Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Offeret har rett på tilrettelagt avhør – men ikke den mistenkte
Nytt doktorgradsarbeid skal undersøke om menneskerettighetene blir ivaretatt godt nok når funksjonshemmede er mistenkt i straffesaker.
Justismordet på Fritz Moen. Baneheia-saken. Fjell-saken, der den utviklingshemmede mistenkte ble dømt for drap etter 60 timer i avhør uten advokat eller hjelpeverge.
Nina Christine Dahl ramser opp eksempler på hvordan mistenkte som har vansker med å kommunisere i avhør, er blitt dømt selv om de aldri skulle blitt det.
Nå skal hun ta doktorgraden på rettighetene til funksjonshemmede som mistenkes i straffesaker.
Menneskerettigheter
– Målet mitt er å identifisere hvordan menneskerettigheter for mistenkte ivaretas i straffesaker, sier Dahl.
Hun vil gjerne bidra til tilpasninger når mistenkte møter politiet.
Til daglig er Nina Christine Dahl seniorrådgiver i Bufdir. Tidligere har hun både skrevet masteroppgave og vært redaktør for bok om hvordan rettssystemet møter funksjonshemmede som blir mistenkte for noe straffbart.
Nå har hun fått støtte fra Forskningsrådet til å ta doktorgraden på temaet.
– I dette prosjektet ønsker jeg å utvide målgruppen. Det er ikke bare de med diagnosen utviklingshemning som vil oppleve dette som vanskelig. Jeg ønsker å utvide forståelsen av hvem som kan ha behov, slår hun fast.
Skjuler vanskene
Både i Norge og internasjonalt mangler det forskning på hvordan personer med funksjonsnedsettelse opplever møtet med politiet.
– Vi kan se på dem som særlig risikoutsatt. Så er de også mistenkte, og det kan gjøre at de har en dobbel sårbarhet i seg, sier Dahl.
Det stiller store krav til politiet i avhør, men det stiller også strenge etiske krav til forskningen hennes. Hun vil intervjue funksjonshemmede mistenkte så tidlig som mulig i etterforskningen, rett etter at de har vært i kontakt med politiet. Da er opplevelsene ferske.
– Det andre jeg ønsker å gjøre, er å snakke med politiet om hvilke vurderinger de gjør når de møter personer som de opplever at det kan være vanskelig å kommunisere med, sier hun. Det er ikke alltid åpenbart hvem som sliter med kommunikasjonen. Mange av dem det gjelder, har gjort det til en stor oppgave i livet sitt nettopp å skjule de vanskene de har.
Vi kan se på dem som særlig risikoutsatt. Så er de også mistenkte, og det kan gjøre at de har en dobbel sårbarhet i seg.
FORSKER: Nina Christine Dahl har fått støtte til å ta doktorgraden på menneskerettighetene til mistenkte i straffesaker. (Foto: Privat)
Forskjeller
– Politiet er veldig opptatt av å lære mer, understreker Dahl.
Hun underviser på Politihøgskolen. Der kommer det snart en ny videreutdanning om avhør av mistenkte barn, unge og personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Dermed vil forskningen bidra til kunnskap om hva slags tilpasninger som trengs.
Nina Christine Dahl ser et klart paradoks i rettighetene i straffesaker:
– Hvis du har diagnosen utviklingshemning og er utsatt for lovbrudd, har du rett til tilrettelagte avhør ved Statens barnehus. Hvis den samme personen er mistenkt i en straffesak, gjelder ikke de samme rettighetene. Her har vi et klart skille, sier hun.
I Stortinget
Nå kommer spørsmålet også opp i Stortinget. Cato Brunvand Ellingsen og Kathy Lie (SV) vil be regjeringen foreslå regler og rutiner som sikrer at personer med utviklingshemning som er mistenkt for lovbrudd, blir identifisert og får bedre tilrettelagte politiavhør.
Ellingsen er fagsjef i Stiftelsen Sor når han ikke møter på Stortinget som vararepresentant. Nina Christine Dahl har også arbeidet for stiftelsen, som tidligere het Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemning.
Politiet mangler metode
Politiet ser frem til å få på plass bedre rutiner i saker der mistenkte har funksjonsnedsettelser.
– Politiet har i dag ingen metode for å avdekke om en person har kognitive vansker, sier politiinspektør Anne Siv Åvitsland i Politidirektoratet.
Politiet har i dag ingen metode for å avdekke om en person har kognitive vansker.
Hun forteller at det finnes eksempler på en slik metode blant annet i helsevesenet, men den er ikke tilpasset for bruk i politiet. Derfor er hun glad for at Politihøgskolen har en doktorgradsstipendiat som skal arbeide nettopp med dette.
Trent i å håndtere folk
Hun understreker at politiet generelt er trent i å håndtere personer. I det ligger det å skaffe seg en oversikt og å møte folk på en skikkelig måte. Men i en tilspisset situasjon kan det være ekstra vanskelig å skille mellom hva som skyldes for eksempel rusbruk, aggresjon, opprør eller sårbarhet.
– Politiet ser likevel frem til å få mer kunnskap om hvordan vi kan bli bedre på å møte personer med utviklingshemning. Det aller viktigste er å sikre at avhøret gjennomføres på en lovlig måte. Avhører skal sikre at den mistenkte får forklart rettigheter og plikter på en måte som forstås, sier Åvitsland.
– Det er viktig av menneskerettslige hensyn, men også viktig dersom politiet skal kunne benytte avhøret som bevis i domstolen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
