Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
«Ja» til universell utforming, men ikke i gamle bygg!
Det stygge tilbygget med heis kan være det som gjør forskjell mellom å bli inkludert eller ekskludert, skriver Elena Jakobsen i dette debattinnlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Hvorfor har vi fortsatt gamle bygg som ikke er universell utformet i Norge? Det er nulltoleranse når det gjelder tilgjengelighet for alle ved nybygging fra myndighetenes side. Men så fort man kommer til gamle vernede bygg, blir universell utforming overkjørt av vern og estetikk.
Et eksempel som illustrerer problemstillingen godt, er Oslo Ladegård. Ladegården er en herskapelig bygning som stammer fra middelalderen. Bygningen er åpen for publikum, omvisninger og kulturarrangementer, leser vi på Aktiv i Oslos presentasjon (lenke). Men hvis du er avhengig av rullestol, får du bare med deg murvegger i underetasjen og glimt av tregulvet i kjeller. Du får ikke med deg hovedetasjen med interiør fra 1700-1800 -tallet eller atmosfæren i kjelleren, som er en del av bispeborgen fra 1200-tallet. Grunnen til at du ikke får oppleve hele bygget, er at lov om kulturminner trumfer alt. Å få inn innvendig løfteinnretning går utover byggets konstruksjoner og er ikke forenelig med vern. Et tilbygg med heis på en fasade i barokkstil bryter med streng symmetri og akser, og vil oppfattes som vold mot bygget av fagkyndige. Resultatet er at du, som bruker rullestol, får en helt annerledes opplevelse av bygget.
Få gamle bygg ble bygget med trinnfri inngangsparti og ingen gamle bygg ble bygget med heis. Ramper og løfteinnretninger må bygges for at rullestolbrukere skal kunne bruke gamle bygninger. Slike tilpasninger strider mot vernehensyn og estetikk. Norge har hatt kulturminnelov siden 1978 og estetikk paragrafen i plan- og bygningsloven siden 1995. Forbudt mot å diskriminere funksjonshemmede ble lovfestet i 2009. Alle lover skal være like viktige, men likevel velges den nyeste av disse stadig bort. Er det rimelig at 0,6 % av Norges befolkning, som er bevegelseshemmede, ikke får samme rettigheter som de andre? Eller er denne andelen for lav for at vi skal bry oss om det? Det er på tide at vi prioriterer riktig og velger menneskes basisbehov foran alt annet. Rehabilitering av eksisterende bygninger fremfor nybygging blir vår fremtid, da dette gir lavere utslipp og energibruk. Det er derfor viktig at vi tilrettelegger slik at alle bygninger, uten unntak, kan brukes av alle. Med kommende eldrebølgen blir det mer folk som er dårlig til bens og flere som sitter i rullestol. Samtidig så skal vi være friske nok for å kunne jobbe lengre. For å kunne gjøre det er vi avhengige av at bygninger blir universelt utformet. Å slippe å bruke bi-innganger, vente på hjelp for å bli trillet inn, bekymre oss over toalettbesøk hvis vi er uheldige nok til å havne i en bygning som ikke er bygget etter dagens krav, er et minimum som vi må kunne forvente.
Vi må slutte å stemple bygg i vakre og stygge, og se på det store bildet. Det stygge tilbygget med heis kan være det som gjør forskjell mellom å bli inkludert eller ekskludert. Mens arkitekturopprørerne slår en hyllest for vernet bygning som ble bevart slik den er, tenk på Oslo Ladegård. Tenkt på at om noen år kan det bli deg som kommer så langt som til underetasjen på Oslo Ladegård.
Elena Jakobsen,
Student, videreutdanningsmaster i urbanisme på AHO
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
