Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Einar Morten Lassesen
Kommunikasjonsrådgiver Einar Morten Lassesen i Standard Norge forteller at flere har etterlyst støttestandarder til BPA-standarden. (Foto: Standard Norge / Nicolas Tourrenc)

Åpner for flere BPA-standarder

Trenger vi flere standarder for BPA? Det er Standard Norge som stiller dette spørsmålet, på et frokostseminar 14. mars.

Helge Olav Haneseth Ramstad
Publisert 12.03.2024 10:45

Både BPA-leverandører, organisasjoner og flere enn 20 kommuner har meldt seg på seminaret om en mulig ny standard for brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

– Vi har fått tilbakemeldinger om at det trengs støttestandarder til BPA-standarden, og på bakgrunn av det inviterer vi til innspillsmøte hvor det blir mulig å melde fra om ulike behov, sier kommunikasjonsrådgiver Einar Morten Lassesen i Standard Norge.

– Hvor vanlig er det med støttestandarder?

– Ikke kjempevanlig, men det er heller ikke et ukjent fenomen med en basisstandard og mange tilknyttede standarder, for eksempel ledelsesstandarden med egne standarder for blant annet mangfoldsledelse.

NS 8435

BPA-standarden heter formelt NS 8435 Alminnelige kontraktsbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse og kom i 2011.

– Ulike BPA-instanser kom til oss og sa at det var en utfordring med ulik praksis i forvaltningen av BPA. Vi sa at vi ikke kunne lage en standard for BPA-vedtakene, men utarbeide kvalitetskriterier for å gjøre BPA mer forutsigbart, forteller Einar Morten Lassesen.

Han forteller at arbeidet med standarder følger konsensusprinsippet:

– Ulike parter er med på å utarbeide standarden, og de skal være enige, slik at resultatet er en standard alle parter synes det er riktig å følge.

Det får i utgangspunktet ikke konsekvenser å la være å følge Norsk standard.

– I prinsippet er standardene frivillige å følge, men med tre unntak: hvis det er henvist til standarden i en lov eller forskrift, hvis den står i en kontrakt, for da er den også juridisk bindende, og hvis det er i tråd med sunn fornuft å følge standarden.

Urolig for BPA-prinsippene

Finn Allan Mathisen er leder for BPA i Stendi, og han er blant dem som allerede har vært i møte med Standard Norge om behovet for en ny BPA-standard.

– BPA-bransjen utfordres på en måte som gjør meg urolig for at prinsippene for brukerstyrt personlig assistanse forstyrres. Jeg vil tro at det uroer Independent Living-bevegelsen, sier han.

Stendi har gitt innspill til hvem som bør være med å utforme en ny BPA-standard.

– Uloba og de større BPA-aktørene bør være representert, bransjerelevante organisasjoner, i tillegg til Oslo kommune, siden de har sagt at de vil sette gullstandarden for BPA, sier Finn Allan Mathisen.

– Hva er de største manglene ved BPA-standarden NS 8435?

– Hva som skal være med i en standard, er et definisjonsspørsmål, men jeg reagerer for eksempel på ulikhetene i hvordan kommuner regulerer BPA-vedtakseiers reiser. Jeg savner en standardisering av hva kommune-Norge kan og ikke kan regulere i et BPA-vedtak. Jeg savner også prismodeller som sikrer bærekraftig drift med større forutsigbarhet for seriøse aktører med tariffavtale.

Mener timingen er dårlig

Lederen for personlig assistanse i Uloba, Stig Morten Skjæran, er skeptisk til å endre på BPA-standarden.

– Jeg er redd standarden kan bli trukket i en retning som ikke er formålstjenlig for BPA, sier han.

– Jeg har stor respekt for dem som utarbeidet standarden. Hvis den blir brukt slik det er tenkt, er det en balansert standard. En standard skal være balansert, det vil si at både kommuner, BPA-tilbydere og organisasjoner har gitt litt når de har utarbeidet standarden.

Aage Gjesdal, nå konstituert leder for samfunnspolitisk avdeling i Uloba, var med på å revidere BPA-standarden i 2017.

– Det vi trengte å oppdatere den gangen, var lovhenvisningen, siden NS 8435:2011 ble utarbeidet før Helse- og omsorgsloven trådte i kraft i 2012, og før den individuelle rettighetsfestingen av BPA. Det var og nødvendig å henvise til ny tabell for indeksreguleringen fra Statistisk sentralbyrå, da den som var brukt siden 2011 ikke lenger ble oppdatert av SSB, forteller han.

– Vi trenger ikke flere BPA-standarder nå. Timingen er dårlig. Det har ikke skjedd noe nytt med lovverket, og så lenge vi venter på stortingsmeldingen om BPA, er ikke tiden inne for det omstendelige arbeidet det er å utarbeide standarder.

Utfordringer med prisregulering

Alette Reinholdt, fagsjef BPA i JAG Assistanse, ser heller ikke et umiddelbart behov for flere BPA-standarder, selv om hun ser utfordringer med forvaltningen av brukerstyrt personlig assistanse.

– På bransjemøtet om BPA i forrige uke snakket vi om utfordringene knyttet til prisregulering. Nøkkelen som er satt, tilsvarer ikke den generelle lønnsøkningen, og kommunene øker ikke timeprisen for BPA tilsvarende, sier hun.

Alette Reinholdt etterlyser statlig BPA-finansiering for å hindre den store prisvariasjonen.

– Med en nasjonal godkjenningsordning av leverandører kunne vi kanskje fått mer likhet og en BPA som fulgte de grunnleggende prinsippene, sier hun.

– Vi skulle ønske at kommune-Norge hadde en lik forståelse og bruk av BPA-standarden, sier Oliver Ingvarsson, konstituert leder for BPA i Assister meg.

BPA-leverandøren er ikke blant dem som har ytret et behov for flere BPA-standarder, men deltar på Standard Norges seminar og vil gjerne være delaktig i å utarbeide eventuelle standarder.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.