Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Jon Henrik poserer foran redaksjonsloakt
RULLENDE KONTOR: Jon Henrik Larsen er nesten alltid på jobb. Bygget bak er bolig og redaksjonslokale. Bobilen er innredet som et rullende kontor. (Alle foto: Alf Ove Hansen)

«Mr. Salangen-Nyheter» kjemper for BPA – og livsverket sitt

Jon Henrik Larsen skaper fellesskap og trygge rom med Salangen-Nyheter og Miki-senteret. Han vet selv godt hvordan det er å stå på utsiden, og vil ikke dit igjen.

Av Ann-Mari Gregersen
Publisert 06.12.2019 09:23

Sjøvegan, Salangen kommune i Troms i november: I redaksjonslokalet til Salangen-Nyheter er det redaktøren som skal intervjues.

– Hvordan har det vært å vokse opp i Salangen?

– Jeg har mange gode barndomsminner. Mye frihet med natur, skog og min nærmeste kompis rett ved.

– Nå skal du ikke lage en solskinnshistorie ut av det, Jon Henrik. Din beste venn sviktet deg da det gjaldt. Du ba hele klassen til bursdag, men ingen kom, sier mor Johanne Eline Driveklepp, som har tatt turen ned til redaksjonen og gjerne vil være med på intervjuet.

– Jaja. Det er jo sant, men vi trenger jo ikke trekke frem det negative!

Radio ble redningsplanken

Nettopp det positive har Jon Henrik Larsen gjort til sitt varemerke.

Som redaktør, eier og primus motor i Salangen-Nyheter er han nesten hele døgnet på jakt etter den lille, gode historien som forteller hva som skjer i kommunen i Troms med noen tusen innbyggere.

De to diskuterer ved skrivebordet.

REDAKSJONEN: Dagens nettavis skal fylles med nyheter, og Aleksander Walør får siste innspill fra sjefen.

Vi sitter i en stor bygning i det lille sentrumet. Øverste etasje er boligen han bor i med forloveden Marita og hunden Snipp.

En trapp ned, og så er han i kjernen i redaksjonslokalet med møterom, flere pulter og et innspillingslokale for blant annet radioreklame.

I kjelleretasjen er det fullt utstyrt radiolokale, hvor kveldens nattsending skal foregå.

– Du fikk tidlig interessen for radio og medieverden?

– Jaja, men den historien har jo blitt fortalt mange ganger. Også i TV3-serien om Salangen-Nyheter sist år.

– Joda, men det er gjerne ikke alle som har fått det med seg, så da er det jo greit å repetere litt?

– OK, jeg var med på skoleradioen allerede på barneskolen.

– Den kom som en redningsplanke for deg, sier mora. Vi fikk deg ikke på skolen om morgenen. Så kom en lærer med et forslag om radio.

– På ungdomsskolen fortsatte jeg med radio, og tok da også inn andre elever som ble utstøtt i hverdagen eller følte at de ikke hadde en tilhørighet. Radioen ble som en magnet.

Folk trodde han gikk på stoff

Jon Henrik forteller at han egentlig alltid har hatt en iboende lyst til å gjøre noe for andre mennesker. Selv vet han hva mobbing kan gjøre med et menneske.

Det var ikke før han selv fikk autismespekter-diagnosen som 18-åring at ting falt på plass. Familien bestemte seg for å gå ut i media med hva han slet med.

– Før det trodde alle at jeg gikk på stoff. Jeg har nemlig alltid trengt lite søvn, er aktiv, senser andre og er observant. Mange har sagt at på grunn av autismen, så kan jeg ikke fungere i arbeidslivet. Men det er jo nettopp disse egenskapene som gjør at jeg klarer det veldig godt!

Mange har sagt at på grunn av autismen, så kan jeg ikke fungere i arbeidslivet. Men det er jo nettopp disse egenskapene som gjør at jeg klarer det veldig godt!

«Jeg ringer biskopen nå, har sendt bildene til deg.»

«Flott, da er det bare å starte formiddagen.»

Jon Henrik og journalist Aleksander Walør tar en prat om dagen videre. Han har nemlig flere han skal få i arbeid i dag. Radio, livestreaming av hendelser og vanlige reportasjer skal påbegynnes.

Noen ganger er også Jon Henrik TV 2s utsendte i Troms.

Panikk? Ikke denne mannen

Sindre Bertin Pedersen har også kommet inn døra. Han har vært med i radiogruppa lenge, men får nå sin første programlederjobb med erfarne Harald Hellum på kveldens nattsending.

– Vi er tre personer som står for det meste, og så har vi gode støttespillere. Harald er sjuende far i huset. Dere må bli med ned og se på radiostudioet, sier Jon Henrik smilende og tar med både oss, Harald og Sindre ned en etasje.

– Jeg er litt spent, men gleder meg. Samholdet i radiogruppa er virkelig bra. Jon Henrik gjør virkelig så mye bra for mange av oss, sier Sindre.

Jon Henrik rikker i studio.

NATTSENDING: Hver fredag er det musikk og dagsaktuelle temaer fra klokken 23 på FM-nettet i store deler av Troms. Harald Hellum og Sindre Bertin Pedersen skal i ilden denne kvelden.

– Nattsendingen på fredag fra klokka 23.00, og bingoen på onsdager er populær. Vi sender på FM helt mot Narvik i nord og Harstad i sør, forteller Jon Henrik mens han setter seg ved teknikkbordet.

– Det ser ganske overveldende ut, det der?

– Jeg stortrives med å være her, og ekstra artig er det når ting går galt. Da får gjerne de andre panikk, mens jeg ser løsninger på løsninger og blir helt rolig!

Jon Henrik er en superoptimist, men selv han har fått noen tunge beskjeder i 2019 etter mange år med fremgang.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

VTA og BPA

Vi spoler litt tilbake. I 2006 opprettet Nav en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) i Salangen-Nyheter for Jon Henrik, som er 100 prosent uføretrygdet. Det var da et enkeltpersonforetak eid av Larsen selv.

I vedtaket står det at en brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i regi av kommunen skal «bistå i forhold til jobb med nettavisa og ulike arbeidsoppgaver i heimen».

I 2019 trådte et nytt vedtak i kraft. BPA-timene ble redusert fra 26 til 15, og det ble besluttet at assistenten bare kan hjelpe Larsen hjemme, ikke på arbeidsplassen.

De 11 timene som er tatt bort, er dem han har brukt for å ha BPA med på jobb. Det ble et stort medieoppstyr av det rundt valgkampen i høst. Kjente politikere støttet ham, men så ble det stille.

Helt til advokat Olav Lægreid i Advisio ble involvert. Han er den som uttaler seg om sakens videre gang.

– Kommunen trakk seg fra videre dialog i november. Vi kommer derfor til å sende varsel om søksmål til Fylkesmannen, og søksmål blir trolig reist i desember. Bakgrunnen er at Larsen er fratatt sin BPA, i strid med så vel lov, forskrift og forarbeider etter norsk rett. Vi vil også bruke FNs menneskerettighetskonvensjon, blant annet artikkel 19 og 27 som har bestemmelser om rettigheter til å drive egen næring. Dette kan bli en prinsippsak som går helt til Høyesterett. 

Diskusjon i redaksjonslokalene.

ISOLASJON: Are Apeland (t.v.) er imponert over jobben Jon Henrik gjør. – Han har bidratt til arbeidstrening for så mange som har vært isolert eller ikke har hatt troen på seg selv.

De to i redaksjonslokalene.

KONTROLL: Harald Hellum (t.v.) er den som holder kontroll på kvitteringer og annet, nå som Jon Henrik er uten BPA på jobb. Her forbereder han nattens radiosending med Sindre Bertin Pedersen.

Må ha assistent på jobb

– For meg er det viktig å ha en assistent med på jobb. En assistent sørger for at hverdagen min er trygg, tilrettelagt og organisert samt at personen er min sosiale tolk. Skal jeg være en ressurs for samfunnet, er det helt nødvendig. Jeg trenger ikke BPA i så stor grad hjemme, jeg kan pusse tennene mine selv.

Kolleger mener Jon Henrik jobber veldig mye, og det er ikke tvil om at det er han som er Mister Salangen-Nyheter.

– Det er mitt hjertebarn. Jeg sammenligner det med en båt. Jeg styrer båten, men trenger hjelp til koordinatene. Nå om dagen er det mora mi og Harald som loser meg bort fra skjærene i sjøen.

Får folk ut av ensomheten

Harald Hellum sitter ved en pult og sorterer kvitteringer og fakturaer. Den tidligere personalkonsulenten i Forsvaret er vant til å ha orden i rekkene, men er klar på at dette ikke er en varig løsning.

– Det ville vært tungt dersom han måtte legge ned Salangen-Nyheter. Nå er det venner og støttespillere som stiller opp, holder styr på papirene og forsøker å finne en løsning. Jon Henrik har som alle sine svakheter, men det han får til, får han virkelig til. Jeg skjemmes på vegne av kommunen. Lokalsamfunnet har heller ikke skjønt hva han driver på med.

Inn på kontoret har også Are Apeland kommet. Harald trenger assistanse til kveldens sending, og Are har fått ansvaret for musikkquizen. Han har fulgt Jon Henrik siden han var 12.

– Her har jeg det kjempebra, jeg kan bidra med noe. Jon Henrik har bidratt til at så mange som ikke har hatt troen på seg selv eller har vært isolert, har fått arbeidstrening her. Jeg har sett nytten folk har hatt å være her fra første rad, forteller han.

I 2016 startet Jon Henrik også Miki-sentret. Det er et lavterskeltilbud der alle skal kunne bidra i arbeidslivet uansett utgangspunkt, funksjonsnedsettelse eller språkutfordringer. De bruker media som arbeidsverktøy ut fra den enkeltes ståsted.

– Jeg ønsker å skape et tilbud for dem veldig få andre ser, alle som skjuler seg bak statistikk, alle som ikke har noe å gå til i hverdagen. Som kanskje bare trenger litt opplæring, litt hjelp eller et puff til å komme ut i eller tilbake til arbeidslivet.

Jeg ønsker å skape et tilbud for dem veldig få andre ser, alle som skjuler seg bak statistikk, alle som ikke har noe å gå til i hverdagen. Som kanskje bare trenger litt opplæring, litt hjelp eller et puff til å komme ut i eller tilbake til arbeidslivet.

En trapp og en båt

I 16 år har redaksjonslokalet hatt mange innom, alt og alle styrt med myndig hånd av Jon Henrik. Så også i dag:

– Are og Aleksander, dere må spille inn en radioreklame som vi nettopp har fått solgt. Den må være ferdig til jeg kommer tilbake! Jeg stikker ut en tur for å se hva som skjer.

Vi blir med Jon Henrik ut på jobb. Kameraet, et avansert Canon EOS R, er med. Og i Volvoen starter jakten på dagens nyheter.

Han stopper etter bare fire minutter. En båt losser av grus. Bilen parkeres, han tar noen bilder og er tilbake. Dagens første sak er i boks, for nå er grusen til vinterveiene på plass.

Like etterpå stopper han ved det gamle rådhuset, men det er ikke den vakre, men falleferdige bygningen som skal foreviges. Det er trappen ved det nedlagte bankbygget som er viktig. Hvorfor? Den er blitt restaurert.

Vips, så er to saker klare.

Tilbake i redaksjonen er reklamen spilt inn, og bilder skal lastes inn. Vi får likevel klemt inn noen spørsmål. Som hvordan han slapper av?

Jon Henrik fotograferer lastebilen med grusen ute på kaia.

NYHET: En båt losser grus. Det betyr at veiene i kommunen bare kan bli glatte, for hjelpen er sikret. En naturlig sak for nettavisen.

Jon Henrik bak rattet i bilden.

MIL ETTER MIL: Bilen er en like stor følgesvenn som kameraet. I 2019 ble det over 60.000 kjørte kilometer. Salangen-Nyheter dekker nemlig også de to nabokommunene.

Gjenkjennbar «The Good Doctor»

– Du slapper vel aldri av? undrer mor.

– Joda, du er jo ikke alltid der, kommer det lett humrende, før Jon Henrik fortsetter:

– Jeg liker å se film, og så følger jeg med på den høytfungerende, autistiske legen i TV  2-serien «The Good Doctor». Jeg kjenner meg veldig igjen i tankesettet der. Som han, får også jeg opp tankebobler og ser hvordan ting «snakker» sammen. Vi er ikke helt like. Han er ikke glad i kroppskontakt, men det er jeg. For meg gir fysisk kontakt noe. Det gjør at jeg blir forstått.

Mor bidrar med små, justerende setninger til Jon Henrik. De har et godt forhold, småerter og forstår hverandre godt.

– Hele livet har vi hatt det bra, han har alltid vært flink til å ta vare på meg. Ei stund fikk jeg blomster og konfekt, helt til Marita kom, sier hun og ler hjertelig.

Best med bryllup etter mange år

Det er mange år siden de to traff hverandre, og også flere år siden paret ble forlovet. Men det å gifte seg, har Jon Henrik noen klare tanker om.

– Det er ikke viktig, de giftegreiene. Klarer du ikke å ha et forpliktende forhold uten å være gift, er ikke det et godt grunnlag.

– Det kan kanskje ha noe med at faren din og jeg ble skilt? skyter mor inn.

– Joda … Jeg tenker at et bryllup kan være kronen på verket når en har vært sammen i mange år, for å feire at en har klart det så lenge.

Alvor og latter kjennetegner Jon Henriks liv i 2019. Saken mot kommunen plager ham mer enn noen vet. For i det siste har også Jon Henrik merket at vinden har snudd litt på hjemmebane.

Fra å være populær, virker det som endel synes det blir litt mye. Oppslag i riksmedia, tv-serie, besøk av kjente folk, invitasjoner til spennende arrangement og meldinger fra Bono i U2.

Når han og andre fra Salangen-Nyheter er ute av kommunen, er mottakelsen en helt annen.

– Har du vurdert å flytte?

– Jeg har faktisk fått tilbud fra to andre kommuner i Troms om å flytte dit, og der kan jeg få BPA også med meg på jobb. Det er ikke umulig, men det sitter langt inne.

For Jon Henrik er egentlig lokalpatriot tvers igjennom.

– Hver gang jeg forteller hvor vanskelig kommunen er, skjærer det i patriothjertet mitt. De har jo tidligere vært min største støttespiller. Bedriften min har jo bidratt med millioner i skatteinntekter. Hva er det, satt opp mot noen timer til BPA i uka?

Jon Henrik med kameraet

ALLTID BEREDT: Jon Henrik Larsen er redaktør i Salangen-Nyheter, og kameraet er alltid med.

***

Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 06/19.

Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.

Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.