Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Når BPA blir en hammer
MENINGER: Jeg syns det er trist at jeg ofte har opplevd diskriminering fra andre funksjonshemmede som mener at de vet bedre enn oss hva som er riktige valg for vår familie, skriver Hege Tegler i dette innlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Når man jobber eller kjemper for funksjonshemmedes likestilling, må vi anerkjenne andre minoriteters lignende kamp.
Andre minoriteter kan være skeive, transpersoner, etniske minoriteter osv.
Men for oss funksjonshemmede handler det også om å greie å se hverandre og våre ulike behov og ønsker. Vi er mange ulike minoriteter i gruppen funksjonshemmede.
Jeg syns det er en farlig vei å gå når man stadig omtaler funksjonshemmede som Norges største minoritet, og tar seg friheten til å snakke på vegne alle oss som faller innenfor denne kategorien.
Jeg mener det er farlig fordi mange ikke anerkjenner og respekterer de ulike perspektivene i likestillingskampen. Innenfor gruppen funksjonshemmede er det mange ulike perspektiver, behov og veier frem til likestilling – alle veiene fører til Rom (likestilling) men veiene kan være veldig ulike. Men ingen av veiene er feil.
Jeg selv har ADHD, min datter har CP og en kompis av meg er utviklingshemmet. Vi har alle helt ulike behov for tilrettelegging i hverdagen og må ta helt ulike valg for å oppnå frie liv.
Det er skummelt at noen snakker på vegne av alle oss og samtidig tar utgangspunkt i sin egen navlebeskuelse av virkeligheten når man skal sette rammevilkår for likestillingen.
Vi funksjonshemmede blir ofte vår egen verste fiende for vi glemmer dialogen med hverandre.
Det er skummelt at noen snakker på vegne av alle oss og samtidig tar utgangspunkt i sin egen navlebeskuelse av virkeligheten når man skal sette rammevilkår for likestillingen.
Mine meninger og tanker på hva min likestilling skal være, kan ikke gå på bekostning av en annens frihet. Vi må løfte blikket og se på hvilke strukturer er til hinder for at alle skal ta del i samfunnet, altså alle – ikke bare noen funksjonshemmede.
Og når politikere får hundre ulike perspektiver på de samme sakene, er det vanskelig å finne løsninger som gir alle like muligheter.
For meg er det revnende likegyldig om det er en kommunal saksbehandler eller en interesseorganisasjon som mener de har definisjonsmakt over vårt liv og vår likestilling.
Vi må bli enige om at likestilling handler om valgfrihet. Valgfrihet til å gjøre ulike valg. Og valgene må ligge hos individene selv.
Men valgfriheten må selvfølgelig være reell, først da kan vi snakke om likestilling. Og den blir først reell når man har fått en endring innen skolesystem, boligmarkedet, arbeidsmarkedet, transport, tilgang på tjenester osv.
Med dette premisset for likestilling vil jeg også snakke om BPA. Vi lever selv med BPA, og jeg kan med hånden på hjertet si at for oss ville ikke noe annet tjenestetilbud kunne måle seg med det.
Vi har enkle helsetjenester – som sondemat og medisiner – bakt inn i ordningen vår, utført av assistenter som i perioder gjør en bedre jobb enn meg som mamma.
Likestillingsverktøyet BPA er som et multiverktøy. Det kan i ulike hender ha ulike funksjoner uten at det ene er rett og det andre er feil.
Mange kaller BPA for et likestillingsverktøy, og det mener jeg er helt riktig.
Men det er ikke som en hammer. En hammer har en konkret funksjon og en bruksmåte – slå en spiker inn i veggen. BPA er så mye mer enn det.
Likestillingsverktøyet BPA er som et multiverktøy. Det kan i ulike hender ha ulike funksjoner uten at det ene er rett og det andre er feil.
Noen trenger helsetjenester inn i ordningen, noen vil ha behov for fagutdanning i assistentstaben sin, noen vil ha behov for en assistent som kan bli med i bystyresalen fordi man er lokalpolitiker.
Noen funksjonshemmede er friske, andre har helsemessige utfordringer som er vanskelig å skille fra assistansebehovet. Men alle bør ha krav og rett til likestilling.
I desember i fjor leverte et utvalg en offentlig utredning om fremtidens BPA.
Problemet med utredningen og dissensen er at man på mange måter har definert BPA som en hammer, og glemmer behovene til andre enn noen utvalgte.
Og vi blir nok engang vår egen verste fiende, som må krangle internt om hvem som skal få være med og ikke.
Vi blir nok engang vår egen verste fiende, som må krangle internt om hvem som skal få være med og ikke.
La oss ikke begrense hverandre, men sammen skape strukturer og muligheter som gjør at folk får ta reelle valg i egne liv. Og at det valget kan ikke begrenses av at noen ikke trenger helsetjenester eller ikke, som et eksempel.
Det vil alltid være behov for en variasjon av tjenester og tilbud, fordi vi er mangfoldige og har ulike behov. Den viktigste kampen er at valget skal ligge hos de enkelte. Ikke hos de som har behov for å mene på vegne av andre hele tiden.
Jeg syns det er trist at jeg ofte har opplevd diskriminering fra andre funksjonshemmede som mener at de vet bedre enn oss hva som er riktige valg for vår familie. Det kan være en like stor belastning som samfunnets barrierer som vi alle er så kjent med.
Hege Tegler
Drammen
***
Presisering, 31.01.2022 kl. 12.35: Handikapnytt gjør oppmerksom på at artikkelforfatteren er ansatt som markedssjef hos BPA-leverandøren Prima Assistanse, men skriver som privatperson.
***
Oppdatering, 02.02.2022: Forbundsleder i Norges Handikapforbund og medlem i BPA-utvalget Tove Linnea Brandvik har skrevet et svar på innlegget. Les det her: NÅ STARTER DEBATTEN OM FREMTIDENS BPA
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til handikapnytt@nhf.no.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
