Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Snart skal politikerne stemme over dine menneskerettigheter
Funksjonshemmedes organisasjoner følger nøye med når Stortinget snart skal stemme over et forslag fra SV om at også denne gruppas menneskerettigheter deres skal bli en del av norsk lov.
Datoen er satt til 9. mars.
Denne tirsdagen skal Stortinget etter planen ta stilling til SVs forslag om å «inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, for å gi konvensjonen forrang i norsk rett».
Oppdatering, 24. februar: Les hvordan justiskomiteen behandlet dette forslaget her: FLERTALLS-NEI TIL CRPD I JUSTISKOMITEEN: – NÅ ER DET OPP TIL VENSTRE
Mobilisering og forventninger
Norges Handikapforbund og andre organisasjoner av funksjonshemmede har for lengst skrudd på lyskasterne og rettet dem mot Stortinget for å legge press på politikerne som skal stemme. blant annet gjennom mobilisering i sosiale medier og en e-postkampanje til stortingsrepresentanter.
– Jeg forventer egentlig at alle stemmer for dette. Det kan ikke være slik at menneskerettighetene til den største minoriteten ikke skal inn i loven. Jeg finner ingen saklig grunn til at vi skal ha en slik forskjellsbehandling, sier Karin Andersen til Handikapnytt.
Hun er en av SV-representantene som har signert forslaget som ligger til behandling.
Det kan ikke være slik at menneskerettighetene til den største minoriteten ikke skal inn i loven. Jeg finner ingen saklig grunn til at vi skal ha en slik forskjellsbehandling.
Dette er sakens kjerne
Saken handler om «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett» fra 1999, populært kalt menneskerettsloven.
I lovens første paragraf fastslås det at «Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett».
I den andre paragrafen listes det opp en rekke konvensjoner som skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge. Begrepet konvensjon betyr overenskomst eller traktat.
To konvensjoner som omhandler rettighetene til bestemte grupper i samfunnet, er tatt inn i menneskerettsloven: barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen.
Men CRPD – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – er ikke tatt inn i loven på linje med de to andre, til tross for at Norge for lengst har ratifisert den, altså forpliktet seg til å følge den.
Fortsatt «omsorg» foran likestilling
At CRPD har en annen og status i norsk lovverket enn barne- og kvinnekonvensjonen viser at man tenker ulikt om rettighetene til ulike grupper, mener Karin Andersen.
– Når det kommer til mennesker med nedsatt funksjonsevne, handler det fortsatt om støtteordninger, helse og omsorg, ikke om likestilling og menneskerettigheter, sier hun.
Arbeiderpartiets snuoperasjon
Et tidligere forslag fra SV om å ta CRPD inn i menneskerettsloven ble fremmet og nedstemt så sent som i april i fjor. Men noe har forandret seg siden da: Arbeiderpartiets stortingsgruppe har varslet at de denne gangen vil stemme for.
«Mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever stadig diskriminering. Det er uakseptabelt. Derfor sier Arbeiderpartiet ja til SVs forslag om å innlemme FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.»
Dette skrev Ap-representantene Lene Vågslid, Kari Henriksen og Lise Christoffersen i et debattinnlegg på Handikapnytt.no tidligere i februar.
Samtidig har Arbeiderpartiets programkomite gått inn for det samme i forslaget til partiprogram som Ap-landsmøtet skal behandle denne våren.
Les mer: ARBEIDERPARTIET SIER KLART JA TIL CRPD
BPA blir prøvesteinen
SVs Karin Andersen sier dette om Arbeiderpartiets snuoperasjon:
– Det er en sen, men god oppvåkning at Ap nå erkjenner at dette handler om menneskerettigheter på linje med andre menneskerettigheter. Og jeg håper dette er forankret så godt i Arbeiderpartiet at vi skal slippe å måtte krangle om det i en ny regjering etter valget.
SV-representanten er glad for Aps støtte til forslaget som skal opp 9. mars. Men hun mener den virkelige prøvesteinen ligger et annet sted.
– Det vil handle om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Vi i SV har slåss for at BPA skal være et hjelpemiddel som andre hjelpemidler, og jeg hører at også helseministeren mener at BPA trenger en annen lovforankring enn helse- og omsorgstjenesteloven. Der har ikke Arbeiderpartiet vært til nå. Jeg er spent på hvor Ap vil legge seg i BPA saken framover, for det vil vise om de forstår at det handler om selvbestemmelse og likestilling, sier Karin Andersen.
Jeg håper dette er forankret så godt i Arbeiderpartiet at vi skal slippe å måtte krangle om det i en ny regjering etter valget.
GLAD FOR STØTTE: En sen men god oppvåkning, sier Karin Andresen om Arbeiderpartiets nye syn på CRPD i norsk lov. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Viktig for rettssystemet
– Hva vil det innebære for samfunnet å ta CRPD inn i menneskerettsloven. Er det primært en symbolsak, eller er det en «gamechanger» for funksjonshemmedes likestillingskamp, slik mange håper?
– Dette er en utrolig viktig symbolsak, og det kan også bli en gamechanger. Men aller viktigst er det for den juridiske siden. Med CRPD i menneskerettsloven vil det bli vanskeligere å forsvare diskriminerende lover og regler, så i rettssystemet vil det ha en betydning, svarer Andersen.
– Men det er ikke slik at dette i seg selv vil fjerne negative holdninger eller få deler av forvaltningen til å slutte å tro at de kan bestemme over folk. Det er heller ikke slik at det vil sørge for de pengene som trengs, verken når det gjelder universell utforming av samfunnet eller individuell tilrettelegging, legger hun til.
Andersen viser til erfaringer fra både Nav-skandalen og utlendingsfeltet som tilsier at det noen ganger skal mer til enn en konvensjon til for å få norske myndigheter til å sette menneskerettighetene først.
– Vi har sett at selv om Norge har internasjonale forpliktelser, så blir de oversett av både forvaltningen og rettssystemet, sier hun.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
