Frykter for elevenes psykiske helse

– Disse unge menneskene har vært gjennom to år med pandemi, og det har vært vanskelig for mange. Nå kommer lærerstreiken på toppen, og vi vet at fravær fra skolen har vært skadelig for de unge, sier kommunikasjonssjef Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom til NTB.

Bakteppet for uttalelsene er at Utdanningsforbundet tirsdag trappet opp streiken med ytterligere 3.000 lærere, som vil si at til sammen 6.600 lærere er ute i streik.

Mental Helse Ungdom og Elevorganisasjonen er begge bekymret for hvordan lærerstreiken rammer elevene, og nå vil de ha regjeringen på banen.

– Som å ha på seg skylapper

– Vårt utgangspunkt er at Helsetilsynet må inn å vurdere om streiken utgjør en fare for liv og helse hos elevene, og da mener vi at det er grunnlag for tvungen lønnsnemnd, sier Lorentsson.

Helsetilsynet opplyser imidlertid til NTB at lærerstreiken ikke påvirker deres arbeid om å føre tilsyn med om helsetjenesten kan levere forsvarlige tjenester i forbindelse med streik.

– Det er å ha på seg skylapper. Hvis ikke helsetilstanden til barn og unge engang er en vurdering for om streiken får fortsette, da må regjeringen på banen, sier Lorentsson.

– Altså, vi vil ikke at lærernes rett til å streike skal bli fratatt, men vår jobb er å passe på at elevenes mentale helse blir godt nok ivaretatt. Det er den ikke nå, sier han videre.

Elevene mener KS må snu

Elevorganisasjonens leder Aslak Berntsen Husby mener også at regjeringen må komme på banen.

Han presiserer imidlertid at Elevorganisasjonen ikke tar til orde for tvungen lønnsnemnd.

– Regjeringen har et ansvar for at elevene blir tatt vare på og at de følges opp. Jeg tror det bra å kartlegge den psykiske helsen til elevene som rammes av streiken, sier han til NTB.

Husby understreker samtidig at det er KS som har ansvaret for streiken. KS er arbeidsgiverparten i streiken, og Utdanningsforbundet representerer de aller fleste av de streikende lærerne.

– Vi er jo bekymret for elevene våre, men samtidig ser vi på hva elevene tjener på streiken. KS må snu trenden som gjør lærere til lønnstapere og jobbe for at flere faglærte lærer blir i jobbene sine. Det er det som vil tjene elevene best, sier Husby.

Barneombudet urolig for spesialundervisningen

Også barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for konsekvenser av en langvarig lærerstreik.

– Barn med behov for mye spesialundervisning vil kunne fungere dårligere, de kan få et voldsomt etterslep i læringen sin. For mange av disse elevene så er strukturen i skolen helt avgjørende for at de skal fungere bra i hverdagen, sier hun til NRK.

Barneomudet mener det er store lokale forskjeller på hvilket tilbud barn med spesialundervisning får. Nå ber hun Kunnskapsdepartementet redegjøre for hvordan sårbare elever blir ivaretatt under streiken.

Lærerne vil ha større del av kaka

Lærene streiker fordi de ikke er fornøyd med tilbudet i meklingen før sommeren. Oppgjøret i kommunesektoren, som ble akseptert av samtlige andre grupper som var omfattet, har en ramme på 3,84 prosent. Det vil gi alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.

Det lærerne reagerer på, er fordelingen innenfor denne rammen. De framholder at de nok en gang har fått en mindre del av kaka, til fordel for andre grupper.

Streiken har vart siden juni, og tirsdag har til sammen 6.600 lærere lagt ned arbeidet for å streike. De fleste som tas ut tirsdag, jobber på skoler i Bergen og Bærum, steder som allerede er rammet. Bryne og Trondheim har ikke hittil vært direkte berørt, men Utdanningsforbundet tar nå ut medlemmer også her.

Blant andre steder som får mange lærere i streik neste uke, er Haugesund, Arendal, Bodø, Indre Østfold, Lillestrøm, Molde, Porsgrunn, Tromsø, Gjøvik, Harstad, Steinkjer og Stjørdal.