Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Norge har ideene – utlandet får pengene
Norske oppstartsbedrifter står i kø for å hjelpe funksjonshemmede med nye oppfinnelser. Men Nav-milliardene til å kjøpe inn hjelpemidler, går stort sett til utlandet.
Innovasjon Norge har ingen oversikt i det hele tatt. Nav er kjent med at det «foregår noe» utvikling og produksjon av hjelpemidler i Norge.
Det offentlige Norge er begrenset både med godord og penger til de mange gründerne som lager helt nye hjelpemidler til funksjonshemmede.
Det er mange som skaper nye hjelpemidler, nemlig. Lenger ned i denne saken finner du en oversikt noen av de norske firmaene som utvikler nye hjelpemidler og andre produkter som er nyttige for folk med funksjonsnedsettelser.
– Vi ser en god del produktdesign og nyskaping som ser fantastisk ut og som har banet nye veier, sier Jannicke Hølen.
Hun er seniorrådgiver i Doga – Design og arkitektur Norge – og leder programmet «Innovasjon for alle».
Vi ser en god del produktdesign og nyskaping som ser fantastisk ut og som har banet nye veier.
Milliarder ut
Når Nav skal kjøpe inn hjelpemidler, når likevel ikke de norske gründerne opp.
– Nav kjøpte inn hjelpemidler for cirka 7,2 milliarder kroner i 2021. Vi er kjent med at det foregår noe utvikling, produksjon og sammenstilling i Norge, men de fleste hjelpemidlene Nav kjøper, er produsert utenfor Norge.
Det uttaler seksjonssjef Christian Lupke. Nav ønsker ikke å snakke om saken, men sender i stedet uttalelser fra Lupke i en e-post fra kommunikasjonsavdelingen. Dermed har ikke Handikapnytt fått mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål.
Lupke slår likevel fast at norske gründere og norsk industri har «høy kompetanse og god innsikt i brukerbehov».
– Vi ser eksempler på nyvinninger og at det utvikles hjelpemidler i Norge, uttaler han.
Ingen oversikt
Innovasjon Norge støtter norsk næringsliv med mange milliarder til utvikling og innovasjon hvert år.
Selskapet kan likevel ikke gi et eneste eksempel på hjelpemiddelprodusenter, og heller ikke si noe generelt om sektoren.
I statistikken er det ikke mulig å lese seg frem til hvilke bedrifter som arbeider med hjelpemidler.
Kommunikasjonsavdelingen i Innovasjon Norge gir Handikapnytt beskjed om at ingen i selskapet vil eller kan si noe om innovasjon med tanke på funksjonshemmede.
Den som har de gode eksemplene, er Jannicke Hølen i Doga. Hun snakker om inkluderende design: Produkter som et mangfold av mennesker kan ta i bruk og som du er stolt av å bruke. Produkter som andre snur seg etter, av de riktige årsakene.
KULATOR: Movu Mobility står bak et alternativ til rullatoren. (Illustrasjon: Movu Mobility)
Rullator-utfordrer
Hølen trekker frem Movu Mobility som et godt eksempel. Det norske selskapet har høstet støtte og heder for en utfordrer til den tradisjonelle rullatoren.
– Rullatoren er forbundet med mye stigma. Vi er kjent med yngre funksjonshemmede som heller sitter hjemme enn å bruke rullator. Eldre bruker den ikke fordi de ikke vil se ut som «eldre». Dessuten gir rullatoren feil kroppsholdning, og den er vanskelig å styre. Movu Mobility bidrar til å endre dette, sier Hølen.
Hun roser også piggekjelkene fra Spike.
– Du må ikke ha en funksjonsnedsettelse for å bruke dem, og de finnes både for barmark og for snø. Her er det mange år med fokusert produktutvikling og innsikt fra brukere koblet med fantastisk designkompetanse som har gjort at de er blitt funksjonelle, praktiske og vakre.
Et tredje eksempel er sparkesykkelen Krabat Runner, som er laget slik at du kan være den kuleste i gata selv om du har en funksjonsnedsettelse, ifølge Jannicke Hølen.
(Artikkelen fortsetter under.)
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Vanskelig med Nav
Hun sier at det ikke alltid er like lett å sørge for innovasjon når du først og fremst trenger Nav som kunde.
– Det er ikke så lett å jobbe med innovasjon hvis du ikke vet om du vinner anbudet igjen om fire år, fastslår Hølen.
Det er ikke så lett å jobbe med innovasjon hvis du ikke vet om du vinner anbudet igjen om fire år.
Hun understreker likevel at både Spike og Krabat har rost samarbeidet med Nav.
BERGET: Gründer Iacob Mathiesen startet Otivio for å lage en trykkstøvel som blant annet har berget beina til flere som ellers hadde måttet amputere. (Arkivfoto: Georg Matisen)
Christian Lupke i Nav bekrefter at det ikke er lov til å legge vekt på at et hjelpemiddel er norskprodusert. Det sørger EØS- og WTO-reglene for.
– Vi er internasjonalt forpliktet til å følge fremgangsmåten for offentlige anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere skal likebehandle leverandører uavhengig av geografisk tilknytning, skriver han til Handikapnytt.
Dermed kan Nav heller ikke veilede hjelpemiddelgründerne. Lupke henviser den som prøver å skape noe nytt, til generell informasjon på nettsidene til Nav.
1800 leverandører
– I tillegg drifter og eier Nav en hjelpemiddeldatabase hvor alle leverandører kan informere om egne produkter, uavhengig av om de kan gis via det offentlige eller om brukeren selv må dekke utgiftene, forteller han.
– I visse tilfeller kan også Nav hjelpemiddelsentraler bidra til produktutvikling og funksjonelle forbedringer av hjelpemidler gjennom sin kunnskap om brukerbehov og erfaringer med eksisterende løsninger, informerer Christian Lupke.
I 2021 kjøpte Nav inn hjelpemidler fra cirka 1800 ulike leverandører.
– Det viser at svært mange leverandører gis mulighet til å selge hjelpemidler til Nav, skriver seksjonssjefen.
Hjelpemiddelgründerne
Her er noen av de mange innovative bedriftene som utvikler nye hjelpemidler og andre produkter som er spesielt nyttige for folk med funksjonsnedsettelser.
Tallene for omsetning og underskudd før skatt er fra regnskapet for 2020. Selskapene som det ikke er tatt med regnskapstall for, er stiftet etter 1. januar 2021.
- Assitech, Trondheim. Lager trappeassistenten Assistep – et ganghjelpemiddel for trapper. Daglig leder og deleier Halvor Wold. Omsetning 7,1 millioner kroner. Underskudd 1,2 millioner kroner.
- Bano, Sandane. Lager vendbare toaletter og annen baderomsinnredning. Daglig leder Frode Lindvik. Omsetning 145,9 millioner kroner. Overskudd 18,8 millioner kroner.
- Dele Health Tec, Oslo. Lager teknologi som oppdager fall, og ønsker også å forutsi og forebygge fall. Daglig leder Carine Zeier. Omsetning 0,3 millioner kroner. Underskudd 14,0 millioner kroner.
- Exero Technologies, Lysaker. Lager piggekjelken Spike. Daglig leder og deleier Bendik Fon. Omsetning 3,6 millioner kroner. Underskudd 0,4 millioner kroner.
- Independence Gear, Oslo. Lager Dignum, som hjelper med tarmtømming og annen personlig pleie, og Spectum, til å inspisere huden og unngå trykksår. Daglig leder Lillian Juliane Fjeld. Omsetning 0,9 millioner kroner. Underskudd 1,2 millioner kroner.
- Krabat, Hvalstad. Lager blant annet stolene Jockey og Sheriff, gå- og sparkesykkelen Runner, flytehjelpemiddelet Pirat og krabbehjelpemiddelet Pilot. Avdelingsleder Kristine Westby. Omsetning (i hele Hepro-konsernet) 251,6 millioner kroner. Overskudd 27,0 millioner kroner.
- Made for Movement, Skien. Lager gå- og stå-hjelpemidlene Innowalk, Hibbot og NF-Walker. Daglig leder og deleier Birger Tufte Johansen. Omsetning 62,0 millioner kroner. Overskudd 7,6 millioner kroner.
- Movu Mobility, Hosle. Lager ganghjelpemiddelet Movu. Daglig leder og hovedeier Øyvind Gedde. Omsetning 0,2 millioner kroner. Underskudd 0,2 millioner kroner.
- NHD (Nordisk Helse Design), Hønefoss. Lager elektriske rullestoler, rullatorer, svømmehjelpemiddelet I-swim og hjelpemidler til rehabilitering og løfting. Daglig leder Øyvind Braseth. Omsetning 27,4 millioner kroner. Underskudd 2,9 millioner kroner.
- Otivio, Oslo. Lager trykkstøvelen Flowox for å øke blodstrømmen til pasienter med trykksår eller tette blodårer. Daglig leder Andreas Mollatt. Omsetning 7,8 millioner kroner. Underskudd 20,9 millioner kroner.
- Retyre, Ski. Lager utskiftbare dekk med borrelås til rullestoler. Daglig leder og hovedeier Paul Magne Amundsen. Omsetning 6,9 millioner kroner. Overskudd 0,3 millioner kroner.
- Smartgroup, Moss. Lager den trådløse bremsen Smart Brake, til blant annet rullestoler. Daglig leder og hovedeier Morten Hansen Østli. Omsetning 2,3 millioner kroner. Underskudd 2,6 millioner kroner.
- Vilje Bionics, Oslo. Lager eksoskjelett – utvendig skjelett med motor – som assisterer bevegelser i skulder, albue, håndledd og hånd. Daglig leder og deleier Saeid Hosseini.
***
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 02/22.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.
