Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Kvinne og mann, uskarpt i bakgrunnen, disktuterer på et kontor.
LIKELØNN: Kvinnen søkte oppreisning og erstatning fordi hun mente lønnsforskjellene mellom henne og en mannlig kollega skyldtes kjønn og funksjonsevne. Det er ikke Diskrimineringsnemnda enig i. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Kommuneansatt hevdet hun får lavere lønn fordi hun er funksjonshemmet

Diskrimineringsnemnda har avvist en klage fra en kvinne som hevdet hun fikk mindre i lønn enn sin mannlige kollega fordi hun er kvinne og har en funksjonsnedsettelse.

Av Ivar Kvistum
Publisert 31.08.2020 09:38

Kvinnen er ansatt som personalkonsulent i en kommune.

Siden 2015 har hun jobbet i 80 prosent stilling og vært 20 prosent uføretrygdet på grunn av en funksjonsnedsettelse. Fra 2018 har hun vært 40 prosent uføretrygdet.

Mens hun var i foreldrepermisjon i 2016, ansatte kommunen en mann i en stilling som «fagleder/personal».

Han har en årslønn som er 76 000 kroner høyere enn hennes, til tross for – hevder hun – at de utfører samme type arbeid og har omtrent den samme kompetansen.

Fagleder-ansvaret i hans stilling ble det tidligere gitt et tillegg på 6000 kroner i året for.

Kjønn og funksjonsnedsettelse

I klagen for Diskrimineringsnemnda har kvinnen pekt på både kjønn og funksjonsnedsettelse.

Kjønn, fordi lønnsforskjellen oppsto da hun hadde foreldrepermisjon.

Funksjonsnedsettelse, fordi hun på grunn av den er nødt til å jobbe deltid.

Saklig begrunnet

Men kommunen som har ansatt begge, avviser påstandene. For nemnda har kommunen argumentert for at forskjellen på de to er saklig begrunnet.

For det første utfører de ikke arbeid på likt nivå og av samme verdi; han har høyere kompetanse, mer erfaring, utfører mer komplekse oppgaver og har lederansvar. Etter omorganisering er heller ikke lederansvaret sammenliknbart med det som man tidligere ga et tillegg på 6000 kroner for, argumenterer kommunen.

For det andre «tilsier rekrutteringshensyn, omorganisering og kommunens lønnspolitikk at lønnen er ulik».

Avviser klagen

Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at forskjellsbehandling på grunn av kjønn og funksjonsnedsettelse er forbudt. I loven er retten til lik lønn for likt arbeid presisert.

Men Diskrimineringsnemnda avviser kvinnens klage og krav om oppreisning og erstatning.

I konklusjonen støtter de kommunens argument om at de to arbeidstakerne ikke utfører samme arbeid eller arbeid av lik verdi, verken formelt eller reelt.

Det er derfor ikke grunn til å tro at hun er diskriminert på grunn av kjønn, mener nemnda.

Heller ikke argumentet om at forskjellsbehandlingen skyldes hennes funksjonsnedsettelse finner støtte hos Diskrimineringsnemnda.

Hun «har god avlønning sammenlignet med andre konsulenter i kommunen, og det er ikke vist til forhold som tilsier at kommunen har vektlagt hennes funksjonsnedsettelse ved fastsettelse av hennes lønn», heter det i nemndas vurdering.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.