Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Handikapforbundet vil vite mer om sine samiske medlemmer
Samer med funksjonsnedsettelser må involveres i alt fra forskning til nettverksgrupper. Det mener både NHF Nord-Norge og Nordens Välfärdssenter.
Handikapnytt skrev i forrige utgave om utfordringer samer med funksjonsnedsettelser har i møte med det offentlige.
Les Handikapnytts reportasje: ET FOLK UTEN DIAGNOSER
Studien «Situasjonen til mennesker med samisk bakgrunn og funksjonsnedsettelser» viste at det var liten kunnskap om samisk kultur i alle deler av velferdssektoren.
Det er også begrenset med lærebøker og undervisning om samisk kultur i høyere utdanning, for eksempel på vernepleierstudiet.
Nytt for Sametinget
– Studien er veldig aktuell og interessant. NHF Nord-Norge har ikke hatt nok fokus på sine samiske medlemmer, og vi ønsker å jobbe mer med dette, sier regionkontorleder Kirsti Elise Fosshaug.
NHF Nord-Norge har ikke hatt nok fokus på sine samiske medlemmer, og vi ønsker å jobbe mer med dette.
Som en start var Handikapforbundet i kontakt med sametingsrepresentanter i høst.
– Vi opplevde at politikkutforming rettet mot samer med funksjonsnedsettelser var nytt også for de vi snakket med. Vi planlegger derfor et møte senere i år, hvor vi ønsker å drøfte hvilke tiltak som kan være naturlig innenfor Sametingets forvaltningsområder, sier Fosshaug.
Flere bør ta høyere utdanning
Nordens Välfärdssenter, som er en del av det nordiske samarbeidet, har i etterkant av studien samlet konkrete anbefalinger om hva som bør gjøres for å følge opp og forbedre samfunnets innsats på området.
Rådene er laget etter oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og gjort i samarbeid med forskere, senterets styringsgruppe og deltakere i studien.
Noen av de såkalte policyanbefalingene er blant annet at samer bør oppfordres til både å ta høyere utdanning – og til å søke yrker – innen felt som berører funksjonsnedsettelser.
Samer må også gjøres mer oppmerksom på retten til behandling på eget morsmål. En mener også at det bør utvikles et samisk tegnspråk, punktskrift og andre kommunikasjonsformer for samer med ulike kognitive utfordringer.
FRAM I LYSET: Piera Jovnna Somby som ble intervjuet i den første saken mener også at kulturforståelse er essensielt. (Faksimile av oppslag på Handikapnytt.no)
Må bli involvert
Mer penger til forskning er også et element, og at det aldri skal forskes på funksjonsnedsettelser uten at det er en samisk representant med under mottoet «Ingenting om oss uten oss».
Det er regionkontaktleder Kirsti Elise Fosshaug ikke uenig i.
– For meg er det helt avgjørende at samer er involvert på alle områder der temaet er funksjonsnedsettelser. Forstår en ikke utfordringen, så treffer en ikke med rett løsning og dermed feiler man.
Netterverk gir nye funn
Tanken om å sørge for ressurser til å bygge opp nettverk og støtte til samer med funksjonsnedsettelser og deres familier, synes Fosshaug også er viktig. Det styrker erfaringsutveksling mellom miljøene.
For meg er det helt avgjørende at samer er involvert på alle områder der temaet er funksjonsnedsettelser.
– Nettverk både lokalt, regionalt, nasjonalt og på tvers av landegrensene er spennende. Her har organisasjonene en rolle å fylle. Vi er daglig i kontakt med våre medlemmer, og vi får tilbakemeldinger om hva folk opplever som utfordringer og behov. Denne kunnskapen kan vi spille videre til både forskere, lokale og sentrale myndigheter. Det kan være vårt bidrag til å identifisere utfordringer og foreslå løsninger.
Multebærmyra viktig
Fosshaug kommer selv fra en reindriftsfamilie, og mener velferdssentrets anbefaling om å se hele mennesket er avgjørende. I rehabilitering og habilitering kommer en ikke utenom at kultur vil påvirke hva du opplever som god helse, og hva som skal til for å ha god helse.
- «Situasjonen til mennesker med samisk bakgrunn og funksjonsnedsettelser» ble gjennomført av Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning (ASVF) ved UiT Harstad, avdeling vernepleie fra 2014-2015.
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ønsket mer kunnskap om mennesker med funksjonsnedsettelser generelt, og spesielt hos de med samisk bakgrunn i hele Norden. Den største andelen samer i Norden bor i Norge, 40.000 av totalt 80.000. Nordens Välfärdssenter har koordinert prosjektet.
- Les mer på nordicwelfare.org.
I tradisjonell samisk kultur har eksempelvis både familien og naturen en høy verdi, og det blir derfor viktig å være åpen for at slike faktorer må inkluderes i rehabiliteringen. Man skal jo tilbake til hverdagen.
– I dag har vi et rehabiliteringstilbud som i for stor grad er knyttet til mennesket og individet. Det er ofte snakk om å få en kroppsdel til å fungere. Jeg mener vi også må sørge for at samfunnet kan bidra med gode løsninger. Hvorvidt foten fungerer, er ikke nødvendigvis avgjørende for å komme seg på multebærmyra dersom en har «myr-matter», eller gode turstier slik at folk kan komme seg på hjul, sier Kirsti Elise Fosshaug.
Mer familie, mindre stat
Nordens Välfärdssenter mener det norske samfunnet har mye å lære fra det samiske, som at de ser på individets muligheter fremfor hindringer.
For å forstå et menneskets velferd, helse og sykdom kommer en ikke utenom kultur. Definisjonen av god helse og en meningsfull hverdag kan være svært ulik.
Vi har en urfolk-kultur og en majoritetskultur som skiller seg fra hverandre.
– Vi har en urfolk-kultur og en majoritetskultur som skiller seg fra hverandre. Samene ber først familien om hjelp, så kanskje en healer. I det norske samfunnet er god helse som oftest å få god oppfølging fra det offentlige. Dette er en kulturforskjell som er nyttig å vite, mener Kirsti Elise Fosshaug.
