Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Rullestolbrukere i Finnmark kjemper mot snøskapte barrierer
Rullestolbrukere i Finnmark kjemper mot snøskapte barrierer
Uvanlig store snømengder skaper trøbbel for Inger Kassig Svenning og andre rullestolbrukere i Finnmark. Det er tyngre å komme seg ut, vanskeligere å parkere, og daglig måking tærer på assistenttimene.
I vest regner det som vanlig, i øst finner folk marihøner på tur.
I Alta derimot, har det ikke vært så mye snø i januar på mange år.
Det får konsekvenser når Inger Kassig Svenning skal ferdes utendørs i rullestolen. Hun er styremedlem i Norges Handikapforbund Nord-Norge, en organisasjon som kjemper mot samfunnsskapte barrierer.
Nå er det snøskapte barrierer som skaper trøbbel.
Parkering på nåde
Denne vinterdagen er det minus 35 grader i Karasjok. I Alta er det bare minus 21.
Det er mer enn kaldt nok for Inger, som gjør seg klar til turen på 20 meter fra jobben i kundesentret hos lokalavisen, til bilen i parkeringshuset.
Føttene holdes varme av hjemmestrikkede ullsokker og selskinnsko.
– Jeg skulle egentlig parkert på handikapplassen, men den ligger mye lengre borte enn kjøpesentret sine. Kommunens brøyting er dessverre varierende. Etter å ha forsøkt å parkere i et år, måtte jeg bare gi opp. Nå har jeg jobbet her i fem år.
Det kan nemlig være fint brøytet foran inngangen til Altaposten av Amfis brøytemannskap, men ikke på den kommunale delen. I parkeringshuset kan hun egentlig bare stå i tre timer, men hun har fått en forståelsesfull avtale med parkeringsvaktene.
– De spurte om jeg ikke bare kunne parkere rett rundt hjørnet, der det er vanlige parkeringsplasser. Det kan jeg ikke, da det er for liten plass til sideheisen i bilen min. Det sa de seg enige i, og nå har vi inngått en fredsavtale.
Sjefen til Inger har for øvrig forsøkt å få orden på parkeringen, men kommunen har ikke klart å få til en ordning som fungerer.
– Tenk hvis det hadde vært tre til som hadde behøvd tilpasset parkering? Det er ikke lett å være yrkesaktiv og sitte i rullestol, konstaterer hun.
BRØYT: Kjøpesentret sørger for brøyting foran inngangen til Inger Kassig Svennings arbeidsplass. Den kommunale brøytingen er ikke fullt så god, så bilen står i parkeringshuset – på muntlig dispensasjon ut over de lovlige 3 timene.
Buss er risikosport
I Finnmarks største by er folk vant til snø, og brøytemannskapene står på sent og tidlig. Men det er årevis siden det har vært så mye snø så tidlig på året, og de hvite fillene la seg allerede sent i september.
Fortau, gangstier, veier og busstopp brøytes, men manglende samhandling gjør det utfordrende å både bruke rullestol eller ta kollektivtrafikk.
– Jeg tar ofte buss her i Alta, da jeg har holdeplassen rett ved huset mitt. Men om vinteren blir det for usikkert. Det kan være brøytet hos meg, men ikke på holdeplassen jeg skal av på. Det samme gjelder manglende brøyting på overgangen fra gangfelt til vei. Fylkeskommunen er ansvarlig for å brøyte sin del og kommunen sin del, og de samarbeider ikke alltid så godt. På vinteren tar jeg helst drosje, eller kjører selv, forklarer Inger Kassig Svenning.
Sjansespill på parkeringsplassen
Det er også et sjansespill å kjøre selv. For snøen kan plutselig lave ned. Brøyting på parkeringsplasser har en utilsiktet bivirkning.
– Utfordringen er at det blir brøyteskavler rundt bilene. Jeg kommer ikke til med rullestolen, eller så får jeg ikke ut heisen. Jeg har snakket med folk som har manuell stol, og de kommer ikke til bilen slik at de kan få opp døren og komme over i setet, forteller hun.
Utfordringen er at det blir brøyteskavler rundt bilene. Jeg kommer ikke til med rullestolen, eller så får jeg ikke ut heisen.
Er mer inne
Faren er at en kan bli isolert, sånn litt etter litt, mener Kassig Svenning.
Hun spurte andre rullestolbrukere i en Facebook-gruppe hvordan de hadde det på vinteren, og mange bekreftet at de var mye innendørs.
Det kan være så universelt utformet det bare vil, men brøyteskavlene lar seg for eksempel ikke fjerne overalt samtidig av et presset brøytemannskap.
– Selv om mye kunne vært bedre, er jeg uansett imponert over brøytefolkene. Folk er kjappe til å klage, men de gjør jo en bra jobb. Vi er ikke innesnødd, men samkjøringen må bli bedre. Gangstier og overganger uten skavler gjelder jo også for de som bruker rullator eller triller barnevogner, sier hun.
ASSISTENT-JOBB: Det er Ingers BPA-assistenter som sørger for å holde rampa ved inngangspartiet snøfri. Det krever tid.
Privat brøyting
Vi svinger inn i et boligfelt i Alta, rundt 5 kilometer fra jobben. Bak en flere meter høy snøhaug dukker et koselig grått hus opp med en nesten like stor garasje.
Boligen kjøpte hun for fem år siden, etter at hun flyttet fra hjembygda Langfjordbotn en times tid fra Alta sentrum.
– Etter studier og jobb i Trondheim og Oslo flyttet jeg hjem og leide en leilighet. Det er en flott plass, men et snøhull. Og brøytingen var så som så. Jeg ble avhengig av venner og familie for å få fjernet snøen, , men jeg ønsker ikke å føle meg som et veldedighetsprosjekt. Derfor var det veldig frigjørende å flytte hit. Her har jeg assistenter som har som jobb å stille opp for meg, forteller Inger.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Hun har enkelt og greit kommet seg de få meterne fra garasjen og inn i huset. Rampen opp er helt måket for snø, det samme er gårdsplassen. Hun har nemlig tatt sine forholdsregler for å få god tilgang til sitt eget hjem.
– Jeg har hatt samme private brøytemann i flere år, og han har satt meg som prioritert kunde. Det er en lettelse å vite. Jeg har også erfart at jeg må ha nok timer brukerstyrt personlig assistanse og en turnus om vinteren som gjør at de har tid nok til å måke snø fra rampe og veranda.
Jeg må ha nok timer brukerstyrt personlig assistanse og en turnus om vinteren som gjør at de har tid nok til å måke snø fra rampe og veranda.
Det kan i perioder være daglig, og noen ganger flere ganger om dagen.
– Du må beregne ekstra god tid på vinteren når du skal sette opp turnus. En vet aldri fra dag til dag hvor mye tid som går med. Snøen påvirker også turene ut av huset og hjelpen jeg trenger. Selv med elektrisk rullestol setter en seg fast, og jeg trenger at noen skyver, forteller Inger.
INNELIV: Vinteren med minus 20 grader og uvanlige store snømengder, gjør at katt, kaffe og vedovn foretrekkes. Det blir for mange usikkerhetsmomenter å dra ut av huset.
Valgte å bli hjemme
Assistenten har kommet på jobb, får liv i vedkubbene og katten Bine maler fornøyd etter at den har snust på gjestene. Inger blir lett kald, og trives best når det er rundt 30 grader inne. Både kulde, snøen og brøyting kan gjøre at hun noen ganger velger innelivet, selv om hun har transportmuligheter.
– Jeg hadde lyst til å gå på en revy sist helg. Alt stresset rundt om det ville gå greit å komme seg til og fra, gjorde at jeg heller ble hjemme. Snøen gjør også at det kan være ekstra vanskelig å besøke venner. Noen har hus som normalt kan være vanskelig tilgjengelig. Nå må de kanskje måke ekstra for at jeg skal komme, eller så blir det stress med å legge min egen rampe opp til høye trapper og så videre. Jeg satser heller på at de kommer til meg, sier hun og ler litt.
Vår … en ukes tid
I Finnmark kommer våren trolig en uke eller to i mai, før midnattssola og sommeren tar over for fullt. Det holder håpet oppe hos Inger Kassig Svenning.
For hun bor her helt etter eget ønske. Hun skulle bare ønske at hjelpemiddelsentralen ga et vedtak på noen måneder i Syden hver gang de leverer ut en rullestol.
Flytting er uaktuelt. Det er kaldt og tungvint med snø, men Inger Kassig Svenning er finnmarking på sin hals og flytter ikke til varmere strøk. 20 minus eller ei.
– Det er vel litt genetisk betinget. Jeg er jo finnmarking. Sola og lyset og naturen gjør at jeg blir!
