Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Undergravende BPA-kutt i Trondheim
MENINGER: Det er feigt av Trondheim kommune å ikke ville betale prisen for funksjonshemmedes likestilling, skriver Ida Hauge Dignes og Mia Larsen Sveberg i dette innlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatternes egne meninger.
Det har ikke rukket gå et år før vi igjen må stå opp for funksjonshemmedes menneskerettigheter i Trondheim. Igjen foreslås det kutt i timepris på brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Nå må alle gode krefter våkne og si ifra!
BPA er praktisk bistand i hverdagen, som gjør at vi som er funksjonshemmede kan leve frie og likestilte liv. Det betyr at vi kan stå opp til rett tid, spise det vi vil til frokost, dra på jobb og delta i fritidsaktiviteter og kulturliv. Med andre ord muliggjør BPA å leve et selvstendig liv, slik som de fleste tar for gitt.
Derfor er det graverende at Trondheim nå vil forverre BPA-tilbudet.
Kommunen bestemmer hvor mange timer hver enkelt assistansemottaker skal få i uken. Hver time koster et visst antall kroner, som leverandørene mottar. Disse pengene går til å lønne assistentene, pensjon og sykefravær, driftsbudsjett for den enkelte ordningen samt andre utgifter som administrasjonskostnader. Det er denne timeprisen kommunen nå vil kutte. Det vil få alvorlige konsekvenser som vil svekke funksjonshemmedes likestilling i Trondheim.
Det kan vi åpenbart ikke tolerere.
Det er viktig at alle med assistansebehov skal kunne nyte godt av likestillingsverktøyet BPA. Ordningen skal ikke bare være en tjeneste for de mest ressurssterke personene med assistansebehov. Alle med behov for assistanse bør få mulighet til å leve frie og selvstendige liv.
Eksempel på ordninger som kan kreve mer ressurser fra leverandørens side, kan være ordninger der assistansemottaker er i sin siste tid i livet. Barn eller unge i palliative faser bør også få muligheten til å leve i nuet og bo hjemme til siste stund. Det betyr mye for dem det gjelder.
Dersom leverandørene ikke får mulighet til å bistå disse ordningene, blir en stor byrde lagt over på mennesker som ikke burde belemres med store mengder administrasjon og byråkrati.
Vi stiller det samme spørsmålet som vi gjorde i januar: Vet kommunebyråkratene i Trondheim hva de driver med, og hva de risikerer for sine innbyggere?
Vi stiller det samme spørsmålet som vi gjorde i januar: Vet kommunebyråkratene i Trondheim hva de driver med, og hva de risikerer for sine innbyggere?
Det er riktig og viktig at assistentene får tarifflønn. Det motvirker sosial dumping, og sørger i stedet for gode arbeidsvilkår for assistentene. Dermed kan assistentene yte god assistanse for vedtakseierne. Alle som er for tariff, ønsker trygge og gode arbeidsforhold. Arbeidslederne vil ha tariff. Assistentene vil ha tariff. Leverandørene vil ha tariff. Samfunnet vil ha tariff.
Da er det underlig at Trondheim kommune foreslår kutt, som kan føre til at seriøse leverandører med tariff må trekke seg ut av kommunen. Kutt i timepris vil dermed også ramme funksjonshemmedes rett til fritt brukervalg. Det klinger dårlig i en Høyre-styrt kommune.
For kommunebyråkratene framstår kanskje driftsbudsjettet som luksus. Men for de aller fleste er det en selvfølge å kunne reise ut av kommunen man er bosatt i, kanskje også til utlandet. Folk flest tar det for gitt at de kan delta i frivillige organisasjoner med møter som innebærer overnatting.
Hvis Trondheim nå vedtar å senke timeprisen, vil dette ramme driftsbudsjettene betraktelig. Det vil bety at man selv må dekke alle utgifter for assistentene. For de av oss som er avhengig av å ha med to assistenter på reise, vil det særlig bli en brutal ekstrakostnad. Det vil i praksis bli for dyrt å dra på helgemøter, ferier eller begravelser i andre byer.
Dersom de foreslåtte kuttene trer i kraft, har ikke vi som assistansemottakere noe annet valg enn å måtte velge leverandører uten tariff, uten ekstra støtte til administrasjon og uten driftsbudsjett. Det er feigt av Trondheim kommune å ikke bruke penger på likestilling. I sin iver med sparekniven vil kommunen kutte i en frihet som allerede er skjør. Dette er et forslag som ikke tåler dagens lys. Derfor håper vi at den nå legges i skuffen, og aldri kommer til syne igjen.
Mia Larsen Sveberg, styremedlem NHFU Trøndelag
Ida Hauge Dignes, aktivist for funksjonshemmedes menneskerettigheter
Begge er også ansatt i BPA-leverandøren Medvind Assistanse.
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
