Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Frykter at ny forskning kan undergrave retten til et selvstendig liv
Noen funksjonshemmede ønsker selv å bo på et helse- og velferdssenter, har forskere funnet ut. Men Kirsti Stenersen i Handikapforbundet frykter at denne forskningen kan brukes mot dem som vil leve selvstendig.
– Er det stigmatiserende og trasig for en ung funksjonshemmet å bo på et helse- og velferdssenter? Foretrekker ungdommene å bo for seg selv? Det er viktig å formidle at det ikke nødvendigvis er bare ett svar, sier Karin Høyland.
Hun er forsker ved Sintef Byggforsk. Sammen med kollega Solvår Wågø har hun sett på botilbud for ulike grupper.
– For de fleste kan vi kanskje si at «ja, det er uheldig». Men undersøkelsene vi har gjort, viser også at noen faktisk foretrekker å bo i nærheten av tjenesteapparatet. Det gir i større grad tilgang til tjenester når de ønsker selv, sier hun.
– En av dem vi har intervjuet, sier tydelig at hun synes det er «himmel på jord» å ha tilgang til alle aktivitetene og personene på ett sted. En annen sier at helse- og velferdssenteret skal han i hvert fall ikke bo på, forteller Høyland.
En av dem vi har intervjuet, sier tydelig at hun synes det er «himmel på jord» å ha tilgang til alle aktivitetene og personene på ett sted. En annen sier at helse- og velferdssenteret skal han i hvert fall ikke bo på
Tilgang for alle
Nå har forskerne tatt for seg et helt konkret nabolag i Trondheim: Havstein på Byåsen. Der har de intervjuet ansatte, beboere i ulike tilbud som kommunen driver og naboer.
Innenfor et par–tre hundre meter har Havstein to helse- og velferdssentre, et botiltak og treffsted for psykisk helse, et bo- og aktivitetstilbud, en barnehage – og en bydelskafé som er en del av det ene helse- og velferdssenteret. Mange av naboene er ikke klar over at det er spesielt tilrettelagte botilbud i husene.
Forskerne konstaterer at det har vært vanskelig å få kontakt med noen de kan intervjue. Bare 14 personer er intervjuet eller har svart på spørreskjema. Tre av dem er beboere i botilbud. I tillegg til har det vært arrangert et to timers møte der det først og fremst var ansatte som møtte opp.
FORSKET: Karin Høyland (til venstre) og Solvår Wågø ved Sintef Byggforsk ser ulemper når folk med forskjellige behov skal plasseres sammen, men mener også at det kan gi ekstra kvalitet spesielt for dem som har vanskeligst for å bevege seg. (Foto: Georg Mathisen)
Føler seg trygge
Forskerne forteller at noen av dem som trenger mye assistanse, føler seg trygge fordi de vet at de får det når de trenger det.
Når tilbudene legges i nærheten av hverandre, kan de dra nytte av et større fagmiljø og være et bydelstilbud for naboene. Dessuten går det an å dele verksteder, storskjerm og andre rom som ett enkelt botilbud ikke har råd til.
– Det er et dilemma at hvis du trenger hjelp og nærhet for å kunne delta på ting, kan du bli isolert også i et vanlig bomiljø som er basert på at folk kjører bil til alt mulig, mener Karin Høyland.
Ja og nei til fellesareal
– For en del av dem som bor i botilbudene, handler det om å bo på et sted med fellesareal og felles aktiviteter. Andre igjen vil aldri bo et sted der det er fellesareal, sier Solvår Wågø.
Hun understreker samtidig at det er viktig å ha tilgang på andre steder å se og møte andre mennesker. Kjøpesenteret er ett eksempel. Nærbutikken er et annet.
Wågø stiller spørsmål om det bør inn i reguleringsbestemmelsene når butikker og lokalsentre skal etableres, at de skal legge til rette for møtesteder og hyggelige steder å være både for yngre og eldre.
Brukes mot funksjonshemmede
Kirsti Stenersen er regionleder i Norges Handikapforbund Trøndelag. Hun er ikke enig i at det er en god løsning å legge botilbudene sammen.
– Det går ut over livskvaliteten til dem som bor der, mener hun.
Stenersen forteller om rullestolbrukere som blir plassert sammen med utviklingshemmede eller på sykehjem – og om ungdommer som ikke klarer å komme på møter i organisasjonen fordi de bor i et botilbud og ikke får med seg noen til å hjelpe.
– Det er greit å ha ansatte der du bor hvis de ansatte hadde kunnet være med, men det kan de ikke, sier hun.
Sin egen leilighet
Stenersen er redd for at forskningen kan bli brukt mot funksjonshemmede.
– Det ligger inngrodd i oss mennesker at vi gjerne vil ha vårt eget sted og gjøre hva vi vil. Om du har større hjelpebehov, så betyr det bare at du trenger hjelp. Du er som alle andre, bare at beina ikke fungerer, sier hun.
Det blir veldig feil å gå ut med en rapport som sier at dette er ok. De glemmer at ungdommene våre er som alle andre: De ønsker å få sitt eget hjem, og kanskje kjæreste, familie, utdanning og jobb.
– Det blir veldig feil å gå ut med en rapport som sier at dette er ok. De glemmer at ungdommene våre er som alle andre: De ønsker å få sitt eget hjem, og kanskje kjæreste, familie, utdanning og jobb.
– For eldre er det veldig greit at alt er i nærområdet. Men ungdommer skal ha det livet som det er naturlig for et ungt menneske å ha. De skal ikke tusle rundt i nabolaget, uansett om de sitter i en rullestol, sier hun.
– Jeg blir så irritert og oppgitt over at man tar sånne ting og hevder det som en sannhet når det er basert på feil grunnlag, kommenterer Kirsti Stenersen.
Mye å gå på
Solvår Wågø og Karin Høyland kjenner seg ikke igjen i Stenersens kritikk:
– Rapportene peker på at det er ulike perspektiver og synspunkter også uavhengig av alder, sier de.
– Utfordringene til personer med stor mobilitet er forskjellige fra utfordringene til dem som trenger hjelp for å oppsøke andre steder. Det er faktisk relativt få eldre som er spurt i denne siste undersøkelsen, sier Wågø.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
