Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Synne Lerhol i forgrunnen, med trappen opp midtgangen i auditoriet bak.
TRAPPER: Som student opplevde aldri Synne Lerhol (til høyre) at hun kunne sette seg hvor hun ville på en forelesning. Det kunne hun heller ikke da Bufdir lanserte rapporten om barrierene som møter studenter med nedsatt funksjonsevne. (Foto: Ivar Kvistum)

Bufdir-seminar om tilgjengelighet i et rom med terskler og trapper

Rapport om barrierene som funksjonshemmede møter i høyere utdanning, ble presentert i et forelesningsrom der verken podiet eller salen er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Av Ivar Kvistum
Publisert 22.06.2018 18:27

Hver tiende student med nedsatt funksjonsevne må droppe sitt førstevalg på grunn av barrierer i undervisningen og eksamenssituasjonen.

Og åtte av ti mener barrierene gjør at de må jobbe hardere med studiet enn andre.

Mange faller utenfor det sosiale livet der de studerer.

Det viser en ny rapport om hvilke barrierer funksjonshemmede møter når de skal studere på høyskoler og universiteter.

27 prosent av dem som har besvart undersøkelsen, sier de har møtt fysiske barrierer i studiene.

En like stor andel sier at digitale undervisningsverktøy ikke er godt nok tilrettelagt.

Mens 81 prosent sier at de møter barrierer i måten selve undervisningen er lagt opp på.

Rapporten «Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne» er lagd av Proba samfunnsanalyse på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Dette er statens fagorgan for blant annet universell utforming og likestilling av funksjonshemmede.

Må fikse min egen tilgjengelighet

Fredag ble rapporten lansert på et seminar som var lagt til Oslo Met – storbyuniversitetet, i et auditorium der rullestolbrukere ikke kom lenger enn til første benkerad på grunn av trapper. Og der podiet manglet rampe.

– Illustrerende nok er vi i et undervisningslokale der jeg må fikse min egen tilgjengelighet, bemerket Unge funksjonshemmedes generalsekretær Synne Lerhol ved starten av sitt innlegg på seminaret.

Da hadde assistenten hennes lagt ut en medbrakt, mobil rampe slik at rullestolbruker Lerhol kunne komme seg opp den cirka 10 centimeter høye kanten til podiet.

Synne Lerhol var invitert til å snakke om sosiale barrierer som funksjonshemmede møter i studiene. Hun minnet om at det ofte handler om at man ikke kan være med på like fot.

– Det kan for eksempel være at du må sitte alene helt foran i lokalet, fordi det bare er der du kommer fram, sa Lerhol – med klar adresse til utformingen av lokalet der seminaret fant sted.

Rommet fotografert med personene omtalt i bildeteksten. I forgrunnen er terskelen opp til podiet.

ROM SOM ILLUSTRERER: Et podium med kant og en trapp i auditoriet. Avdelingsdirektør Anna Bjørshol (stående) mener rommet illustrerer barrierene i undersøkelsen som Audun Gleinsvik i Proba (til venstre) har ledet. Men Synne Lerhol (til høyre) påpeker at det ville blitt vanskelig om flere rullestolbrukere enn henne hadde vært til stede. (Foto: Ivar Kvistum)

– Bevisst illustrasjon

Avdelingsdirektør Anna Bjørshol i Bufdir ledet seminaret. Hun medgir at lokalet ikke var fullt ut tilgjengelig, men sier det var et bevisst valg å bruke det likevel.

– Vi var klar over på forhånd at lokalet ikke var optimalt. Men vi syntes det var viktig å presentere rapporten på et studiested. At rommet ikke er fullt tilgjengelig, illustrerer de problemene som rapporten belyser, sier Bjørshol til Handikapnytt.

At rommet ikke er fullt tilgjengelig, illustrerer de problemene som rapporten belyser.

Bjørshol understreker at Bufdir ellers er svært nøye med å sørge for at lokalitetene de velger, tilfredsstiller alle tilgjengelighetskrav.

Inkludere eller illustrere?

Synne Lerhol sier til Handikapnytt at Bufdir på forhånd hadde varslet henne om at lokalet ikke var optimalt. Det var derfor hun hadde tatt med egen rampe.

– Jeg er enig i at det var viktig å ha denne presentasjonen på et studiested, og at rommet var illustrerende for virkeligheten som både studenter og ansatte med nedsatt funksjonsevne møter på norske utdanningsinstitusjoner, sier Lerhol til Handikapnytt.

– Men om det hadde kommet én rullestolbruker til seminaret i tillegg til meg, ville det blitt vanskelig, påpeker hun.

Om det hadde kommet én rullestolbruker til seminaret i tillegg til meg, ville det blitt vanskelig.

Lerhol understreker at Bufdir vanligvis er gode på tilgjengelighet på sine arrangementer.

– Det er nok lurt å vurdere om man først og fremst skal inkludere eller illustrere når man velger lokaler, sier Unge funksjonshemmedes generalsekretær.

Anna Bjørshol håper at rapporten om barrierer i utdanningen vil bli brukt av mange:

– Vi håper at den vil være til inspirasjon og nytte i utdanningssektoren. Og vi håper den blir brukt av ulike aktører, ikke minst funksjonshemmedes organisasjoner, sier hun.

Hele utdanningsløpet

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) var til stede ved presentasjonen av rapporten. Hun understreket at prinsippet om at hele utdanningsløpet skal være tilgjengelig.

– Fordi utdanning blir stadig viktigere, må også dørene være så åpne som mulig, understreket Nybø.

Iselin Nybø holder innlegg på seminaret.

ÅPNE DØRER: Statsråd Iselin Nybø mener høyre utdanning må være inkluderende, fordi vi trenger et mangfoldig arbeidsliv. (Foto: Ivar Kvistum)

I rapporten hadde hun merket seg at så mange møter barrierer i pedagogikken, altså i måten selve undervisningen foregår på.

Halvparten mener at noe så tilsynelatende enkelt som video av undervisningen, elektroniske læremidler eller utdeling av forelesningsnotater vil gjøre studiesituasjonen lettere.

– Det er viktig med spesifikke tiltak, men det er også viktig å heve det generelle kvalitetsnivået i hele sektoren. Med mer kvalitet vil færre ha behov for spesiell tilrettelegging, sa Iselin Nybø.

Hun etterlyser også mer kunnskap om funksjonshemmede unge som ikke begynner på høyere utdanning. Hvilke barrierer er det de møter som gjør at de styrer unna? Dette spørsmålet er ikke besvart i den ferske rapporten, siden den bare har spurt dem som er studenter i dag.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Dokumenterer kjent virkelighet

Synne Lerhol i Unge funksjonshemmede sa i innlegget sitt at rapporten dokumenterer en virkelighet som er kjent.

– Det er et godt utgangspunkt for videre handling når vi nå vet sikkert at barrierene finnes, sa Lerhol.

Hun understreket at studenter med nedsatt funksjonsevne ikke er en liten gruppe. Tvert om viser ferske tall at hver fjerde student oppgir å ha en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

– Det er med andre ord en betydelig gruppe som bruker mye tid og energi på å overkomme barrierer som de egentlig skulle brukt til å delta sosialt, bygge nettverk og ikke minst: på å studere, sa Lerhol.

Det er med andre ord en betydelig gruppe som bruker mye tid og energi på å overkomme barrierer som de egentlig skulle brukt til å delta sosialt, bygge nettverk og ikke minst: på å studere.

Hun påpekte at studenter som møter disse barrierene, er vant til å jobbe beinhardt og følgelig vil være en stor ressurs for arbeidslivet om det legges til rette for at de kan fullføre løpet og komme i jobb.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.