Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

En gruppe menn står rundt en elektrisk rullestol oppå et sokkel i en messehall.
HØYTEKNOLOGISK OG MASKULINT? Menn både forventer og får tilgang på flere høytekniske bevegelseshjelpemidler enn kvinner. Bildet er fra lanseringen av Permobils nye toppmodell på messen Rehacare i Tyskland i 2014. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Forskning: Menn får flere hjelpemidler med motor enn kvinner

Er det forskjell på hvilke tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede menn og kvinner mottar fra hjelpemiddelsentralene? Ja, konkluderer en ny studie fra Likestillingssenteret.

Av Ivar Kvistum
Publisert 05.06.2019 17:39

Kvinner mottar flere hjelpemidler enn menn til tilpasning av hjemmet og kjøkkenet. Ikke minst mottar de flere rullatorer og rullestoler som har kort rekkevidde.

Menn derimot, mottar flere hjelpemidler enn kvinner som inneholder en motor eller en elektronisk komponent.

Og ikke minst: Menn har tilgang på flere hjelpemidler som bidrar til økt fysisk aktivitet.

«Dette gir menn større rekkevidde og mer mulighet til deltakelse i samfunnet», heter det i rapporten «Kjønnsdelte hjelpemidler – kartlegging av hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne», som er laget av Likestillingssenteret.

Rapporten, som er laget av Annette Solberg, Frøydis Sund og Iveta Malasevskable, presentert på et seminar i Oslo onsdag 5. juni.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har finansiert arbeidet med å lage rapporten.

Dette gir menn større rekkevidde og mer mulighet til deltakelse i samfunnet.

Målet med prosjektet har vært å finne ut om det finnes utilsiktede skjevheter og ulikheter i tildelingen av hjelpemidler basert på kjønn, alder og bosted.

Les hva direktør Liv Welde Johansen i Nav Hjelpemidler og tilrettelegging sier om denne rapporten her: NAV VIL STYRKE EGEN BEVISSTHET OM KJØNNSDELTE HJELPEMIDLER

Kvinne i rullestol stryker tøy.

KVINNE: Hun får tilgang til flere hjelpemidler som har med hus og hjem å gjøre. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Kvinner får billigere rullestoler

Resultater av liknende undersøkelser fra Sverige gir nemlig grunn til å tro at det er slik.

Svenske forskningsresultater viser for eksempel at at kvinner får billigere rullestoler enn menn.

Videre er det slik at kvinner i større grad får hjelpemidler og tilrettelegging av bad og kjøkken, mens menn får hjelpemidler og tilrettelegging for å komme seg ut av hjemmet.

Diskriminering

Slik forskjellsbehandling kan føre til direkte eller indirekte diskriminering av brukerne av hjelpemiddelsystemet, skriver forskerne i rapporten sin.

De minner om at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fastslår at også funksjonshemmede har krav på kjønnslikestilling, på samme måte som alle andre.

Den norske rapporten bygger på analyser av 441 523 hjelpemidler Det er gjennomført fem fokusgruppe-intervjuer med 26 informanter, der 8 er menn og 18 er kvinner.

Stereotypier styrer

Rapporten ville ikke bare undersøke om vi finner den samme forskjellsbehandlingen i Norge som i Sverige. Forskerne ville også se etter årsakene.

Og konklusjonene er blant annet at stereotypier knyttet til kjønn og aktiviteter fortsatt påvirker og aktivitet påvirker hvilke hjelpemidler brukerne ønsker seg og forventer, men også hva de pårørende ønsker for sine barn eller for sine foreldre.

Forventninger til kjønn påvirker også hva hjelpemiddelformidlerne anbefaler når de vurderer behov.

Mann i rullestol med pokal og boksehansker.

MANN: Han er både litt mer frampå selv, og forventes også å ha interesse av å være i aktivitet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Menn «står på krava»

Dette blir forsterket av at menn har en tendens til å «stå mer på krava». De ser ut til å ha større forventninger om enkelte hjelpemidler knyttet til fremkomst og mosjon enn kvinner, noe som igjen fører til at menn søker mer og får innvilget mer.

Kvinner tar imidlertid til takke med å være passasjer i bil eller enklere typer hjelpemidler uten de store tekniske løsningene.

«Alt i alt er vi fortsatt svært tradisjonsbundne til kjønnsrollemønsteret, der menn oppfattes som aktive og kvinner som passive», skriver forskerne i rapporten.

Alt i alt er vi fortsatt svært tradisjonsbundne til kjønnsrollemønsteret, der menn oppfattes som aktive og kvinner som passive.

For svake kommuner

Forskerne peker på at kommunenes økonomi og prioriteringer spiller inn: Der hvor det er få eller ingen ergoterapeuter, vil bare det primære behovet bli ivaretatt. Det skaper rom for skjevfordeling mellom kjønn.

Forskerne bak rapporten anbefaler at kunnskap om kjønn tas inn i utdanningen av hjelpemiddelformidlere, «slik at vi på sikt kan redusere ubevisst diskriminering av kvinner og menn med nedatt funksjonsevne».

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.