Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Flertalls-nei til CRPD i justiskomiteen: – Nå er det opp til Venstre
Flertallet i justiskomiteen vendte i dag tommelen ned for å ta FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter inn i menneskerettsloven. Men forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund regner ikke slaget som tapt.
I ettermiddag avga justiskomiteen på Stortinget sin innstilling til forslaget om at at CRPD – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – tas inn i norsk menneskerettslov, på linje med med kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen.
I innstillingen går komiteens flertall imot å vedta forslaget.
Det er SV som har fremmet forslaget, som de mener vil være et vesentlig for å fremme funksjonshemmedes likestilling i norsk rett og det norske samfunnet.
Les mer om forslaget her: SNART SKAL POLITIKERNE STEMME OVER DINE MENNESKERETTIGHETER
Sp, Ap og SV sammen
Som varslet på forhånd, ga Arbeiderpartiet støtte til SVs forslag.
Men også Senterpartiet sluttet seg til kravet, slik at de tre tidligere regjeringspartnerne nå står sammen om å ønske CRPD inn i loven.
Senterpartiet fremmet likevel sine egne forslag der de også vil ha en gjennomgang av dagens lovverk for å se til at den er i tråd med CRPD.
«Mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettighetsloven er med på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne vanskeligere», argumenterte de tre partiene i komiteen.
«En inkorporering vil understreke at CRPD likestilles med andre menneskerettighetsinstrumenter og ikke sees på som mindreverdig», argumenterer de videre.
På tide med «hardcore rettighetspolitikk»
Selv om flertallet i justiskomiteen vender tommelen ned for å ta CRPD inn i menneskerettsloven, mener forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund at saken ennå ikke er tapt.
Behandling i stortingssalen gjenstår, og siste ord er ikke sagt.
– Det mangler fire stemmer, og Venstre har ennå ikke klargjort sin posisjon, sier Brandvik.
Venstre har nemlig ingen representanter i justiskomiteen. Og i motsetning til regjeringsmakker KrF har partiet heller ingen representanter i arbeids- og sosialkomiteen, som har hatt saken til uttalelse.
– Nå har Venstre mulighet til å ta ansvar, sier Brandvik og minner om at Trine Skei Grande i sin tid som likestillingsminister snakket om «hardcore rettighetspolitikk» overfor funksjonshemmede, og som var den første statsråden som så tydelig satte menneskerettsperspektivet på dette politikkområdet.
Og selv om Grande nå er ute av regjeringen, er det fortsatt en Venstre-politiker – Abid Q. Raja – som sitter på denne taburetten.
– Jeg har klare forventninger til partiet som har likestillingsministeren, som har dette inne i dagens partiprogram, og som har vært tydelig på menneskerettsperspektivet overfor funksjonshemmede helt siden 2013, sier Brandvik.
Jeg har klare forventninger til partiet som har likestillingsministeren, som har dette inne i dagens partiprogram, og som har vært tydelig på menneskerettsperspektivet overfor funksjonshemmede helt siden 2013.
Dramatisk endring
Brandvik mener det har skjedd dramatiske endringer siden sist saken var oppe, i og med at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå har tonet flagg.
– Det politiske landskapet har snudd på kort tid. Det er virkelig godt å se at vi har kommet så langt så fort, sier Brandvik.
– Hva vil du si til dem som er skuffet over at det ikke ble flertall i denne runden?
– For det første har vi allerede bevist at det går an å endre holdninger i samfunnet. For det andre: Til høsten er det opp til oss å stemme på dem som gjør riktige valg på våre vegne. For det tredje har vi fortsatt noen dager på oss til å påvirke Venstre til å ta de riktige valgene i stortingssalen. Vi gir oss ikke før målstreken, sier Brandvik.
– FN-komiteen skaper usikkerhet
Når Høyre og Fremskrittspartiet sier nei, argumenterer de med at konvensjonens innhold allerede er gjennomført i norsk rett, blant annet gjennom endringer i vergemålsloven.
Men de peker også på selve CRPD-komiteen i FN, som de oppfatter «fortsatt legger til grunn en vidtgående tolkning av CRPD på enkelte punkter, noe som kan bidra til å skape usikkerhet om konvensjonens innhold. Disse medlemmer mener dette gjør konvensjonen mindre egnet for gjennomføring i norsk rett ved inkorporasjon i menneskerettsloven».
– Når hovedargumentet er at FN-komiteen er for radikal, er det kanskje på tide å spørre seg om vi er for konservative i Norge. Vi ville aldri drømt om å bruke den argumentasjonen overfor kvinnekomiteen i en tilsvarende situasjon, kommenterer Tove Linnea Brandvik.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
