Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Nå rakner systemet
Vi har lenge vært plagsomme, nå er vi fullstendig rettighetsløse, skriver Hege Tegler i dette debattinnlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Det er lett å bli berørt av enkeltskjebnene som dukker opp i media – historier om familier som sliter med å få den hjelpen de trenger, om barn som ikke får de tjenestene og støtten de har krav på. Når vi ser disse hjerteskjærende historiene enkeltvis, vekker de sympati. Men det er først når vi setter dem sammen, når vi ser det store bildet, at vi forstår hva som virkelig skjer: Et system som rakner. Et system som svikter.
Mange av oss foreldre har gått alle de riktige kanalene. Vi har engasjert oss i politikken, vi har deltatt når kommunen inviterer til brukermedvirkning, vi har satt oss inn i lovverk, vi har brettet opp ermene og kjempet for tjenester rundt barna våre.
Vi har grått, vi har sovet lite, vi har skrevet søknader, skrevet anker og klaget til statsforvalteren.
Det holder ikke lenger.
Vi har lenge vært plagsomme, nå er vi fullstendig rettighetsløse.
Vi ser at barna våre tvangsplasseres utenfor hjemmet sitt, vi opplever å bli fratatt vergemål for at vi ikke lengre skal ha innsyn, vi erfarer at barna våre ikke blir tatt på alvor av utdanningssystemet, og vi er vitne til at mennesker vi er glade i, blir isolert.
For du vet de menneskene du kanskje omtaler som «de svakeste i samfunnet»?
For noen av oss er de barna våre, vår bror eller vår søster. De er ikke svake fordi de har valgt det. De er blitt plassert i en situasjon der systemet som skulle støtte dem, har blitt deres største motstander. I dette spillet er det økonomi og budsjetter som ser ut til å telle mest, ikke menneskene som rammes.
Men hvis noen er svake, betyr det at noen andre er sterke. Og i dag trenger vi at de sterke reiser seg. At de som har makt, ressurser og posisjon, handler. For det kan ikke lenger være foreldres ensomme kamp å kjempe for det som burde være selvsagt – et rettferdig og fungerende system som tar vare på de mest sårbare.
Når det er systemet som svikter, kan vi ikke forvente at enkeltskjebner skal bære hele kampbyrden.
Hva skjer når de nærmeste sliter seg ut i kampen mot et system som er designet for å fungere, men som ikke gjør det? For hver gang foreldre blir tvunget til å ta den tunge kampen alene, svikter vi som samfunn. Det er ikke bare deres ansvar. Det er vårt felles ansvar. Det er på tide at flere tar sin del av kampen.
Til dere som sitter med makt, ressurser og mulighet til å påvirke: Dere kan ikke lenger lukke øynene. For vi vet at dere ser, men spørsmålet er: Hva vil dere gjøre?
Av: Hege Tegler,
mor og markedssjef for Prima Assistanse
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
