Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Klipp og utdrag fra ulike skjemaer og skjermbilder satt sammen.
FEIL YTELSE: Arbeidsavklaringspenger framstår ikke som rett ordning for unge funksjonshemmede, ifølge ny forskning. Dette er en montasje med utdrag fra skjemaer som man møter på Navs hjemmesider om man er mottaker av ytelsen.

Ny forskning: Unge funksjonshemmede går på Nav-ordning som ikke passer

Arbeidsavklaringspenger (AAP) framstår ikke som rett ytelse for unge med funksjonsnedsettelse. Det er konklusjonen i en fersk vitenskapelig artikkel fra NTNU Samfunnsforskning.

Av Marte Indiane Laache Stakkestad
Publisert 24.06.2020 10:58

Navs tilbud til unge med funksjonsnedsettelser ikke er godt nok, og det er store forskjeller på hvordan unge med funksjonsnedsettelser opplever å være inne i lange forløp på Nav for å få avklart egen arbeidsevne.

Dette kommer fram i forskningsmaterialet som presenteres i publikasjonen: «Unge med funksjonsnedsettelser i lange forløp på NAV».

– Mange opplever at perioden på arbeidsavklaringspenger er for kortsiktig. Den har ikke det rommet for tid som mange trenger, sier forskeren ved NTNU Samfunnsforskning som har skrevet artikkelen, Sigrid Elise Wik, til Handikapnytt.

I artikkelen konkluderer hun med at arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke fremstår som rett ytelse for gruppen.

For dårlig oppfølging

Wik har studert innholdet i arbeidsavklaringsløpet for dem som kan krysse av for både «ung» og «har funksjonsnedsettelser».

Sigrid Elise Wik gjennomførte en kvalitativ undersøkelse der unge med funksjonsnedsettelser ble intervjua om sine erfaringer med Nav og arbeidsavklaringssystemet.

Undersøkelsene ble gjort i to runder med ett års mellomrom.

– Flere av informantene opplevde at veilederen ikke var tett nok på, og de følte at oppfølgingen ble for dårlig, forklarer Wik.

Portrett av Sigrid Elise Wik.

GIR IKKE ROM: – Mange opplever at perioden på arbeidsavklaringspenger er for kortsiktig. Den har ikke det rommet for tid som mange trenger, sier forsker Sigrid Elise Wik. (Foto: NTNU Samfunnsforskning)

Må kunne mye

I en pressemelding som ble sendt ut i forbindelse med offentliggjøringa av den vitenskapelige artikkelen, vises det til tall som sier at en nesten 60 prosent av mennesker med funksjonsnedsettelse i alderen 20-39 år både har et ønske om, og tro på, at det vil være mulig for dem å jobbe.

Til Handikapnytt påpeker Wik at ansatte i Nav må kunne mye om alle mulige tiltak, ulike utdanninger og det norske jobbmarkedet.

I tillegg må de i utgangspunktet kunne mye om ulike diagnoser og funksjonsnedsettelser for å bistå denne gruppen på best mulig måte.

– Det kan derfor være hensiktsmessig å hente inn fagfolk som har en annen kompetanse, sier Wik.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)
  • AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent.
  • Hjelpen fra Nav kan bestå av arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging.
  • Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss mulighet for at arbeidsevnen din kan bli bedre gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra Nav.
  • Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP. Du kan som hovedregel ikke få AAP i mer enn tre år.
  • Kilde: nav.no

Mye usikkerhet

Undersøkelsene viste at mange av informantene hadde problemer med egen helse, og at de opplevde mye usikkerhet med tanke på framtida.

Man kommer på en måte ikke ordentlig i gang med livet så lenge ting er uavklart.

– Man er ikke ung så lenge. Hvis det går med mye tid til avklaring har man kanskje ikke fått den utdannelsen eller kjøpt den boligen. Kanskje har man heller ikke turt å få barn. Man kommer på en måte ikke ordentlig i gang med livet så lenge ting er uavklart, forklarer Wik til Handikapnytt. 

Er prisgitt veilederen

Undersøkelsene viste også at veilederen hadde mye å si for hvordan informantene opplevde tida med arbeidsavklaring.

– Hvordan de opplevde samarbeidet varierte veldig. For noen var Nav en viktig medspiller. For andre var det mange bytter som gjorde at de på en måte måtte begynne på nytt flere ganger, sier Wik.

– De som hadde hatt den samme veilederen gjennom flere år fikk det på enkelte områder enklere enn de som opplevde hyppige bytter, legger hun til. 

Les også: UNGE FÅR ARBEIDSEVNEN SIN VURDERT UTEN AT DE VET DET SELV

Feilaktig uførestønad

I pressemeldinga pekes det også på at man ved å korte ned på stønadsperioden til unge med funksjonsnedsettelser risikerer å sette dem i en sårbar situasjon.

Noen opplever å miste arbeidsavklaringspengene før de er friske nok til å jobbe eller opparbeide seg nødvendig kompetanse. Samtidig risikerer man at unge får innvilga uførestønad selv om de kanskje kunne kommet ut i arbeid hvis de fikk mer tid på seg.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.