annonse
Annonse for Permobil
Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av Anniken Hauglie som blir fotografert på en pressekonferanse.
UTENFOR SKRYTELISTA: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie nevner ikke i sin pressemelding at hun går inn for å ta en rekke hjelpemidler ut av folketrygden. (Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD)

– Regjeringen raserer hjelpemiddel-ordningen

Regjeringen vil gi kommunene det totale ansvaret for det du trenger av «enkle og høyfrekvente» hjelpemidler – utenfor folketrygden. Det kommer fram i forslaget til statsbudsjett.

Av Ivar Kvistum
Publisert 12.10.2017 16:03

annonse
Annonse fra Etac: Totalleverandør tekniske hjelpemidler barn og voksne. Se mer på etac.no. 20 år i 2017
annonse
Annonse for Uloba
annonse
Annonse for Assister Meg

I budsjettframlegget fra Arbeids- og sosialdepartementet som ble presentert i dag, går det fram at regjeringen vil gi kommunene et totalansvar for formidling av såkalt «enkle og høyfrekvente» hjelpemidler.

Disse skal være betalt av kommunen din, og ikke lenger være noe du har rett til gjennom folketrygden.

Videre vil regjeringen at kommunene og husbanken «bør få et mer helhetlig ansvar for tilrettelegging av bolig».

Hvis dette blir gjennomført, er det slett ingen justering, men en direkte rasering av hjelpemiddeltilbudet til bevegelseshemmede.

I dag er fastmonterte hjelpemidler – som trappeheiser, personløftere osv. – også en del av det folketrygdfinansierte, rettighetsbaserte formidlingssystemet.

Om regjeringen får det som den vil, blir det med andre ord kommunen som skal sørge for det du trenger for å bli boende hjemme hos deg selv.

Rasering – ikke justering

Arbeids- og sosialdepartementet understreker at «det norske hjelpemiddelsystemet er vurdert å være verdensledende». Likevel ønsker man «noen justeringer i dagens modell for å møte framtidens behov».

Seniorrådgiver Guri Henriksen i Norges Handikapforbund reagerer sterkt:

– Hvis dette blir gjennomført, er det slett ingen justering, men en direkte rasering av hjelpemiddeltilbudet til bevegelseshemmede, sier Henriksen.

Hun viser til at dersom både «enkle og høyfrekvente» hjelpemidler og fastmonterte bolighjelpemidler tas ut av folketrygden, er det ikke mye annet enn rullestoler og aktivitetshjelpemidler igjen i hjelpemiddelsentralenes sortiment.

Les hvordan statsråd Anniken Hauglie svarer på kritikken her: – BRUKERNES RETTIGHETER SKAL SIKRES OGSÅ I KOMMUNEN

Prisgitt kommunen

Regjeringen mener dette vil bidra til en mer effektiv hjelpemiddelformidling, som er mer i tråd med målet om å gi kommunene økt ansvar og myndighet.

Portrett av Guri Henriksen foran NHF-logoen.

SVÆRT ALVORLIG: Seniorrådgiver Guri Henriksen i Norges Handikapforbund reagerer kraftig på budsjettframlegget. (Foto: Ivar Kvistum)

Guri Henriksen mener dette i seg selv er alarmerende:

– Når man tar bort rettighetene og finansieringen, blir den enkeltes mulighet til å fungere i samfunnet helt prisgitt kommunen. Vi har gang på gang sett hva som skjer når kommunene har ansvaret for tjenestene. Dagens problemer med brukerstyrt personlig assistanse er bare ett eksempel, sier Guri Henriksen og legger til:

– All erfaring sier at funksjonshemmede trenger sterke, individuelle rettigheter og statlig finansiering for å få tilgang på gode tjenester fra det offentlige.

– Brukervennlig formidling

Tidligere i år presenterte et ekspertutvalg – oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartementet – sine anbefalinger for en fremtidig hjelpemiddelformidling.

Bare et mindretall i utvalget mente at kommunene bør overta ansvaret for det som kalles «enkle og høyfrekvente hjelpemidler». Men regjeringen sier nå i budsjettet at de synes det er en god ide.

«Et totalansvar for kommunene vil etter Regjeringens vurdering kunne gi raskere saksbehandling og en mer brukervennlig formidlingsprosess», heter det i budsjettframlegget.

Guri Henriksen i NHF minner om at brukerne selv er uenige i det.

– Brukernes representant i ekspertutvalget tilhørte flertallet som ikke ønsket denne omleggingen, sier hun.

Økonomiske insentiver

Regjeringen viser til at det er kommunene som i stor grad forvalter de enkle hjelpemidlene i dag, men uten at de samtidig har ansvar for å finansiere dem. Ideen er altså at kommunene selv skal betale hva det koster å innvilge noen et hjelpemiddel.

Men regjeringen mener samtidig at kommunene vil se en egeninteresse i å være rause med hjelpemidlene:

«Samtidig har kommunene klare økonomiske insentiver til å tilstå slike hjelpemidler som et supplement til øvrige tjenester.»

Ikke over natta

Et flertall i ekspertutvalget gikk inn for at også fastmonterte bolighjelpemidler bør ut av folketrygden og hjelpemiddelsentralene og over til kommunene og Husbanken. Også dette erklærer regjeringen nå sin støtte til.

«Husbanken og kommunene har et ansvar som i noen grad overlapper med folketrygdens. Kommunene og Husbanken bør få et mer helhetlig ansvar for tilrettelegging av bolig», heter det i budsjettframlegget.

Endringene vil ikke skje over natta. Ingen av de foreslåtte endringene vil settes ut i livet neste år.

I budsjettframlegget fra Arbeids- og sosialdepartementet står det at det «bør arbeides videre med sikte på å gjennomføre ansvarsendringer for enkle og høyfrekvente hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi».

Ikke nevnt på skrytelista

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mener selv at hjelpemiddelsektoren blir styrket med budsjettet som er lagt fram.

– Personer med nedsatt funksjonsevne må i større grad få mulighet til å delta i arbeid, utdanning og dagligliv. Regjeringen vil gjøre det lettere å få tilgang på hjelpemidler, og styrker nå flere ordninger med totalt 15,3 millioner kroner, uttaler arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en pressemelding.

Hun peker på en rekke nye tiltak. Men den varslede – og omdiskuterte – omleggingen fra folketrygd til kommunene blir ikke nevnt.

I stedet trekker hun fram disse tiltakene:

* 5,8 millioner kroner til å gjøre servicehund-ordningen permanent og rammestyrt. Til nå har dette vært en forsøksordning.

* 6,4 millioner kroner til å dekke parykker for personer under 30 år.

* En økning på 1,6 millioner kroner til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte. Det innebærer en fordobling av antall timer for den enkelte fra maks 20 i året i dag, til 40.

* Styrke bevilgningen til taleflythjelpemidler med 1,5 millioner i året og omgjøre dette fra en forsøksordning til en permanent ordning, med rettighet i folketrygden.

annonse
Annonse for Aleris

Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.