Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Unge funksjonshemmede frykter gjeldsfelle for studenter
Studenter med nedsatt funksjonsevne risikerer å bli straffet med mer gjeld om de ikke klarer å overvinne barrierene som møter dem i utdanningen, mener Synne Lerhol i Unge funksjonshemmede.
Regjeringen foreslår å stramme inn på hvor mye av studielånet som omgjøres til stipend når studenten er ferdig med utdanningen sin.
I dag blir inntil 40 prosent av studielånet til stipend, så lenge studenten avlegger den mengden studiepoeng som er normert.
I statsbudsjettet foreslår derimot regjeringen at bare 15 prosent skal omgjøres ved fullført grad, og da bare for de studiepoengene som inngår i graden, skriver nettavisen Khrono.
Målet med omleggingen er å få hindre frafall i høyere utdanning og få flere til å fullføre graden de har begynt på.
Mer press og høyere risiko
Forslaget har fått en rekke studentorganisasjoner til å protestere. Åtte av dem har satt i gang en felles underskriftskampanje, som i løpet av det første døgnet ble signert av mer enn 1000 personer.
Ved utgangen av oktober hadde over 8500 personer signert oppropet.
Blant organisasjonene som protesterer, er Unge funksjonshemmede. Generalsekretær Synne Lerhol hevder at den foreslåtte omleggingen vil legge enda mer risiko og press på studenter med funksjonsnedsettelser.
Funksjonshemmede møter så mange barrierer i studiene at det øker risikoen for å måtte avbryte før de har fullført en grad. Med dette forslaget vil de bli sittende med en høyere gjeldsbyrde enn i dag.
– Funksjonshemmede møter så mange barrierer i studiene at det øker risikoen for å måtte avbryte før de har fullført en grad. Med dette forslaget vil de bli sittende med en høyere gjeldsbyrde enn i dag, sier Lerhol.
Hun minner om at funksjonshemmede som havner i denne situasjonen, vil ha dårligere mulighet enn mange andre til å betale tilbake studiegjelden på grunn av diskrimineringen de utsettes for i arbeidslivet.
Legg heller til rette
Barrierene som møter funksjonshemmede studenter, handler om alt fra manglende tilrettelagte boliger, mangel på tilrettelagt transport og manglende tilrettelegging av både studiesteder og studiemateriell.
Lerhol viser til en fersk undersøkelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som dokumenterer disse barrierene og hvilke følger de får for studenter med nedsatt funksjonsevne.
Les mer om undersøkelsen her: BUFDIR-SEMINAR OM TILGJENGELIGHET I ROM MED TERSKLER OG TRAPPER
– Jeg er enig i at flere bør fullføre studiene, men da bør regjeringen heller legge bedre til rette, i stedet for å straffe en gruppe studenter som har det ekstra krevende, sier hun.
Synne Lerhol peker blant annet på at bedre rådgivning og studieveiledning vil bidra til at færre avbryter.
Hun mener også det er viktig å satse på universell utforming av både bygninger, undervisning og digitale læreplattformer.
Bedre og raskere tilrettelegging fra studiestedene under studieløp, for eksempel av pensum, er også et viktig tiltak å løfte frem som løsning, siden mange opplever å ikke få god nok tilrettelegging, mener Lerhol.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Hever studieterskelen
Unge funksjonshemmedes generalsekretær frykter at regjeringens forslag vil heve terskelen for i det hele tatt å gi seg i kast med studier.
– Det vil være svært beklagelig, siden vi vet hvor viktig utdanning er for at funksjonshemmede skal komme i arbeid, påpeker hun.
Synne Lerhol er også kritisk til den ensidige belønningen av fullførte akademiske grader. Hun viser til at arbeidslivet i økende grad etterspør breddekompetanse. Derfor vil ikke studiepoeng som peker i ulike retninger, være bortkastet.
FLERE SKAL FULLFØRE: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) vil premiere dem som fullfører utdanningsløpet. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Belønne akademiske grader
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) sier til nettavisen Khrono at målet med omleggingen er å få flere til å fullføre utdanningen sin.
Hun mener tiltaket må ses i sammenheng med innføringen av 11 måneders studiestøtte og bygging av nye studentboliger.
– At vi sier at 15 prosent av studielånet kan gjøres om til stipend først etter at man har tatt en grad, gjør vi for å få flere enn seks av ti til å fullføre, sier hun til avisen.
– Vår vurdering er at det er rimelig at utdanning som fører frem til en fullført grad, belønnes mer enn utdanning som ikke gjør det, legger Nybø til.
Nuller ut gevinsten
Statens lånekasse for utdanning har ordninger som skal gjøre det enklere for funksjonshemmede å studere. Du kan få ekstrastipend, støtte om sommeren fordi du kanskje ikke har samme mulighet som andre til å ha sommerjobb, og du kan få støtte om du trenger mer tid for å fullføre studiene.
– Ekstrastøtten er veldig viktig for å stimulere til studier, det er klart. Men noe av gevinsten ved disse ordningene blir nulla ut ved regjeringens forslag, kommenterer Synne Lerhol i Unge Funksjonshemmede.
