Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Far i rullestol sammen med sønnen sin på lekeplass.
STEMPLES SOM USKIKKET: Foreldre som trenger BPA, opplever at kommunene mener at de ikke er skikket til å ta seg av barna. Fedre og foreldre med lav inntekt og lav utdannelse sliter aller mest. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Søker assistanse for å være foreldre – blir truet med barnevernet

Mer enn hver tredje mor eller far som søker om brukerstyrt personlig assistanse (BPA), får beskjed fra kommunen om at noen andre bør ta ansvaret for barna deres.

Av Georg Mathisen
Publisert 12.10.2020 06:00

Det er Uloba – Independent Living Norge som har kartlagt tilstanden for personer med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). De har spurt sine egne medlemmer og BPA-brukere om hvordan de opplever tjenesten.

I spørreundersøkelsen forteller veldig mange at kommunen deres ikke viser forståelse for at de trenger BPA for å bli inkludert og delta fullt ut i samfunnet.

Ingen møter mindre forståelse enn foreldre med nedsatt funksjonsevne, forteller brukerne selv i undersøkelsen.

Les mer om Ulobas undersøkelse her: LANGT IGJEN TIL MÅLET FOR BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE

Andre i familien kan ta ansvaret

To av tre – 65 prosent – er helt eller delvis enige i påstanden «Jeg opplever at kommunen har vært negativ til å innvilge BPA-timer som jeg kan bruke til å være mor/far.»

Spesielt de som har lav inntekt eller lav utdanning sliter, og fedre har det enda tyngre enn mødre.

Mer enn en av tre – 37 prosent – sier at kommunen har kommunisert at partner, utvidet familie eller barnet selv bør ta foreldreansvaret.

«Det er mulig å tolke kommunene som kommuniserer dette dit hen at det er mest beleilig om BPA-søkeren eller familien selv ordner dette. Det er også mulig å tolke slik kommunikasjon som uttrykk for manglende tillit til at fedre og mødre med assistansebehov evner å være foreldre», skriver Uloba i tilstandskartleggingen sin.

En av fem: «Trakassering!»

En av fem – 19 prosent – går så langt som til å si at de har opplevd saksbehandlingen som trakasserende eller at kommunen har kommunisert at de ikke er skikket til å være forelder fordi de har en funksjonsnedsettelse. Mange ganger trekker kommunen i tvil om det var noen god idé å få barn i det hele tatt.

Åtte prosent oppgir at kommunen har henvist dem til barnevernet eller truet med å sende bekymringsmelding. Og det er ikke tomme trusler: Av dem forteller alle unntatt to at spørsmålet om BPA til å fylle foreldrerollen, endte med at kommunen sendte bekymringsmelding til barnevernet.

Leder Lena Iren Horie i Foreningen for Funksjonshemmede Foreldre kjenner igjen funnene i undersøkelsen fra sitt eget og medlemmenes erfaringer. Les mer: – FORELDRE UNNGÅR Å SØKE ASSISTANSE AV FRYKT FOR Å BLI MELDT TIL BARNEVERNET

Portrettfoto av Ann Kristin Krokan.

HÅRREISENDE: Ann Kristin Krokan i Uloba mener undersøkelsen viser at kommunene mener funksjonshemmede ikke er i stand til å ha omsorg for barna sine. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Ikke overrasket

Spesialrådgiver Ann Kristin Krokan i Uloba synes at resultatene er hårreisende.

– Det som er enda verre, er at jeg er ikke veldig overrasket. Dette er en tendens som vi har sett tilta gjennom de siste årene, sier hun.

Det er fire år siden hun selv var vitne i en rettssak der en mor ble fratatt omsorgen for sønnen sin. Hun søkte om flere timer BPA etter et samlivsbrudd. I stedet ble sønnen plassert i fosterhjem.

– Det vi har sett mer og mer, er eksempler på at når funksjonshemmede foreldre søker om BPA eller om mer BPA enn de allerede har, så begynner kommuner å rasle forsiktig med barnevernet i noen sammenhenger. I andre sammenhenger truer de åpenlyst med barnevernet, sier hun.

Det at en kommune truer med barnevernet når mennesker ber om bistand eller BPA fordi de skal få barn, det er en veldig grov form for diskriminering.

– Hårreisende

– Det som er hårreisende, er at barnevernet er der for å ivareta barnets beste og for å vurdere om det er for eksempel omsorgssvikt til stede eller om barnet ikke blir godt nok ivaretatt. Det at en kommune truer med barnevernet når mennesker ber om bistand eller BPA fordi de skal få barn, det er en veldig grov form for diskriminering. Da sier de jo implisitt at en funksjonshemmet forelder ikke er i stand til å ha omsorg for barna sine, sier Krokan.

Oppdatering, 16.10.2020: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet slår fast at foreldre med funksjonsnedsettelse kan fylle foreldrerollen på en god måte, også om de har assistansebehov. Les mer: BUFDIR: INGEN SAMMENHENG MELLOM ASSISTANSEBEHOV OG OMSORGSEVNE

375 brukere med aktivt BPA-vedtak har svart på undersøkelsen – det er ti prosent av alle med BPA i Norge. I snitt har de 52 BPA-timer i uken. 113 av dem som har svart, har barn og har svart på spørsmålene om foreldrerollen.

Handikapnytt har forsøkt å få en kommentar fra KS om hvordan kommunene reagerer på tallene. Kommunesektorens organisasjon beklager at ingen har anledning til å svare nå.

Handikapnytt har invitert kommunesektorens organisasjon KS til å kommentere funnene i undersøkelsen som omtales i denne artikkelen. Det har de takket nei til.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.