredskapsministeren. 

Kommunikasjonsenheten i Justis- og beredskapsdepartementet opplyser til Handikapnytt at departementet ikke har rukket å ta stilling til brevet og trolig vil avvente til forslaget fra SV skal behandles på Stortinget tirsdag.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.