Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Lovpålagt – men fortsatt langt igjen til alle kommuner har egen ergoterapeut
For ett år siden trådte loven om at alle kommuner skal ha ergoterapeut i kraft. Men målet er ennå ikke nådd.
1. januar 2020 ble det lovpålagt for alle kommuner å tilby ergoterapi, noe Norsk Ergoterapeutforbund hadde jobbet lenge for og betegner som en milepæl.
Nyvalgt leder Tove Holst Skyer i Ergoteraueputene slår fast at det er et godt stykke igjen før tilbudet er reelt i alle kommuner.
– Vi venter fortsatt på tall fra Statistisk sentralbyrå for fjoråret, men jeg tror jeg er på trygg grunn når jeg sier nei, sier nyvalgt leder Tove Holst Skyer.
Hun ser lite som tyder på at de kommunene som manglet tilbud om ergoterapi ved inngangen til 2020 fikk det på plass i løpet av fjoråret.
– I begynnelsen av februar så vi en utlysning der fire små kommuner utlyste én ergoterapeutstilling.
Spørsmål til Høie
Skyer viser også til stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos’ (Frp) skriftlige spørsmål til helseminister Bent Høie (H) 9. februar i år:
«Hva er status for kommunenes måloppnåelse innenfor kravene til profesjoner i kommunene?»
Bakgrunnen for spørsmålet var at det fra 2018 ble stilt krav om at alle kommuner skulle ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier og at det fra 2020 ble stilt krav om at kommunene skal ha ergoterapeut og psykolog. Kjos ba om en bekreftelse fra statsråden på at kommunene har på plass alle lovpålagte profesjoner.
Tall og statsforvalterne
Det fikk hun ikke. Heller ikke helseseministeren la tall på bordet. I svaret til Kjos skriver han blant annet: «Sentrale myndigheters kunnskap om bemanningen med ulike typer helsepersonell i kommunene kommer blant annet fra KOSTRA. KOSTRA-tall publiseres årlig av SSB.»
Og videre: «Når det reises spørsmål om kommunens bemanning er forsvarlig og i tråd med lovens krav, er det statsforvalterne som har den tilsynsmessige kompetansen til å vurdere dette.»
Sammenslåtte kommuner
Uten 2020-tall er det også vanskelig å si noe helt konkret om hvor mange kommuner som tilbyr ergoterapi i dag i forhold til før loven trådte i kraft.
– Men vi har noen tall vi forholder oss til. Vi så at antall kommuner som skaffet ergoterapeut stoppet litt opp ved inngangen til 2019. Da manglet 80 ergoterapeuter. Ved inngangen til 2020, da lovpålegget trådte i kraft, manglet 62. Sekretariatets gjennomgang viser at differansen på 18 skyldes kommuner som ved inngangen til 2020 slo seg sammen med kommuner som hadde ergoterapitjeneste fra før, opplyser Skyer.
- Ergoterapeuter er autorisert helsepersonell med bachelorgrad. Faget deres handler om å foreslå løsninger som gjør at den enkelte skal kunne leve et aktivt liv og delta i samfunnet.
- I ergoterapi brukes aktiviteter direkte i behandling og opptrening, og indirekte ved å tilrettelegge for gjøremål gjennom tilpasning av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler.
- Norsk Ergoterapeutforbund er fagorganisasjonen for ergoterapeutene og er medlem av Unio og Verdensforbundet for ergoterapeuter (WFOT).
– Etterspør tjenesten!
Det er tidlig å si om brukerne av ergoterapitilbud merker noen positiv konsekvens av loven.
– Men det positive er at de nå har rett til ergoterapitilbud i sin kommune. Så jeg oppfordrer lesere som har behov, til å etterspørre tjenesten i sin kommune.
– Forventer dere at flere vil bli ergoterapeuter etter at tjenesten ble lovpålagt i kommunene?
– Vi forventer det, og vi er tydelige på at det må utdannes flere framover, svarer Skyer.
Forbundet ser at de små utkantkommunene strever med å rekruttere, og at det også er en utfordring at kommunene ikke alltid utlyser en hel stilling.
Behov for flere
Tove Holst Skyer mener det er nødvendig med flere ergoterapeuter, både på grunn av demografiske utfordringer og fordi det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist.
Det må komme et paradigmeskifte, fordi det er større søkelys på bærekraftige helse- og velferdstjenester, som forebygger og forhindrer behovene for de mer ressurskrevende tjenestene.
– Det må komme et paradigmeskifte, fordi det er større søkelys på bærekraftige helse- og velferdstjenester, som forebygger og forhindrer behovene for de mer ressurskrevende tjenestene. Ergoterapeuter gir støtte så folk klarer seg selv. SSB sine framskrivninger bekrefter forventet økning i etterspørselen av ergoterapeuter med 60 prosent fram mot 2035, påpeker hun.
Det er et nøkternt tall. SSB har også et høyere og et lavere framskrivningsalternativ.
Forebygging og rehabilitering
– Regionreformen gir færre kommuner. Likevel er det ikke satt noen antall brukere per ergoterapeut. Hvilke konsekvenser har regionreformen for ergoterapitilbudet til den enkelte?
– Det må gi et økt press på de tjenestene som finnes. Arealet blir større uten at tilbudet i mange tilfeller er forsterket. Det medfører jo lengre ventetid. Vi opplever at grunnbemanningen er for dårlig, fordi svært mange opererer med ventelister. Erfaringene fra pandemien har vist oss at funksjon går tapt mens innbyggerne venter på tjenester. Det er kjempeviktig å følge med på om de får tjenester til rett tid framover.
Forbundslederen påpeker at det er færre ergoterapeuter per 10 000 innbyggere i Norge enn i Sverige og Danmark, men at antall sykepleiere er større i Norge enn i nabolandene.
– Det sier noe om hvordan tjenestene er organisert. Derfor argumenter vi for et paradigmeskifte. Vi mener sykepleiermangelen ikke bare kan løses med flere sykepleiere, men med mer forebyggende og rehabiliterende innsats.
Les også: FLERTALL SIER NEI TIL LOVPÅLAGT LOGOPED
Flere studerer ergoterapi
Det ser ikke ut som det er rekrutteringen det skal stå på. I 2020 var det 11 prosent flere søkere til ergoterapistudiene enn året før.
– Vi har jobbet systematisk i mange år ved å synliggjøre yrket og behovet, og vi har vært mer synlige i mediebildet. Dette er absolutt en hyggelig utvikling, konkluderer Tove Holst Skyer, som også kan glede seg over medlemsvekst i forbundet.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
