Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Hauglie: – Brukernes rettigheter skal sikres også i kommunen
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie avviser helt at regjeringen legger opp til å svekke hjelpemiddelformidlingen, slik Handikapforbundet hevder.
– Det aller viktigste for regjeringen er at brukerne gis tjenester minst på dagens nivå, men helst enda bedre. Brukernes rettigheter skal sikres, uavhengig av hvilken instans som har ansvaret for tildelingen av hjelpemidler.
Det skriver Anniken Hauglie (H) i en e-post til Handikapnytt, formidlet gjennom informasjonsavdelingen i Arbeids- og sosialdepartementet.
I statsbudsjettet som ble lagt fram i går, kunngjør regjeringen at den vil gå inn for å gi kommunene totalt ansvar for det som kalles «enkle og høyfrekvente hjelpemidler».
Samtidig skal også kommunene få ansvar for fastmonterte hjelpemidler i hjemmet.
Norges Handikapforbund reagerte sterkt og mener regjeringen med dette raserer norsk hjelpemiddelformidling.
Les om Handikapforbundets kritikk her: – REGJERINGEN RASERER HJELPEMIDDEL-ORDNINGEN
– Uberettiget kritikk
Men Anniken Hauglie mener kritikken er uberettiget.
– For regjeringen er det viktig å bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad skal kunne delta i dagligliv, utdanning og arbeidslivet. I budsjettet for 2018 bevilger vi derfor 15.3 millioner ekstra, slik at det blir lettere å få tilgang på hjelpemidler. Det kaller jeg alt annet enn en rasering av hjelpemiddeltilbudet, uttaler hun.
Det er heller ikke slik at det å eventuelt overføre ansvaret for enkelte tiltak fra staten til kommunene innebærer en rasering av tilbudet, mener hun.
Vi må ha tiltro til at kommunene er i stand til å yte gode tjenester og løsninger også på området enklere hjelpemidler – et område som de allerede i dag langt på vei forvalter gjennom bestillingsordningen.
– Kommunene har i dag ansvaret for mange og komplekse oppgaver, og vi må ha tiltro til at kommunene er i stand til å yte gode tjenester og løsninger også på området enklere hjelpemidler – et område som de allerede i dag langt på vei forvalter gjennom bestillingsordningen.
– Bedre og mer helhetlige tjenester
Hauglie påpeker at kommunene i stor grad forvalter ordningen med enkle og høyfrekvente hjelpemidler i dag, men uten å ha ansvar for å betale for dem.
Men det er hensynet til brukerne selv som veier tyngst, ifølge statsråden.
– Den viktigste grunnen til at regjeringen vurderer å overføre der av ansvaret for hjelpemiddelpolitikken fra stat til kommune, er at vi tror det kan gi bedre og mer helhetlige tjenester til brukerne. Etter vår vurdering vil det å gi kommunene et større totalansvar bidra til en mer effektiv forvaltning – både i form av reduserte saksbehandlingstider, mindre ressursbruk og redusert byråkrati. Det er det brukerne som tjener på.
Bo hjemme lenger
Når det gjelder bolighjelpemidler og tilrettelegging viser hun til at Husbanken og kommunenes ansvar i dag overlappet folketrygdens ansvar.
Derfor trengs det bedre koordinering og en annen ansvarsfordeling. Dette er for å legge til rette for at flere kan bo hjemme lenger.
– Ved at kommunene og Husbanken får et mer helhetlig ansvar for tilrettelegging av bolig, forenkler vi systemet, skriver Hauglie.
Hun understreker at det fortsatt gjenstår grundige utredninger, blant annet for å avklare hvilke hjelpemidler som konkret faller inn under begrepet «enkle og høyfrekvente».
– I det videre arbeidet skal vi vurdere nærmere hvilke konkrete tiltak som er aktuelle, og ikke minst hvordan brukernes rettigheter kan sikres dersom ansvar overføres til kommunene.
Ubesvarte spørsmål
Da Handikapnytt henvendte seg til Arbeids- og sosialdepartementet for å få statsrådens kommentarer til statsbudsjettet, stilte vi også to konkrete spørsmål som ikke ble besvart direkte:
- Hvordan kan man hindre vilkårlige variasjoner i kommunalt styrt og finansiert hjelpemiddelformidling? Og hvordan kan den enkelte føle seg trygg på at hjelpemidler innvilges når det er kommunens økonomi – og ikke individuelle rettigheter i folketrygden – som blir styrende for tilbudet?
- I en pressemelding uttrykker statsråden tilfredshet med at taleflythjelpemidler nå blir en rettighet i folketrygden. Det må åpenbart forstås dithen at hun betrakter folketrygdforankring som en styrking av tilbudet. Hvordan kan man da samtidig gå inn for å ta andre hjelpemidler ut av folketrygden uten at det skal forstås som en svekkelse?
