Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av Skibladner på Mjøsa.
FREDNING ELLER TILGJENGELIGHET? Riksantikvaren vil gjerne drøfte med Oplandske Dambskibsselskab hva som kan gjøres for at alle skal kunne oppleve Skibladner. (Foto: Leif-Gunnar Hombrekk, Shutterstock, NTB Scanpix)

Riksantikvaren vil ha rullestol-løsning: – Kulturminner skal kunne oppleves

Riksantikvaren har bedt om et møte med Skibladner-ledelsen for å drøfte universell utforming. Bakgrunnen er beslutningen om å nekte rullestolbrukere adgang.

Ivar Kvistum
Publisert 10.11.2019 18:35

Neste år vil ikke passasjerer med rullestol lenger få komme om bord i Skibladner, med mindre de kan gå selv og klappe sammen stolen.

Det kunngjorde direksjonsformann Bjørn Blichfeldt i Oplandske Dambskibsselskab (ODS), som eier og driver verdens eldste hjuldamper i drift.

Skibladner er en stor turistattraksjon på Mjøsa, og Norges Handikapforbund reagerte sterkt på det de mener er diskriminerende utestengelse.

ODS begrunner utestengelsen med sikkerhetshensyn og hevder at fartøyet ikke lar seg bygge om fordi det er fredet.

Les mer: FRA NESTE ÅR FÅR IKKE RULLESTOLBRUKERE VÆRE MED SKIBLADNER

Skal kunne oppleves

Men det er for tidlig å trekke en slik konklusjon, mener Riksantikvaren.

– Vi er opptatt av at alle typer kulturminner skal kunne oppleves, også fartøy, uttaler Mari Søbstad Amundsen hos Riksantikvaren i en e-post til Handikapnytt.

Vi er opptatt av at alle typer kulturminner skal kunne oppleves, også fartøy.

Hun viser til at både Riksantikvaren og ODS er lovpålagt å undersøke mulighetene for universell tilgjengelighet.

Riksantikvaren har ikke mottatt noen spørsmål om dette temaet fra Skibladners eiere og har nå selv tatt initiativ til et møte med ODS for å drøfte mulighetene for bedre tilgjengelighet.

– Vi er glade for at universell utforming av verneverdige fartøy tas opp som tema. Vår maritime kulturarv er vår felles kulturarv, uttaler Amundsen.

Nybrottsarbeid

Hun oppfordrer til samarbeid også med Handikapforbundet for å se på utfordringer, behov og mulige løsninger.

– Universell utforming om bord i fredete fartøy krever god dialog og samarbeid mellom partene, og dette vil Riksantikvaren bidra til, uttaler hun.

Det er ikke nødvendigvis en enkel oppgave å skape god tilgjengelighet, verken på Skibladner eller om bord på noen av de andre 250 skipene som står på Riksantikvarens liste over verneverdige og fredete fartøy.

– Så vidt jeg kjenner til er ingen av fartøyene på vernelista tilgjengeliggjort for personer med bevegelseshemning, så her ligger det mye nybrottsarbeid foran oss, skriver Amundsen.

– Hjertelig velkommen

Bjørn Blichfeldt er styreleder i Oplandske Dampskibsselskab. Han bekrefter at Riksantikvaren ønsker et møte for å snakke om utfordringene med tilgjengelighet etter at beslutningen om rullestolforbud ble kjent.

– Vi har mange møter med Riksantikvaren gjennom året. Om de også ønsker et møte for å diskutere dette, er de selvsagt hjertelig velkommen til Gjøvik, sier Blichfeldt til Handikapnytt.

Vi har mange møter med Riksantikvaren gjennom året. Om de også ønsker et møte for å diskutere dette, er de selvsagt hjertelig velkommen til Gjøvik.

Han påpeker samtidig at dersom Riksantikvaren ønsker en tilrettelegging av Skibladner som sikrer sikkerhet og tilgjengelighet for rullestolbrukere om bord, vil det innebære at alle prinsippene som ellers ligger til grunn i fredningsbestemmelsene, vil måtte settes til side.

Svært strenge krav

Blichfeldt viser til at Skibladner er underlagt svært strenge krav når det gjelder hvilke endringer som kan gjøres om bord – ned til minste detalj.

– Vi er underlagt Riksantikvaren når det gjelder fredningsvedtektene. Hver gang vi gjør reparasjoner eller endringer, må det søkes, forklarer han.

Blichfeldt mener det vil være nødvendig med omfattende inngrep dersom Skibladner skal gjøres framkommelig med rullestol andre steder om bord enn den begrensede plassen på fordekket som har vært tilgjengelig til nå. Gamle dører må byttes ut. Leiderne må gjøres bredere. Det må bygges rullestolheis og nytt toalett.

– Vi har ikke søkt om noe av dette. Men det er Riksantikvaren som avgjør, sier han.

Kapteinens ansvar

Etter at rullestolforbudet på Skibladner fra neste sesong ble kjent, skrev regionleder i Norges Handikapforbund Innlandet, Shaqir Rexhaj, et innlegg i Gjøvik-avisen Oppland Arbeiderblad, der han går hardt ut mot det han mener er diskriminerende utestengning fra Skibladner.

Rexhaj skriver blant annet: «I dette tilfellet mener vi at dette er diskriminering, og at argumenter om sikkerhet og verneverdighet blir skjøvet foran.»

Blichfeldt reagerer kraftig på beskyldningen.

– Hvilken agenda tror han at jeg har? spør Skibladner-styrelederen retorisk overfor Handikapnytt og understreker at sikkerhetsvurderingen er helt reell og ikke vikarierende.

– Dette handler ikke bare om at rullestolbrukere selv skal få lov til å ta risiko, som Rexhaj skriver. Det handler også om sikkerheten til de andre passasjerene. På Skibladner er det for smalt til at vi kan ha rullestoler stående i det som eventuelt blir en rømningsvei i en nødsituasjon, argumenterer han.

Blichfeldt understreker at kapteinen står ansvarlig for sikkerheten om bord, og at også rederiledelsen er forpliktet til å vurdere risikoen.

Gode, praktiske løsninger

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og har også ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført. Om universell utforming skriver etaten på sine nettsider:

«Kulturminner bør kunne besøkes og oppleves av alle. Riksantikvaren arbeider derfor for å utvikle gode, praktiske løsninger som tar hensyn til både tilgjengeligheten og kulturminnene. (…) I noen tilfeller kan det være utfordrende å finne gode løsninger som tar hensyn til både tilgjengelighetskrav og kulturminnenes behov for vern. Kulturminneforvaltningen må likevel ha meget gode faglige begrunnelser dersom kulturminner og kulturmiljøer ikke kan gjøres tilgjengelig for alle brukergrupper.»

Et eksempel på at Riksantikvaren har oppmuntret til økt tilgjengelighet, er heisene som ble installert i Eidsvollsbygningen i 2014. Det ble også gjort andre tilpasninger for at rullestolbrukere skal kunne ta seg rundt i huset der Norges grunnlov ble skrevet i 1814.

Les mer og se video her: TAR HEISEN I EIDSVOLLSBYGNINGEN

Et annet eksempel er den planlagte ombyggingen av Akershus slott i Oslo, der Riksantikvaren var en pådriver for å få Forsvarsbygg til å velge en løsning som gjør at alle, uansett funksjonsevne, kan bruke samme inngang.

Les mer: FULL SEIER OM TILGANGEN TIL AKERSHUS SLOTT

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.