Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

– Fortsatt mulig med full omgjøring av studielånet til stipend
Er du student med nedsatt funksjonsevne vil du fortsatt kunne få omgjort studielån til stipend, også om du bruker lengre tid på å fullføre graden, påpeker statssekretær Rebekka Borsch.
Onsdag skrev Handikapnytt.no at en rekke student- og ungdomsorganisasjoner har gått sammen om et opprop som protesterer mot regjeringens foreslåtte endringer i studiefinansieringen.
Blant dem som støtter oppropet, er organisasjonen Unge funksjonshemmede, som hevder at studenter med nedsatt funksjonsevne blir påført høyere økonomisk risiko ved å studere med regjeringens forslag.
Studenter med nedsatt funksjonsevne risikerer å bli straffet med mer gjeld om de ikke klarer å overvinne barrierene som møter dem i utdanningen, mener Synne Lerhol i Unge funksjonshemmede.
Les saken her: UNGE FUNKSJONSHEMMEDE FRYKTER GJELDSFELLE FOR STUDENTER
Stimlere til fullføring
Handikapnytt henvendte seg til Kunnskapsdepartementet for å få statsråd Iselin Nybøs kommentarer til kritikken fra Unge funksjonshemmede.
Våre spørsmål ble besvart skriftlig av statssekretær Rebekka Borsch (V).
– Har statsråden vurdert hvordan omleggingen av studiefinansieringen vil slå ut overfor studenter med nedsatt funksjonsevne, som både møter krevende barrierer i studiene og dessuten har en mer utsatt posisjon på arbeidsmarkedet etterpå, når lånet skal tilbakebetales?
– Formålet med omleggingen av studiefinansieringen for høyere utdanning er å stimulere til at flere avlegger graden de har begynt på. Fullføring på normert tid er ikke et krav. Det er mulig å bruke lengre tid på å fullføre uten at det betyr redusert beløp for omgjøring til stipend, men det vil ikke være mulig å få full omgjøring av lån til stipend for flere studiepoeng enn det graden er normert til.
– Vi har foreslått samme unntak for krav til faglige resultater for grad som for studiepoeng. Det betyr at i semestre hvor studenten har fått foreldrestipend, oppfyller vilkårene for sykestipend, er blitt forsinket pga. nedsatt funksjonsevne og manglende tilrettelegging ved lærestedet, har hatt tillitsverv eller fått fritak på grunn av praksis i studentdrevet rettshjelpstiltak, vil studenten kunne få omgjøring til stipend selv om han eller hun bruker lengre tid på å fullføre graden.
Støtte ved forsinkelse
– I juni var statsråd Nybø til stede på presentasjonen av en rapport lagd for Bufdir om barrierer som funksjonshemmede møter i høyere utdanning. Der snakket Nybø om betydningen av å gjøre utdanningen mer tilgjengelig; det var opplagt at hun anerkjente at problemet er reelt. Så hvilke konkrete tiltak er regjeringen i gang med for å bygge ned de omtalte barrierene i høyere utdanning?
– Lånekassen har ordninger som skal gjøre det mulig å ta utdanning også med nedsatt funksjonsevne. Ordningen med ekstrastipend på 3 700 kroner per måned og støtte i 12 måneder per år skal kompensere for inntektstap for studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen uten at dette går ut over studieprogresjonen. Hele eller deler av lånet kan gjøres om til stipend i kortere perioder med sykdom (sykestipend) som hindrer studentene i å studere.
– Studenter med nedsatt funksjonsevne som kan dokumentere at læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset deres funksjonsevne, kan også ha rett til støtte til forsinkelse utover den ordinære grensen (60 studiepoeng/ett studieår). I så fall vil de få hele basisstøtten som stipend, men det er en forutsetning at de ikke samtidig mottar trygd som er ment å dekke livsopphold, svarer Rebekka Borsch.