Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Mor fra Midtøsten og sønn ser på hverandre og smiler.
SPRÅK ELLER KULTUR: Det er en fare for at ansatte i hjelpeapparatet oppfatter innvandrerforeldre med funksjonshemmede barn som mer annerledes enn de i virkeligheten er, fordi man tolker språkbarrierer som kulturforskjeller. Det forklarer forsker Berit Berg. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Språkbarrierer mistolkes som kulturforskjeller

Det er ikke nok med brosjyrer for å nå ut til funksjonshemmede barn og unge med innvandrerbakgrunn og foreldrene deres. Hjelpeapparatet må både ha mer kunnskap og jobbe mer kreativt.

Ivar Kvistum
Publisert 03.04.2019 11:22

Det understreker professor Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbed ved NTNU og forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning i en pressemelding fra Nordens välfärdscenter.

I morgen, torsdag 4. april, arrangerer senteret et seminar i Stockholm som setter søkelyset nettopp på den «doble sårbarheten» som det innebærer å være barn og ungdom med innvandrerbakgrunn og nedsatt funksjonsevne.

På seminaret stilles spørsmålet om hvordan denne gruppens rettigheter skal kunne oppfylles. Det blir særlig satt søkelys på barn med døvblindhet.

Må bygge tillit

– Hovedproblemet for foreldre med innvandrerbakgrunn er de samme som for foreldre som tilhører majoritetsbefolkningen: De kjenner uro for sine barn som ikke utvikler seg slik foreldrene hadde forventet, sier Berit Berg i pressemeldingen.

Men for mange foreldre med innvandrerbakgrunn kommer to utfordringer i tillegg: Språkbarrierer og manglende innsikt i hvordan det nye samfunnet fungerer. Og da er det ikke nok å lese seg opp på rettighetene. Tilliten må også bygges opp:

– Disse foreldrene kjenner ikke det nye samfunnet. De er heller ikke vant til å ha et statsapparat som støtter dem. Kanskje har de til og med flyktet fra en stat som har forfulgt dem. Da tar det tid å bygge tillit.

Berit Berg har intervjuet mange foreldre med innvandrerbakgrunn og barn med nedsatt funksjonsevne. Et tilbakevennende tema er at foreldrene har måttet lære seg at synet på funksjonsnedsettelser er annerledes i Norden enn i opprinnelseslandet.

– Foreldrene sier: «Vi kom til Norge med den erfaringen at det var en katastrofe å få et barn med funksjonsnedsettelse. Men vi har ganske raskt forstått at det behøver det ikke være, for det er hjelp å få».

Foreldrene sier: «Vi kom til Norge med den erfaringen at det var en katastrofe å få et barn med funksjonsnedsettelse. Men vi har ganske raskt forstått at det behøver det ikke være, for det er hjelp å få».

Feiltolker språkbarrierer

Berit Berg hevder at denne foreldregruppen også blir møtt med fordommer og manglende forståelse både i skole og hjelpeapparat. Derfor er økt kunnskap nødvendig.

– Mange tror at kultur er hovedproblemet. De kanskje til og med tolker språkbarrierer som kulturproblemer, sier Berit Berg.

Dermed risikerer man også å tro at disse foreldrene er mer annerledes enn de i virkeligheten er.

Mange tror at kultur er hovedproblemet. De kanskje til og med tolker språkbarrierer som kulturproblemer.

NTNU-professoren mener at ansatte i det offentlige hjelpeapparatet ofte tar for lett på behovet for skikkelig tolketjeneste.

– Ofte synes ansatte at det er tungvint med tolk og sier at det går like bra uten. De tror at om de bare snakker sakte nok, kommer foreldrene til å forstå. Men det er slik misforståelser oppstår, sier Berg.

Går glipp av hjelpemidler

En liknende konklusjon ble trukket i en undersøkelse som Norges Handikapforbund (NHF) og Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) gjennomførte i fjor. Den kartla erfaringene til ungdom med minoritetsbakgrunn og nedsatt funksjonsevne i Oslo.

– Vi må ta tak i disse ungdommene før det er for sent. Ingen står på for dem, sa Sadia Jabeen Iqbal, som hadde laget undersøkelsen, til Handikapnytt da undersøkelsen ble presentert.

Mange foreldre med funksjonshemmede barn møter språkbarrierer hos hjelpeapparatet, for eksempel Nav, påpekte Iqbal.

Regler og krav er for vanskelig å forstå. Det gjør at de ofte får avslag eller går glipp av hjelpemidler de har krav på og trenger.

Les også: – SADIA BYGGER BROER OG BRYTER TABUER

Men den manglende forståelsen går to veier. Sadia pekte på at det er lite kunnskap om gruppa i hjelpeapparatet, ikke bare hos Nav, men også i skolen. Mange unge funksjonshemmede med minoritetsbakgrunn ender med å gi opp etter ungdomsskolen, noe de blir oppmuntret til av både velmenende familier og rådgivere som ikke er bevisste på problemstillingene.

Trippel-minoritet

– Dermed ender de som en trippel-minoritet: funksjonshemmet med innvandrerbakgrunn og mangelfull utdannelse, konkluderte Iqbal.

For å nå ut til minoritetsungdom med nedsatt funksjonsevne mener Sadia Iqbal det er viktig å være tilgjengelig på skolene.

– Skolen er den første og viktigste arenaen utenfor hjemmet der disse ungdommene er. Og da må vi også være til stede der, sier hun.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.