Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

De to overrekker rapporten til stortingspresidenten.
NIMs styreleder Marit Berger Røsland og direktør Adele Matheson Mestad overleverer årsmeldingen til Stortingspresident Masud Gharahkhani. (Foto: Peter Mydske, Stortinget)

Menneskeretts-kritikk mot utviklingshemmedes soningsforhold

Norges institusjon for menneskerettigheter fremmer krav om lovendringer for utviklingshemmede i fengsel

Handikapnytt
Publisert 29.03.2023 11:08

(NTB og Handikapnytt:) – Selv om menneskerettighetene har et sterkt vern i Norge, viser NIMs årsmelding for 2022 likevel at det finnes en rekke utfordringer, sier direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad til NTB.

Onsdag overrakte NIMs styreleder Marit Berger Røsland og Matheson Mestad årsmeldingen for 2022 til Stortingets presidentskap.

Årsmeldingen fra institusjonen inneholdt anbefalinger til Stortinget om blant annet Fosen-saken, soningsforhold i norske fengsler og tydeliggjøring av kommunenes ansvar.

Turbulent år for rettsstaten

Formålet med årsmeldingen er å gi stortingsrepresentantene en god oversikt over utviklingen på menneskerettighetsfeltet, slik at de kan styrke ivaretakelsen av menneskerettighetene, forklarer Mestad.

– 2022 har vært et turbulent år på flere områder. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har ført mange mennesker på flukt, også til Norge. Flere saker om justismord har satt tilliten til rettsstaten på prøve, og angrepet under Oslo Pride skapte frykt og uro. I slike tider er det viktig å minne om menneskerettighetenes grunnleggende funksjon og betydning, sier Røsland.

– Må bedre soningsforholdene

NIM mener at myndighetene bør redegjøre og foreta seg lovendringer når det gjelder soningsforholdene til utviklingshemmede i norske fengsler.

– Det bør foreslås regler om hvordan utviklingshemmede i norske fengsler skal kartlegges, og hvordan soningen skal tilrettelegges for denne gruppen.

Ifølge årsmeldingen har studier funnet ut at omtrent ti prosent av innsatte i norske fengsler har kognitive vansker, og at i mange av tilfellene er ikke Kriminalomsorgen kjent med dette.

– Regler og retningslinjer for hvilke soningsforhold som egner seg, og for kartlegging av funksjonsnivå, er mangelfulle, forklarer Mestad.

Mangler i tjenestetilbudet

Det er ikke bare i fengsel at personer med utviklingshemning risikerer å få rettighetene sine krenket, ifølge NIM.

Flere rapporter viser at det er mangler i tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming, skriver NIM og viser til Sivilombudet som har påpekt at det kan være risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling i flere boliger.

Ytringsfrihet og CRPD

I årsrapporten viser NIM til at situasjonen i Norge er alvorlig når det gjelder funksjonshemmedes ytringsfrihet og mulighet til å delta i offentligheten. 

NIM minner også om sin anbefaling om at FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne blir tatt inn i menneskerettsloven. 

«En inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil gi funksjonshemmede en svært viktig anerkjennelse av deres menneskerettigheter, og bidra til at konvensjonen får større synlighet og gjennomslagskraft», heter det i årsrapporten.

NIM gjentar også kritikken av norsk vergemålslovgivning og mener fortsatt at det er behov
for å innføre et system for beslutningsstøtte, slik CRPD forutsetter.

Kommunene har et stort ansvar

Direktøren i NIM påpeker at kommunene har et selvstendig ansvar for å sikre menneskerettighetene. Høyesterett har fastslått at kommunene også kan saksøkes direkte for brudd på menneskerettighetene.

– Kommunene er førstelinjen til innbyggerne, og har for eksempel inngripende myndighet til å fatte vedtak om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren, eller beslutte å flytte et barn ut av en familie i barnevernssaker, forklarer Mestad.

Dette krever at rammevilkårene for ivaretakelse av dette ansvaret er til stede, mener Mestad.

– Dette krever en tilrettelegging fra staten sin side, i tillegg til innsatsen fra kommunene selv. Kommunene må settes i stand til å ivareta det ansvaret de har, økonomisk og organisatorisk. Mange saker viser at ikke alle kommuner er godt nok rustet i dag.

Vil slå ned på hets og hatefulle ytringer

Stortinget bør be regjeringen om å iverksette langsiktige og systematiske tiltak for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer og hets mot nasjonale minoriteter, mener NIM.

– Det bør settes inn tiltak mot all hetsen minoriteter mottar. Det er derfor viktig å sikre en likebehandling om alle saker som omhandler hets og hatefulle ytringer.

Hatefulle ytringer og hets er et samfunnsproblem og en menneskerettighets-utfordring som kan bidra til både økte fordommer og hat i samfunnet, og til at enkeltpersoner kvier seg for å delta i den offentlige debatten, slik at viktige stemmer uteblir, står det i årsmeldingen til NIM.

– Det er viktig at vi setter inn systematiske tiltak for de fem nasjonale minoritetene vi har her til lands, for å få en stopper for hetsen de opplever. Alle fortjener og bør kunne ytre seg uten å være redd for hets, og det gjelder selvsagt også urfolk og nasjonale minoriteter.

(©NTB)


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.