Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Regjeringen overdriver frykten for å bli styrt av CRPD-komiteen
Norges institusjon for menneskerettigheter tilbakeviser regjeringens hovedargumenter mot å ta FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inn i norsk lov.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ber regjeringen ta FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i menneskerettsloven.
– Denne konvensjonen er veldig viktig for styrke det paradigmeskiftet som skal sikre reell likeverd og likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne, sier direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter Adele Matheson Mestad til Handikapnytt.
Mot eget prinsipprogram
Tirsdag 9. mars skal Stortinget stemme over et forslag fra SV om dette. Fra behandlingen i justiskomiteen er det klart at både Høyre og Fremskrittspartiet sier nei.
Heller ikke Kristelig Folkeparti og Venstre kommer til å stemme for, til tross for at begge disse partiene mener det er riktig å inkorporere CRPD.
Venstre har dette til og med som et punkt i sitt et prinsipprogram, men justispolitisk talsperson Solveig Schytz innrømmet i forrige uke overfor Handikapnytt at Venstre har tapt saken i regjeringen.
Les mer: VENSTRE TORPEDERER HÅPET OM CRPD I MENNESKERETTSLOVEN
– Overdreven bekymring
I brevet – som er adressert til Venstres egen kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja, med kopi til blant andre justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) – tar NIM og LDO opp noen av hovedargumentene som regjeringen har brukt mot å inkorporere CRPD i menneskerettsloven.
Regjeringen – og Høyre og Frp i justiskomiteen – har blant annet vist til at CRPD-komiteen i FN er for radikal og har en «vidtgående tolkning av CRPD» som kan bidra til å skape usikkerhet om konvensjonens innhold.
«Vi mener denne bekymringen er overdreven», skriver NIM-direktør Adele Matheson Mestad og likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm i brevet.
«Verken generelle tolkningsuttalelser, konkluderende merknader eller avgjørelser i individklagesaker fra FNs overvåkingsorganer, herunder CRPD-komiteen, er rettslig bindende for konvensjonsstatene. De er likevel ikke uten rettslig betydning», utdyper de.
- NIM er et uavhengig, offentlig organ som organisatorisk er underlagt Stortinget.
- Oppgaven er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.
Matheson og Bjurstrøm påpeker i brevet også at en inkorporering ikke forplikter Norge til umiddelbart å sikre full realisering av alle rettighetene i konvensjonen.
«CRPD legger opp til en gradvis realisering av de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene over tid», minner de om.
– Dikterer ikke Norge
Adele Matheson Mestad utdyper overfor Handikapnytt hvorfor hun mener det virker som regjeringen overdriver frykten for komiteen, selv om hun mener det kan stemme at den i noen saker kan være mer radikal enn andre FN-organer.
– At denne komiteen er litt mer fremoverlent av og til, er noe Norge fint kan forholde seg til. Norge kan godt argumentere mot komiteen og være uenig, sier hun.
At denne komiteen er litt mer fremoverlent av og til, er noe Norge fint kan forholde seg til. Norge kan godt argumentere mot komiteen og være uenig.
I en debatt på Dagsnytt 18 i forrige uke hevdet Høyres Michael Tetzschner at en inkorporering av vil innebære at Norge «overlater rettsutviklingen til personer langt utenfor Norges som ikke arbeider etter anerkjente juridiske metoder».
– Det er ikke treffende å si at en utenlandsk komite skal diktere Norge. Slik er ikke rettstilstanden for noen av konvensjonene, sier Mestad til Handikapnytt.
Og hun legger til:
– Vi har lenge hatt et system hvor ulike FN-komiteer kommer med ulike typer uttalelser om Norges konvensjonsforpliktelser, uten at de betyr at rettsutviklingen overlates til slike komiteer. Innholdet i en konvensjon må fastlegges ut fra en folkerettslig fortolkning av konvensjonen. Slike komiteuttalelser vil bare vil være en av flere kilder, og Høyesterett har sagt at vekten av slike uttalelser vil bero på en rekke faktorer.
Ratifikasjon vs. inkorporering
– Motstandere av inkorporering av CRPD påpeker at Norge har ratifisert konvensjonen og dermed uansett har forpliktet seg til å etterleve den. Hva er forskjellen på ratifisering og inkorporering i menneskerettsloven?
– Forenklet sagt er det slik at hvis det oppstår konflikt mellom norsk lov og konvensjonen, så vinner norsk lov ved ratifisering. Mens ved inkorporering går konvensjonen foran, svarer Mestad.
– Både NIM og LDO har ansvar for å overvåke hvordan Norge oppfyller sine menneskerettslige forpliktelser. Hvordan ser det ut internasjonalt at Norge ikke har inkorporert CRPD?
– Det etterlyses en begrunnelse for hvorfor man ser så annerledes på denne konvensjonen enn på de andre som omfatter bestemte grupper, som kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen, svarer Mestad.
Opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor
Kampen for CRPD i menneskerettsloven har skapt et sterkt engasjement over hele feltet av funksjonshemmedes organisasjoner. Adele Matheson Mestad mener det bør tillegges vekt hvordan det oppleves for mennesker med funksjonsnedsettelse at deres konvensjon ikke får plass med de andre:
– Det er tydelig at det oppleves som en sementering av at deres rettigheter ikke blir tatt på alvor. Og det oppfattes som et tydelig signal selv om det ikke er intensjonen hos dem som er imot, sier hun.
Det er tydelig at det oppleves som en sementering av at deres rettigheter ikke blir tatt på alvor. Og det oppfattes som et tydelig signal selv om det ikke er intensjonen hos dem som er imot.
– Godt kjent for alle
Oppdatering 4. mars kl. 20.00: Gjennom Kulturdepartementets kommunikasjonsenhet kommenterer statssekretær Gunhild Berge Stang (V) denne saken slik:
– Saken har vært til behandling i justiskomiteen og skal debatteres på Stortinget på tirsdag. Det er justisministeren som svarer på vegne av regjeringen på saken som er til behandling i Stortinget. Venstre sitt partipolitiske syn i saken er godt kjent for alle.
I flere dager forsøkt å få justis- og beredskapsminister Monica Mæland til å svare på spørsmål om regjeringens avvisning av å inkorporere CRPD i menneskerettsloven.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
