Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Kunnskapsmangel hindrer universell utforming av idrettsanlegg
Mangel på kunnskap om universell utforming er en viktig årsak til at en lang rekke idrettsanlegg i Norge er ubrukelige for funksjonshemmede. Mia Larsen Sveberg – rullestolbruker og medlem i Idrettsstyret – mener det er viktig å lytte før man bygger.
Manglende universell utforming er en viktig grunn til at personer med nedsatt funksjonsevne ikke kan delta i idrett og aktivitet.
Dette gjelder i særlig grad eldre idrettsanlegg som mangler nødvendig oppgradering slik at de blir tilgjengelige.
Men også nye anlegg har noen ganger mangler som gjør at folk blir utestengt.
Dette kommer fram i en ny rapport som konsulentselskapet Oslo Economics har lagd for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Barrierer for barn og unge
«Manglende universell utforming og tilgjengelighet til idrettsanlegg er en sentral barriere for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta i idretten på lik linje som andre», heter det i rapporten.
Dette, mener Oslo Economics, er med på å forklare hvorfor funksjonshemmede er underrepresentert i idretten i dag, sammenliknet med befolkningen for øvrig.
Det er langt strengere krav til universell utforming i anlegg som bygges i dag. Men likevel finnes det betydelige barrierer ikke bare i gamle anlegg, men også i nye, konstaterer rapporten.
Kunnskap og kompetanse
Oslo Economics har både gjennomgått regelverk og dokumentasjon, i tillegg til å ha intervjuet en rekke aktører både blant eiere, driftere, utbyggere og brukere av idrettsanlegg.
Bildet som tegner seg, er at mangel på kunnskap og kompetanse er en vesentlig årsak til at idrettsanleggene fortsatt ikke er gode nok.
Hos myndigheter og forvaltning er «mangel på kompetanse om hvordan funksjoner fungerer i praksis kan være en barriere som forhindrer at idrettsanlegg er tilgjengelige».
Eierne sier noe av det samme; de synes det er vanskelig å vite hva de kan gjøre for at anleggene skal bli mer tilgjengelige. Samtidig vil de gjerne ha mer kunnskap.
Og utbyggerne synes det er vanskelig å vite hvordan de enkelte løsningene vil fungere for folk med ulike funksjonsnedsettelser, selv om kravene som stilles i byggteknisk forskrift, Tek 17, i seg selv er greie å etterleve.
De som drifter idrettsanlegg, erfarer på sin side at vedlikehold blir enklere med universell utforming.
Problemer også i nye anlegg
Men hva med dem som til syvende og sist skal bruke idrettsanlegg og er avhengige av at de har god tilgjengelighet?
Ikke overraskende sier mange at eldre idrettsanlegg i praksis ikke kan brukes av funksjonshemmede.
Men også nyere anlegg byr på problemer. Det kan for eksempel mangle tilgjengelig vei fra handikapparkering til inngang. Eller for dårlig snømåking. Eller mangel på informasjon.
Oslo Economics har flere forslag til å hvordan anleggene kan bli mer tilgjengelig. Et grep er å involvere brukerrepresentanter tettere i plan- og bygningsprosesser. Veiledere og informasjonssamlinger til utbyggere er også nevnt.
Rapporten foreslår også at gode eksempler blir løftet fram, for eksempel gjennom en kåring av «årets universelt utformede idrettsanlegg».
LYTT OG LÆR: Det er viktig å snakke med dem som skal bruke anleggene før man bygger, råder Mia Larsen Sveberg. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Tenk på detaljene
Mia Larsen Sveberg er landslagsspiller i rullestolcurling og medlem i Idrettsstyret i Norges idrettsforbund. Hun er ikke overrasket over konklusjonene i rapporten fra Oslo Economics.
– Det er ønskelig med flere funksjonshemmede i idretten. Da må man legge til rette for universelt utformede anlegg, sier hun.
Ofte er det detaljene som skaper problemer. Hun nevner som eksempel hvordan hun og andre spillere med rullestol trenger hjelp for å komme seg ned på isen når de spiller i curlinghallen på Snarøya i Oslo, rett og slett fordi rampen er så tung at de ikke klarer å legge den ut selv.
Hun mener det er lurt, som Oslo Economics er inne på i sine anbefalinger, å rådføre seg med ulike brukergrupper når man planlegger nye anlegg eller oppgraderer gamle anlegg. Da kan man finne gode løsninger fra start, og unngå å skape unødvendige barrierer.
Til eiere, utbyggere av driftere av idrettsanlegg som etterspør kompetanse og informasjon, tipser hun om å lære av Paraidrettssenteret på Ranheim i Trondheim.
– Der har de veldig mye kunnskap om gode løsninger, sier hun.
Sveberg innser at Norge er fullt av gamle idrettsanlegg med begrenset økonomi. Men hun advarer mot å tenke for kortsiktig om pengene.
– Velger man gode løsninger, får man flere medlemmer og brukere til et anlegg. Og da kan det lønne seg på sikt, mener hun.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
